blyttia - Universitetet i Oslo

BLYTTIA 

NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT 

JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY 

2/2002 ÅRGANG 60 ISSN 0006-5269 

http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/

2 

1 

vi 

BLYTTIAGALLERIET 

Sonja Eide 

Erling Michelsens vei 14E, 1061 Oslo 

Purpurkarse Braya purpurascens 

Vi har fått oversendt tre bilder av 

purpurkarse fra NBF-medlem Sonja 

Eide i Oslo. Hun er en av de mange 

amatørbotanikere som tråler land 

og strand for å se så mange arter 

som mulig, og tar bilder. 

Purpurkarse har såvidt vites ikke 

tidligere vært avbildet i Blyttia, og 

i det hele tatt er det nok svært få 

som har sett arten og enda færre 

som har fotografert den her i 

gamlelandet (den er forøvrig en 

relativt vanlig svalbardsplante). 

Derfor håper vi dette har interesse 

for Blyttias lesere. 

Planta er fotografet på sin eneste 

norske lokalitet, Magerøya i FI 

Nordkapp kommune, på 

hovedforekomsten på fjellet 

Duken. Det var Harry Andersson 

som fortalte Sonja hvor planta sto. 

Etter fire timer med systematisk 

siksakk-tråling av området (i 

ganske fuktig vær!) fant hun 

planta. Det var både eksemplarer i 

blomst og med skulper.

Blyttia 60(2), 2002 

BLYTTIA 

NORSK 

BOTANISK 

FORENINGS 

TIDSSKRIFT 

Redaktør: Jan Wesenberg 

I redaksjonen: Trond Grøstad, Klaus Høiland, Tor H. 

Melseth, Finn Wischmann 

Engelskspråklig konsulent: Paul Shimmings 

Postadresse: Blyttia, Botanisk museum, NHM, postboks 

1172, 0318 Oslo 

Telefon: 22 85 17 01; 90 88 86 83 

Faks: 22 85 18 35; merk førstesida «BLYTTIA» 

E-mail: blyttia@nhm.uio.no 

Hjemmeside: http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/ 

blyttia/ 

Blyttia er grunnlagt i 1943, og har sitt navn etter to sentrale 

norske botanikere på 1800-tallet, Mathias Numsen 

Blytt (1789-1862) og Axel Blytt (1843-1898). 

© Norsk Botanisk Forening. ISSN 0006-5269. Sats: Blyttiaredaksjonen. 

Trykk og ferdiggjøring: Øyvind Glomvik AS, 

postboks 179, 1801 Askim. 

Ettertrykk fra Blyttia er tillatt såfremt kilde oppgis. Ved 

ettertrykk av enkeltbilder og tegninger må det innhentes 

tillatelse fra fotograf/tegner på forhånd. 

Norsk Botanisk Forening 

Adresser/telefon: som Blyttia, 

se ovenfor. 

Org.nummer: 879 582 342. 

Kontonummer: 0531 0373852. 

Medlemskap: NBF har medlemskap 

med Blyttia (A-medlemskap) eller uten 

Blyttia (B-medlem). Innmelding skjer til 

den grunnorganisasjonen en sokner til, 

eller til NBF sentralt. Nærmere opplysninger 

om medlemskap og kontingent finnes på NBFs 

nettsider, eller kan fås hos grunnorganisasjonen. 

Grunnorganisasjonenes adresser: 

Nordnorsk Botanisk Forening: Postboks 1179, 9262 

Tromsø. NBF – Trøndelagsavdelingen: Vitenskapsmuseet, 

Institutt for naturhistorie, Erling Skakkes gt. 47A, 

7491 Trondheim. NBF – Vestlandsavdelingen: v/sekretæren, 

Botanisk institutt, Allégt. 41, 5007 Bergen. Sunnhordland 

Botaniske Forening: v/ Anders Haug, Høgskolen 

Stord/Haugesund, 5414 Stord. NBF – Rogalandsavdelingen: 

Styrk Lote, Vinkelvn. 1, 4340 Bryne. NBF – 

Sørlandsavdelingen: Agder naturmuseum og botaniske 

hage, Postboks 1018 Lundsiden, 4687 Kristiansand. 

Telemark Botaniske Forening: Postboks 25 Stridsklev, 

3904 Porsgrunn. Larvik Botaniske Forening: v/ 

Trond Grøstad, Eikelundvn. 8, 3290 Stavern. Buskerud 

Botaniske Forening: v/ Thore Ryghseter, Nersetterveien 

10, 3053 Steinberg. NBF – Østlandsavdelingen: 

Botanisk museum, NHM, postboks 1172 Blindern, 0318 

Oslo. Østfold Botaniske Forening: v/Jan Ingar Båtvik, 

Tomb, 1640 Råde. 

I DETTE NUMMER: 

Dette Blyttia-heftet er blitt tykt, og årsaken til det 

er at vi her har samlet alle ekskursjonsreferater 

fra 2001. Utover det har redaktøren forsøkt å presse 

inn så mye «vanlig» stoff som mulig, og her er 

hva vi har fått til: 

Grensebygda Engerdal 

i Hedmark, kjent blant botanikere 

som en del av 

«den store sparagmittørkenen», 

huser litt av hvert av 

interessante plantelokaliteter. 

Leif Galten går på s. 

81 «i den gamle mesters 

fotspor». Den gamle mester 

er i denne sammenheng 

Henrik Lauritz Sørensen 

(1842-1903), han med Sørensens 

flora, som i 1865 

gjorde en reise i denne 

«eneste Egn i Christiania 

Stift, som ikke var bereist af norske Botanikere.» Galten 

tar oss med på en tur til Sørensens lokaliteter, og byr på 

både gjenfunn og nyfunn. 

«Samle mer, da vel!» er 

Oddvar Pedersens avslutningsreplikk 

i artikkelen om de 

offentlige herbariene på s. 

103. Våre sju offentlige herbarier 

inneholder til sammen 

ca 1,5 millioner karplantebelegg 

fra Norge. Det foregår 

nå en intens dataregistrering 

av herbariene, og pr. nå er ca 45 % av de norske beleggene 

dataregistrert. Oddvar Pedersen går igjennom 

status for hvert fylke, med godt dokumenterte kommuner 

og «hvite flekker» innen hvert fylke. Vi får også oversikter 

over mye samlete arter, og slike som er alt for lite samlet. 

Artikkelen gir en pekepinn på hvor innsats er spesielt 

påkrevet. 

Brunlanes, nå i Larvik kommune, 

har en lang og mangfoldig 

kyst. Ikke alle deler av 

denne kysten har vært like 

godt undersøkt, og plutselig 

kan en bli klar over noen riktige 

perler. Roger Halvorsen 

og Trond Grøstad beskriver 

på s. 117 et slikt område, 

Kinnhalvøya, med en rekke 

interessante funn, kronet av 

vår femte lokalitet av rødlistearten 

flytegro samt tre andre 

rødlistearter. 

65

NORSK BOTANISK FORENING 

Norsk Botanisk Forening 

Årsmelding 2001 

Hovedstyret har for 2001 bestått av: Even Woldstad 

Hanssen, leder, Bjørn-Petter Løfall, nestleder, Rune Aae, 

kasserer, Svein Imsland, sekretær og Mats Nettelblad, 

styremedlem. Varamedlemmer har vært Øystein Ruden 

og Anne Bjune. Revisorer: Olav Moe og Einar Østmoe. 

Valgkomité har vært: Jorunn Marie Haugen, Trond Grøstad, 

Styrk Lote og Odd Winge. Representant i SABIMA 

har vært Astrid Skrindo som ble avløst av Heidi Solstad 

månedsskiftet mars/april 2001. 

Styret har avholdt ett ordinært styremøte, i tillegg til 

diskusjoner på skandinavisk botanikkmøte. Flere saker 

er behandlet per e-post. 

Leder, nestleder og daglig leder (ansatt) har hatt 

hyppig kontakt og løpende diskusjon, behandling av saker. 

Daglig leder og kasser har løpende kontakt om regnskapet 

som er blitt ført av kasserer. Det er lagt opp en prosess 

med at daglig leder skal ta over den daglige føringen av 

regnskapsbilag. 

Daglig leder har deltatt på møte med den nye miljøvernministeren 

(Børge Brende) 16.11. Leder har representert 

SABIMA med innlegg på kurs i biologisk mangfold 

på Direktoratet for Naturforvaltning 26.-27.11. 

Botanikkdager i Salten 2001 

Botanikkdagene (som NBF vil arrangere annethvert år) 

ble arrangert i Salten i Nordland 22. –27. juli. Ansvarlige 

for arrangementet var Mats Nettelbladt og Salten Naturlag. 

Det var 30 deltagere og rike botaniske opplevelser. 

Nordisk botanikkmøte 

NBF har tatt initiativ til en bedre kontakt mellom de botaniske 

foreningene i Norden. Derfor arrangerte vi nordisk 

botanikkmøte i Oslo/Vestby 15.-16. september. Tre personer 

fra ledelsen i Svensk Botanisk Forening og tre fra 

Dansk Botanisk Forening møttes sammen med fem personer 

fra NBF. Det ble utvekslet en rekke erfaringer, 

arrangert ekskursjon til Hovedøya, luftet muligheten for 

å arrangere «Villblomstenes dag» i alle tre land samtidig. 

Det var enighet om å møtes i Danmark august/september 

2002. 

Villblomstenes dag 

Hovedstyret har etter en runde med grunnorganisasjonene 

fått aksept for å arrangere «Villblomstenes dag» 9. 

juni 2002. Dette blir felles med Danmark og Sverige. Nestleder 

Bjørn Petter Løfall har tatt på seg å være koordinator 

for arrangementet. 

Floravokterne 

Det er blitt utarbeidet en prosjektskisse for et «floravokteri». 

Det har blitt sendt diverse søknader om økonomiske 

midler i den forbindelse, men fortsatt er det ingen avklaringer. 

Politiske saker 

Det har blitt levert høringsuttalelser på flere sentrale saker 

både direkte og gjennom SABIMA. NBF engasjerte seg i 

kommunedelplan for Raje, Kongsberg, Buskerud og fikk 

forhindret at det skulle åpnes for hyttebygging i et viktig 

vokseområde for orkideen søstermarihånd. 

Artsvern av planter har vært etterlyst overfor Direktoratet 

for Naturforvaltning. Ifølge DN skal saken opp i 

statsråd med det første. Vi har fulgt arbeidet med 

opprettelsen av en ArtDatabank for Norge. NBF har uttalt 

seg om grunnlaget for Biomangfoldlovutvalgets arbeid, 

og i sentral høring for verneplan for elveos og havstrand 

i Møre og Romsdal. 

Medlemsstatus 

NBF har pr. 26.12.2001 1348 hovedmedlemskap (a-, b-, 

livsvarige og æresmedlemmer). Dette tallet inkluderer 110 

nytegnete medlemskap i 2001. Avgangen fra 2000 har 

vært 152 medlemmer eller mindre (tallene er usikre for 

én av grunnorganisasjonene). Avgangen er i alt vesentlig 

ubetalt kontingent, ikke eksplisitte utmeldinger. Derfor 

gjemmer det seg sannsynligvis en god del kontingentsommel 

i disse tallene. 

Internett-presentasjon 

NBFs internett-sider blir kontinuerlig utviklet og oppdatert 

av vår daglige leder. Det har blitt lagt ut en interaktiv 

kryssliste for norske karplanter, men bruken har foreløpig 

vært begrenset. 

Blyttia 

Blyttia er utgitt med 4 hefter i 2001. Utgivelsene har tidsmessig 

vært i rute. NBF har hatt redaktør (Jan Wesenberg) 

ansatt i 50% stilling. 

Daglig leder 

NBF har i 2001 hatt daglig leder (Jan Wesenberg) ansatt 

i 30 % stilling. Daglig leder har administrert medlemsarkiv, 

administrert post og NBFs konti, arbeidet med NBFs internett-sider 

og stått for daglig kontakt med medlemmer og 

interesserte. I tillegg har han solgt Flora Nordica blant 

våre medlemmer. 

Botanikkdagene 2001 

Salten Naturlag og jeg som leder hadde tatt på oss den 

store oppgaven å gjennomføre Hovedekskursjonen 2001 

eller Botanikkdagene i Salten som vi også kalte arrangementet. 

Det ble gjennomført i tida 22. til 27. juli i et hovedsakelig 

strålende vær, som dessverre ikke Land-skytterstevnet 

kunne nyte av uka etter... Deltakerantallet var 32 

og alderen 25-80! 

En av deltakerne, Bjørn-Petter Løfall, hadde fått dispensasjon 

fra fylkesmannen i Nordland for å samle lav i 

de verneområda vi skulle besøke. Hans viktigste funn er 

gjengitt i teksten. 

Dag 1 hadde vi det første stoppet på Rønvikleira, 

industriområdet med Nordlandsbanens absolutte nordende. 

Hva passet bedre enn å se se på det store bestandet 

av jernbaneplanten småtorskemunn Chaenorhinum 

minus, som her har sin nordiske nordgrense. Så dro vi 

fra Bodø ut på Nordsia til kjente plantelokaliteter som 

Ausvika og Mjelle, det «sangomsuste». Her fikk vi se ei 

rekke orkideer, ikke minst flueblom Ophrys insectifera, 

som her vokser nesten på nordgrensa. Begge stedene 

er svært kalkrike, noe som floraen kunne vise. Et sted er 

hele gangvegen dekt av den ellers sjeldne fjellplanten 

rabbetust Kobresia myosuroides, kanskje en bra erstatter 

for tungras og tunrapp, i alle fall tåler den åpenbart 

tråkk godt! Av andre planter vi såg var den karakteristiske 

nordnorske varieteten av bleikvier Salix hastata var. vegeta 

i et tett halvmeterhøgt kratt. Den er lett gjenkjennelig på 

66 Blyttia 60(2), 2002

de sterkt forstørra 

øreblada. 

På ettermiddagen 

tok vi hurtigbåten til 

Arnøyene på ytterkysten 

av Gildeskål. 

Her ble vi skysset til 

Krokholmen, mer kjent 

som Salmon Island, et 

jappested der de 

holder laks i avstengte sund som de pengesterke gjestene 

kan fiske opp. Vi hadde en spesialavtale! De gamle 

husa var nennsomt pusset opp, og vi ble servert en 

delikat laksemiddag. For å holde kulturlandskapet under 

kontroll hadde man skaffet noen sauer som hadde et 

svare strev med å holde all agressiv vegetasjon nede. 

Vi botaniserte på store deler av øya og fant f. eks. 

hårsvæve Hieracium pilosella, som er sjelden på disse 

kanter. Vi noterte oss også ørevier Salix aurita med en 

av dens nordligste forekomster. 

Dag 2 startet vi med tur på Sørarnøy som har en del 

interessante arter, men er ikke godt undersøkt. Her fikk vi 

sakkyndig ledelse av Åse Bøilestad Breivik, Gildeskåls 

lokale botaniker. Hun kunne vise fram ekstremrikmyrer 

med engmarihand og enger med storblåfjær Polygala 

vulgaris og hjertegras Briza media, som begge sterkt 

nærmer seg sine nordgrenser. Også her ble det funnet 

hårsvæve. 

Både her og på Mjelle var det rike forekomster med 

kalkmessinglav Xanthoria sorediata. 

Så stilte kommunen opp med legekyssbåten som tok 

oss over til fastlandet og Inndyrsområdet med sin rike 

orkidéflora med marisko, flueblom og vårmarihand. Vi 

vasset også i ulike typer marihender Dactylorhiza spp. 

som voldte oss en del eksamineringsvansker. Vi kunne 

bare innstemme i den svenske professorens ord: Hur 

sjutton ska jag kunna bestämma dom här när dom inte 

har bestämt sig själva ännu». Evolusjonen i et nøtteskall! 

Artig var å merke seg den vanligste starren, blåstarr 

Carex flacca, som lenger nord bare har små enkeltforekomster 

Dag 3 fikk vi på båtskyss inn gjennom den storslagne 

Beiarfjorden, som i sin innerste del kantes av det stupbratte 

marmorfjellet Seglfjell. Her skulle vi først besøke et 

av de største naturreservata innafor Verneplanen for 

rike lauvskoger i Nordland. Først gikk vi sammen med 

grunneieren, tidligere miljøvernleder i Beiarn, over Tverviknakkan 

med særs verdifull kalkfuruskog der vi såg 

skredarve Arenaria norvegica. Da vi krysset grenseelva 

fant en av deltakerne en tidligere ukjent forekomst av 

den for Nordland endemiske kransalgen sjøglattkrans 

Tolypella normaniana. I Arstadlia kunne vi bivåne verdens 

nordligste almeforekomst Ulmus glabra og ei rekke 

andre sjeldne arter som legesteinfrø Lithospermum officinale, 

lodneperikum Hypericum hirsutum, krossved Viburnum 

opulus og myske Galium odoratum. Orkideen 

fuglereir Neottia nidus-avis hadde dessverre gjemt seg 

i den tette høgstaudevegetasjonen (om den nå var kommet 

opp dette året), men i en blandingspopulasjon av breiflangre 

Epipactis helleborine og rødflangre E. atroru- 

Blyttia 60(2), 2002 


bens sto også noen hybrideksemplar. 

Etter noen timer fritt denne ekstremt varme dagen 

kunne vi så på fallende flo dra til Leirvika, foreslått reservat 

i Kystverneplanen. Dette er den største gjenværende 

estuariestrandenga i fylket og ligger strategisk ved utløpet 

av den store Beiarelva som nå er berga fra videre kraftutbygging. 

Området har vært mest kjent som beitelokalitet 

for alskens sjøfugler, men føden deres skulle vise seg å 

ikke være mindre verdifull. Det var nettopp her som den 

store 1800-tallsbotanikeren Johannes Norman fant den 

bittelille endemiske sjøglattkransen, som til forskjell fra 

de fleste andre kransalger trives i brakkvann. Det står 

stor respekt av Normans teft, ved at han for det første i 

det hele tatt fikk øye på planten, såg at det var en kransalge 

hørende til slekta Tolypella, og attpåtil at det måtte 

være en ny art for vitenskapen! Takket være den lommekjente 

grunneieren kunne vi gå rett på den. Ellers er 

Leirvika voksested for ei rekke interessante starrarter: 

pøylestarr Carex mackenziei, grusstarr C. glareosa, 

spraglestarr, ishavsstarr C. subspathacea og saltstarr 

C. vacillans. 

Etter innkvartering ulike steder tok oss dag 3 en leid 

buss over til Saltdal. På vegen kunne vi i Skjerstad studere 

flotte subalpine ekstremrike bakkemyrer med lappmarihand 

Dactylorhiza lapponica og fjelltettegras Pinguicula 

alpina. På Saltdalssida stoppet vi ved ei lita myr med 

tromsøyentrøst Euphrasia hyperborea i store mengder. 

Så ankom vi da Storjord og Saltdal turistsenter. Herfra 

leder et par fine hengebruer rett over til Junkerdalsura, 

en nytt naturreservat i Barskogsplanen for Nord-Norge. 

Ved senteret kunne vi se hundesennep Descurainia sophia 

på torvtak, et sjeldent ugras i Nordland. Vi passerte 

også et par klåvedbusker Myricaria germanica, som sikkert 

er kommet inn her med sand fra Saltdalselva, der 

den forekommer hyppig. 

Den forjettete og berømte Junkerdalsura trollbinder 

alltid nye besøkere, og sjøl blir jeg aldri lei dette fantastiske 

elvejuvet med sin unike blanding av varmekjære planter 

som marisko Cypripedium calceolus og legesteinfrø med 

eksklusive fjellplanter som rosekarse Braya linearis og 

blåmjelt Astragalus norvegicus. I Storura klatret vi også 

forbi den store forekomsten av tindved Hippophaë rhamnoides 

på en av dens få innlandslokaliteter i Nordland. Vi 

såg også på den svært sjeldne hybriden mellom bringebær 

og teiebær Rubus idaeus x saxatilis, som sannsynligvis 

har kunnet oppstå fordi artene nettopp her har litt 

overlappende blomstringstider. 

Etter den ganske tøffe marsjen gjennom ura skulle 

det bli enda mer utfordrende for dem som hadde krefter 

til overs – og det hadde de aller fleste. Fra Solvågli gikk vi 

nærmest rett opp to kilometer mot Solvågtind, på en godt 

tråkka sti heldigvis, men likevel... Da vi fikk øye på Solvågvatnet, 

fikk vi også lønn for strevet: Her fant vi en 

stor forekomst av den eksklusive grønlandsstarren Carex 

scirpoidea! I hele Eurasia fins den bare her rundt Solvågtind 

og et område sør for Narvik. 

Det ble mye fotografering i den sista kveldssola før 

vi ruslet ned til en forsinka, men velfortjent middag på 

turistsenteret. På vegen hit kunne vi studere den fantastiske 

utsikta ned i ura fra mellomriksvegen. I den stupbratte 

67


sandskråninga blomstret et stort antall fjellvalmuer Papaver 

agg. radicatum. Dessverre, og hvorfor det? Ingen 

av dem er nemlig kommet hit «av egen fri vilje», men er 

sådd ut av en lokal hagedyrker. Svensken Erik Ljungstrand 

kunne ved klatring i 1997 konstatere at det er ikke mindre 

enn fem valmuetaksa som vokser her: svartisvalmue P. 

r. ssp. subglobosum, tromsvalmue P. r. ssp. hyperboreum, 

dovrevalmue P. r. ssp. ovatilobum, urvalmue P. r. 

ssp. relictum og sibirvalmue P. nudicaule. I tillegg kunne 

vi observere en bergjunker Saxifraga paniculata som 

heller ikke skal være der. 

I Junkerdalsura var det en rik makrolavflora med bl.a. 

pulverdogglav Physconia enteroxantha, som synes å 

være sjelden i Nordland. Ved siden av denne ble leppedogglav 

P. perisidiosa også samlet, sannsynligvis som 

ny for Nordland fylke. Det morsomme er at denne ble 

samlet bare 50 m fra statuen av Søren Christian Sommerfelt, 

prost i Saltdal rundt 1820 og den første som systematisk 

samlet sopp og lav i Norge. Ellers kan nevnes 

funn av fertil frynsenever Peltigera elisabethae, som 

også synes å være sparsomt forekommende i Nordland. 

Dag 4 begynte med en lengre transportetappe til Sulitjelma. 

Underveis gjorde vi et par stopp. 

Først ved en stor elveør ved Røkland der vi først 

fant en del artige ting i en bakevje. Her vokste linmjølke 

Epilobium davuricum, som egentlig ikke er sjelden i 

Salten, men kan være vrien å bestemme. Der sto også 

fine eksemplar av polarkarse Cardamine pratensis ssp. 

polemonioides og knoppsildre Saxifraga cernua. På øyra 

vokste det ganske tett av den karakteristiske blågrønne 

klåveden, som har en sterkt splittet utbredelse i Skandinavia. 

Der var også et 60-talls kraftige planter av fjellvalmue. 

Det kunne teoretisk være tromsvalmue, som var kommet 

ned Saltdalselva som frø eller småplanter, men det er 

dessverre igjen snakk om utsådde planter. Underarten 

er dovrevalmue, om det da ikke er litt urvalmue i den 

også... Forekomsten er for øvrig angitt i Flora Nordica 2 

med prikk som innført i nordre Nordland. 

I Sulitjelma hadde vi tillatelse til å kjøre anleggsvegen 

mot Balvatnet og sparte dermed lang gang-avstand. Vi 

gikk vestover opp Skoddefjellet eller Rostnevárri på samisk. 

Det store botaniske trekkplasteret her er noen av 

kjerneforekomstene til bergjunkeren, eller silverbräckan 

som den svenske samefamilien Blind så poetisk kaller 

den. «Vår» plante betraktes ofte som en egen underart 

Saxifraga paniculata ssp. laestadii efter Lars Levi Læstadius, 

som oppdaget den på østsida av Balvatnet i 

1825. Skoddefjellet ligger innafor Junkerdalen-Balvatnet 

plantefredningsområde som planlegges som nasjonalpark. 

Skoddefjellet innfridde absolutt våre forhåpninger. 

Et bra antall bergjunkere var nettopp kommet i blomst, og 

det var en stor opplevelse for de aller fleste deltakerne 

som ikke hadde sett arten før. 

Store areal var reinrosehei der man kan finne stort 

sett hva som helst av kravfulle fjellplanter. 

Vi fant noen tuster kantlyng Cassiope tetragona, en 

nordlig unisentrisk fjellplante som her sterkt nærmer seg 

sin norske sørgrense. En av deltakerne fant et enslig 

eksemplar av fjellmarinøkkel Botrychium boreale, som 

tilsynelatende er svært sjelden i området, noe som skyldes 

at den dukker opp helt uberegnelig. 

Rundt Skoddefjellet ble det i snøleie funnet den 

nordlige arten fjellnever Lobaria linita (kjent fra Børgefjell 

og nordover). I de rike områdene ble også liten skållav 

Solorina bispora, svampskållav S. spongiosa, kalknever 

Peltigera venosa, skjoldnever P. lepidophora og Psora 

decipiens samlet. 

Under tilbaketuren begynte det å regne skikkelig for 

første gang på hele uka. Noen valgte å gå hele vegen til 

overnattingsstedet, Jakobsbakken, og de ble temmelig 

våt. Etter en fin festmiddag hadde vi en trivelig avslutningskveld 

med plantebestemmelser og sosial omgang 

med sang og musikk. Neste morgen tok de fleste bussen 

tilbake til Bodø der vi skilte lag. 

Mats G Nettelbladt 

Nordnorsk Botanisk 

Forening 

trykker sine årsmeldinger og ekskursjonsreferater i Polarflokken. 

Trøndelagsavdelingen 


Trøndelagsavdelingen hadde per 31.12.2001 i alt 146 

medlemmer: 98 A-medlemmer, 40 B-medlemmer og 8 Cmedlemmer. 

Dette er i forhold til 2000 en økning på 21 

medlemmer (89 A-medlemmer, 24 B-medlemmer og 12 Cmedlemmer). 

Medlemskontingenten har vært kr 360 for 

A-medlemmer, kr 125 for B-medlemmer og kr 105 for Cmedlemmer. 

Abonnement på Orebladet koster kr 75. 

Styret har bestått av Kristian Hassel, leder, Sunniva 

Aagaard, kasserer, Per Arild Aarrestad, medlemsregisterfører, 

Liv S. Nilsen, sekretær, Bolette Bele, styremedlem 

og Trond Magne Storstad, styremedlem. Ekskursjonskomite: 

Anders Lyngstad, leder, Anne Molia, Elisabeth 

Sørmeland, Linda Dalen. Revisorer: Egil Ingvar Aune og 

Bodil Wilmann. Valgkomite: Marte Gjestland og Asbjørn 

Moen. Redaksjonskomité for Orebladet:Arne Jakobsen, 

redaktør, Inga Bruteig og Svein Terje Båtvik. 

Møter: I beretningsåret har det vært holdt sju medlemsmøter. 

Oppmøtet har variert fra 12 til 39, med et snitt på 

25. Dette er fire flere enn fjoråret. 

15. januar. Bolette Bele. Kulturlandskap som skoleprosjekt 

19. februar. Årsmøte. 

26. mars. Dag-Inge Øien. Populasjonsbiologi hos lappmarihand 

Dactylorhiza lapponica. 

23. april. Kristian Hassel og Marte Gjestland. Lokalfloraprosjekt 

i Trøndelag, hvordan kan det gjennomføres? 

1. oktober. Linda Dalen: Skoggrense og klimaendring. 

5. november. Arne Jakobsen: En botanisk vandring over 

Dovrefjell. 

3. desember. Asbjørn Moen: Trua vegetasjonstyper i 

Norge. 

Ekskursjoner: I beretningsperioden har Trøndelagsavdelingen 

gjennomført åtte ekskursjoner, i tillegg ble tre 

68 Blyttia 60(2), 2002

ekskursjoner avlyst på grunn av liten eller ingen påmelding. 

Antall deltakere har variert fra en til 30. 

Planlagte ekskursjoner 17. juni (barnetur), 23.-24. juni 

(helgetur til Finsås, Snåsa) og 25. august (Øvre Forra 

naturreservat, Levanger) ble avlyst. 9. juli ble det 

arrangert åpen dag på Sølendet, Røros ved Anders 

Lyngstad og Asbjørn Moen. Se forøvrig ekskursjonsreferatene. 

Annonsering 

– Det ble laget folder med ekskursjonsprogram, møteprogram 

for høsten samt innmeldingsblankett. 

– «Byen bygdene og kunnskapen» har hjulpet oss med 

annonsering av noen ekskursjoner og møter. 

Annen aktivitet 

– To nummer av Orebladet kom ut i 2001. 

– Kommuneblomster. Arbeidet med å få vedtatt kommuneblomster 

for alle kommunene i Trøndelag fortsatte i 2001. 

Per i dag har 22 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag og 23 

av 24 kommuner i Nord-Trøndelag vedtatt kommuneblomst. 

Komiteen har bestått av Sigrid Lindmo, Inger 

Gjærevoll og Tommy Prestø. 

– Åpen dag på Ringve ble arrangert 24. juni. Trond Magne 

Storstad og Sunniva Aagaard representerte foreningen 

på standen 

– Drift av nettsider. Egil I. Aune har ansvaret for dette 

– Sabima seminar: Den norske artdatabanken, 2. mars, 

Kristian Hassel deltok fra Trøndelagsavd. 

– Fortsatt forsøk på å dra igang lokalfloraprosjekt 

– Foreningen v/ Ingerid Angell-Petersen har bidratt i 

Trondheim kommune sitt arbeid med Flerbruksplan for 

markaområdene i Trondheim kommune (kulturlandskapsgruppa) 

– Foreningen v/ Trond Magne Storstad deltok på informasjonsmøtet 

om Forum for natur og friluftsliv 05.12.01 

Ekskursjonsreferater 

22. mai: Fjæreekskursjon Djupvika på Lade 

«Den grønne vinteren» var godt i gang og det regnet 

nesten hele dagen. Dette la nok en demper på oppmøtet; 

foruten lederne, en botaniker og en zoolog, møtte to personer. 

Men det var oppholdsregn i to timer, så vi fire 

hygget oss med å kikke på det som fantes i fjæra av 

alger og dyr. Kraftig vind et par dager i forveien hadde 

skyllet opp litt av hvert, og algelisten ble omfattende. Det 

meste ble bestemt i felt, men noe småtteri ble tatt med for 

sjekking i mikroskop. 

Grønnalger: vanlig grønnhinne Monostroma grevillei, 

grønnhår Ulothrix sp., havsalat Ulva lactuca, liten grønndott 

Spongomorpha aeruginosa, måsegrønske Prasiola 

stipitata, tarmgrønske Enteromorpha intestinalis. 

Brunalger: sauetang Pelvetia canaliculata, kaurtang 

Fucus spiralis, blæretang Fucus vesiculosus, grisetang 

Ascophyllum nodosum, båetang Fucus distichus ssp. 

anceps, sagtang Fucus serratus, sukkertare Laminaria 

saccharina, fingertare Laminaria digitata, perlesli Pilayella 

littoralis, tvinnesli Spongonema tomentosum, tanglo 

Elachista fucicola. 

Rødalger: fjæreblod Hildenbrandia rubra, flatrugl Phymatolithon 

lenormandii, søl Palmaria palmata, svartkluft 

Blyttia 60(2), 2002 


Furcellaria lumbricalis, vorteflik Mastocarpus stellata, 

krusflik Chondrus crispus, krusblekke Phyllophora pseudoceranoides, 

vanlig rekeklo Ceramium rubrum, smalving 

Membranoptera alata, eikeving Phycodrys rubens, 

fagerving Delesseria sanguinea, bendelsleipe Dumontia 

contorta, draugfjær Ptilota gunneri, tannskåring Odonthalia 

dentata, rødlo Bonnemaisonia hamifera, en fjærehinne-art 

som antagelig er Porphyra leucosticta. 

Den lille kiselalgen i slekten Licmophora vokste tett i 

tett på det meste, men sees først på mikroskoperingsstadiet. 

Aktivitetene på zoologisiden ble i stor grad konsentrert 

om alger, men noen dyr ble funnet under steinene i fjæra. 

Det var store mengder nyslått fjærerur både på mindre 

steiner og på svaberget. Det samme gjaldt blåskjell, mengdevis 

med nyslåtte skjell under algene lavt i fjæra. Alle 

dyrene ble bestemt så langt det lot seg gjøre i felt, deretter 

ble de sluppet ut igjen. 

Nesledyr: hydroider: Dynamena sp. og Obelia sp. 

Leddormer: mangebørstemark: posthornmark Spirorbis 

sp., Hediste diversicolor, Terebellidae indet.; fåbørstemark: 

Oligochaeta indet. 

Krepsdyr; fjærerur Semibalanus balanoides, marflo 

Gammarus sp. (Amphipoda), Idothea sp. (Isopoda), 

strandkrabbe Carcinus maenas. 

Bløtdyr: albuesnegl Patellea vulgata, skilpaddesnegl 

Acmea sp., purpursnegl Thais lapillus, vanlig strandsnegl 

Littorina littorea, blåskjell Mytilus edulis. 

Mosdyr: Membranipora membranacea. 

Fisk: tangsprell Pholis gunnellus. 

Torkild Bakken og Thyra Solem 

29. mai: Vårekskursjonen Leirfossen – Nidelva 

Den 29. mai var en solfylt og varm vårettermiddag. Vi 

møttes ved 17-tiden ved Sluppen bro for en tur langs 

Nidelva. Her går en gang- og sykkelsti like i kanten av 

elva og gir en perfekt kontakt med vatnet og den frodige 

og høgproduktive vegetasjonen. Faktum er at når man 

vandrer her kjennes det virkelig som om man er ute i 

naturen – tross at man faktisk er midt inne i byen. Vegetasjonen 

ved elva domineres av gråor, her og der med 

innslag av andre treslag. Riktig velutviklet gråor-høgurtvegetasjon 

med typiske innslag av hegg (nå i full blomst) 

og enkelte seljer passerer man her. Verdens vakreste 

bregne, strutseving Matteuccia struthiopteris hører også 

til i den typiske gråorskogen, og her står den i tette 

bestand. Her er det gode muligheter for å studere hvordan 

det urbane samfunnet har påvirket gråorvegetasjonen. 

Flere steder er elvedalen bred og åpen, og her har boligfelt 

og villahager tatt over for skogen. Men i det store og hele 

er dette fortsatt en vandring i en gråorskog i en elvedal 

som denne urbane turstien byr på. Etter ca 2,5 km når 

man den eldste kraftstasjonen i Nidelva. Dette er Leirfossen 

kraftverk som ble bygget i 1910. Den er bygd i en 

arkitekturstil typisk for tiden, hogd granitt i nasjonalromantisk 

stil. Kraftverk og jernbanestasjoner var uttrykk for 

teknologisk fremgang og framtidstro, og ga en arkitekturframtoning 

på nivå med kirker og universitet. 

Ekskursjonen samlet sju deltagere, noe som var altfor 

få. Trolig var tidspunktet ikke optimalt etter som det 

69


kolliderte med starten på Pinsa. Men det viktigste: de 

deltagerne som fant vegen hit ble ikke skuffet, snarere 

sterkt motivert for flere turer til denne oasen i byen. 

Gunilla A. Olsson og Ingar Pareliussen 

11. august: Floraen rundt Vanvikan 

Til tross for noe dårlig vær, møtte 25 studenter opp til 

denne ekskursjonen for å få frisket opp artskunnskapen 

før eksamen i emnet Botanisk artslære ved NTNU. Turen 

gikk med hurtigbåt over fjorden til Vanvikan hvor vi skulle 

se på strandvegetasjon, granskog og rik løvskog. Mens 

vi ventet på hurtigbåten observerte vi klistresvineblom 

Senecio viscosus, og da vi kom av båten i Vanvikan, sto 

åkersvineblom Senecio vulgaris og ønsket oss velkommen. 

Ettersom vi ruslet langs veien østover og ned til 

fjæra, kom vi bl.a. over strandrør Phalaris arundinacea, 

klengemaure Galium aparine, rundskolm Anthyllis vulneraria, 

kjempeslirekne Fallopia sachalinensis, stivdylle 

Sonchus asper, engknoppurt Centaurea jacea, prikkperikum 

Hypericum perforatum, krusetistel Carduus crispus 

og rosettkarse Cardamine hirsuta. Nede i fjæresteinene 

fikk vi også repetert en del alger før vi tok en velfortjent 

lunsj. Etter lunsj botaniserte vi oss forbi bl.a. 

alsikekløver Trifolium hybridum, blankmispel Cotoneaster 

lucidus og stankstorkenebb Geranium robertianum før 

vi omsider inntok den rike løvskogen nord for skolen. 

Tresjiktet var dominert av alm Ulmus glabra, hassel Corylus 

avellana og gråor Alnus incana. I feltsjiktet fant vi 

sanikel Sanicula europaea, skogsalat Mycelis muralis, 

blåveis Hepatica nobilis, firblad Paris quadrifolia, myske 

Galium odoratum, taggbregne Polystrichum lonchitis, 

hengeaks Melica nutans, lundgrønaks Brachypodium 

sylvaticum og mye mer. Etter denne «jungelvandringen» 

var de fleste mette på botaniske inntrykk, så vi vendte 

snuten langsomt, men sikkert mot hurtigbåtkaien igjen. 

På vei ned gikk vi over en våt eng hvor vi fikk repetert en 

del starr og siv, blant annet gulstarr Carex flava, harestarr 

C. ovalis, knappsiv Juncus conglomeratus og lyssiv 

J. effusus. Vi fikk repetert en god del pensumarter under 

denne ekskursjonen, men til stor frustrasjon for enkelte, 

snublet de to lederne stadig vekk over mange botaniske 

godbiter som var «ip» (ikke pensumarter). 

Lillian Hanssen og Ingar Pareliussen 

20. august: Ettermiddagstur til Damhaugen og 

Holstvollen 

Turen hadde som formål å se nærmere på engene ved 

Damhaugen og Holstvollen. En deltager møtte opp ved 

bommen i Tømmerdalen, i tillegg til turlederne. Vi gikk 

først til Damhaugen og deretter til Holstvollen, der vi tok 

oss en liten kaffepause og botaniserte til det begynte å 

bli mørkt. 

Damhaugen 

Damhaugen lå under Trolla bruk, og her bodde damvokteren. 

Plassen ble fraflyttet på 60-tallet, og det var 

noe dyr her frem til 50-tallet. Damhaugen drives nå som 

serveringssted av idrettslaget i Trolla. Idrettslaget har 

lagt mye arbeid i restaurering av husene, og har satt opp 

benker ute for å gjøre det trivelig for turgåere. Rundt 

husene blir det nå klippet med plenklipper. 

På de arealene som var klippet med plenklipper fant vi: 

engsyre Rumex acetosa, harerug Bistorta vivipara, 

engsoleie Ranunculus acris, krypsoleie Ranunculus 

repens, tepperot Potentilla erecta, marikåpe Alchemilla 

sp., enghumleblom Geum rivale, markjordbær Fragaria 

vesca, kvitkløver Trifolium repens, firkantperikum Hypericum 

maculatum, skogfiol Viola riviniana, myrfiol Viola 

palustris, øyentrøst Euphrasia sp., legeveronika Veronica 

officinalis, småengkall Rhinanthus minor, marianøkleblom 

Primula veris, smalkjempe Plantago lanceolata, blåklokke 

Campanula rotundifolia, blåknapp Sucissa pratensis, 

rødknapp Knautia arvensis, vanlig ryllik Achillea millefolium, 

aurikkelsveve Hieraceum lactucella, følblom 

Leontodon autumnalis, prestekrage Leucanthemum vulgare, 

paddesiv Juncus bufonius, kornstarr Carex panicea, 

harestarr Carex ovalis, sølvbunke Deschampsia 

cespitosa, engkvein Agrostis capillaris, svingel Festuca 

sp., finnskjegg Nardus stricta, gulaks Athoxanthum odoratum, 

engkransemose Rhytidiadelphus squarrosus 

(dominant), etasjehusmose Hylocomium splendens, 

palmemose Climacium dendroides, vanlig bjørnemose 

Polytricum commune, furumose Pleurozium schreberi. 

På de arealene som ikke var klippet med plenklipper 

fant vi noen flere arter. (Ettersom det kunne være vanskelig 

å kjenne igjen artene på det arealet som klippes er det 

sannsynlig at noen av disse artene også finnes på det 

arealet som klippes.) Her fant vi: stornesle Urtica dioica, 

rødkløver Trifolium pratense, perlevintergrønn Pyrola 

minor, blåkoll Prunella vulgaris, nyseryllik Achillea ptarmica, 

hårfrytle Luzula pilosa, engfrytle Luzula multiflora, 

bleikstarr Carex pallescens. 

På en lyngdominert bergknaus fant vi bl.a.: blåbær 

Vaccinium myrtillus, røsslyng Calluna vulgaris, smyle 

Deschampsia flexuosa, finnskjegg Nardus stricta. 

Skjøtsel og bruk av området 

Tradisjonelt har engene vært slått eller beitet, evt. en 

kombinasjon av slått og beite. Når slått og beite opphører, 

vil engene etter hvert gro igjen med kratt og skog, og 

artsinventaret vil endres. Dersom vi ønsker å bevare de 

opprinnelig engartene, må det innføres slått eller beite. 

Klipping med gressklipper vil favorisere gressartene, 

og føre til at arter som blåklokke og prestekrage etter 

hvert forsvinner. Gjødsling vil i enda større grad favorisere 

enkelte gressarter på bekostning av de andre engartene. 

Ved Damhaugen ser det ikke ut til at gressklippingen har 

ført til at arter har forsvunnet i noen særlig grad hittil. 

Dersom man nå slutter å klippe og i stedet innfører slått 

en eller to ganger i løpet av sommeren, må man regne 

med å få tilbake de fine blomsterengene som opprinnelig 

har vært her, og som vi ser utenfor de klippete arealene. 

Tidligere var blomsterenger et vanlig innslag i kulturlandskapet 

vårt. På grunn endringer i jordbruksdriften 

blir dette et stadig sjeldnere syn. Damhaugen har fortsatt 

noen små områder med like enger, til glede for de som 

går på tur her. Vi vil derfor foreslå at man prøver å 

bevare engene i stedet for å lage gressplen av deler av 

dem. For at engene skal bevares bør de slås to ganger i 

løpet av sommeren. 

Holstvollen 

Holstvollen er en gammel gård, som ble fraflyttet på 90- 

70 Blyttia 60(2), 2002

tallet. Kommunen overtok eiendommen 1972-73, med 

tanke på friluftslivet. Husdyrdriften opphørte på 60-tallet. 

Her er det relativt store arealer med gamle enger, det 

meste er gjengrodd med kratt og skog. Rundt gården er 

det likevel et nokså stort areal som er lite gjengrodd. Her 

finnes noe tørreng, og engene her er mer artsrike enn 

engene på Damhaugen. 

I tillegg til de artene vi fant på Damhaugen fant vi 

følgende: grasstjerneblom Stellaria graminea, nyresoleie 

Ranunculus auricomus, teiebær Rubus saxatilis, bringebær 

Rubus idaeus, tiriltunge Lotus corniculatus, skogstorkenebb 

Geranium sylvaticum, karve Carum carvi, 

røsslyng Calluna vulgaris, tyttebær Vaccinium vitisidaea, 

gulmaure Galium verum, kvitmaure Galium boreale, 

jonsokkoll Ajuga pyramidalis, tveskjeggveronika 

Veronica chamaedrys, kvitbladtistel Cirsium helenioides, 

løvetann Taraxacum sp., rødsvingel Festuca rubra, engrapp 

Poa pratensis, timotei Phleum pratense, einerbjørnemose 

Polytricum juniperinum. 

Trond Arnesen og Ingerid Angell-Petersen 

2. september: Vandring i Bymarka 

Tema for turen var bruk av utmarka. Turen ble arrangert 

i samarbeid med «Byen, Bygdene og kunnskapen». 

Oppmøte var på Fjellseter Kapell. Derfra gikk vi over 

Fjellsetermyra og Henriksåsen ned i Skjelbreidalen til 

Ustsætra, og tilbake igjen til Fjellseter. Været var strålende, 

og turen hadde ca 30 deltakere. 

Underveis viste Kristen Mo spor etter gammel virksomhet 

i utmarka, som jernutvinning, kullmiler, torvtak, og 

gamle veier, og fortalte levende om markas historie. Ingerid 

Angell-Petersen viste planteliv i skog og myr, og fortalte 

hvordan myrene tidligere ble brukt til slått. 

Ingerid Angell-Petersen 

9. september: Barnetur til Lianvannet 

I samarbeid med Trondhjems Turistforening har vi 

arrangert en høsttur ved Lianvannet. Med 6 barn og 6 

voksne var det dårligere deltagelse i år enn i fjor. Det 

ideelle er 10-15 barn med følge av voksne. Det var også 

meningen å arrangere en vårtur, men den ble dessverre 

avlyst. 

Vi så på bl.a. trær, moser, sopp og bevergnag. Turen 

ble avsluttet med bål ved bekken som renner ut av 

Lianvannet. Soppen ble stekt på bålet og gikk ned på 

høykant. Ungene laget bjørnemosekoster og gikk natursti 

med spørsmål fra det vi hadde sett på i løpet av dagen. 

Både barn, voksne og turledere var godt fornøyde, til 

tross for regnværet. 

Ingerid Angell-Petersen 

15. september: soppekskursjon til Solbergåsen 

24 forventningsfulle deltagere dro av sted til nærområdet, 

nemlig Solbergåsen (kbl. 1621 IV, NR 64,26 og 65,26 i 

hovedsak). Lokaliteten er en del av et større område 

med skog av høy bonitet og med betydelig artsrikdom, 

ekskursjonsområdet ligger 200 til 250 m o.h. Det ble funnet 

mange arter som seg hør og bør i en eldre skog som 

dette, men soppmycelene hadde nok rukket å bli noe 

«slitne» pga den usedvanlig lange sesongen. Utvalget 

Blyttia 60(2), 2002 


av rødlistearter og sjeldne arter for øvrig begrenset seg 

til noen få: svarthvit sølvpigg Phellodon melaleucus har 

vært tatt en gang tidligere i Sør-Trøndelag, men med 

dårlig lokalisering og uviss status. Beltebrunpigg Hydellum 

concrescens har en tidligere lokalitet i Sør-Trøndelag 

og et par i Nord-Trøndelag (N-grense for denne arten er 

i Stod). Dessuten kan gulnende slørsopp Cortinarius rubicundulus 

nevnes. Den har hatt norsk N-grense i Sør- 

Trøndelag, men kjennes fra en lokalitet i Vanvikan (Nord- 

Trøndelag, tvers over fjorden for Trondheim) der skogparsellen 

den vokste i, ikke lenger eksisterer. Gullkremle 

Russula aurea har fått en ny lokalitet innen Trondheim 

kommune, det er jo gøy å finne den. 

Marthe Gjestland, Sigmund Sivertsen 

og Thyra Solem 

Vestlandsavdelingen 


Norsk Botanisk Forening, Vestlandsavdelingen hadde per 

27.12.2001 følgende medlemstall: A-medlemmer: 98, Bmedlemmer: 

33, C-medlemmer: 2, livsvarige medlemmer: 

6. Det er en økning på 7 A-medlemmer og to Bmedlemmer 

siden februar 2001. 

Styret 

På årsmøtet 2001 ble følgende personer valgt til styret: 

Anne Bjune (leder), Heidi Lie Andersen (nestleder, ikke 

på valg), Wenche Eide (kasserer, ikke på valg) og Steinar 

Skrede (sekretær). Styremedlem: Jenfrid Stellberg. 

Varamedlemmer: Stefan Ekman og Per Harald Salvesen 

(ikke på valg). Lederen ble valgt ved akklamasjon for ett 

år, resten av styret for to år. Styret holdt konsolideringsmøte 

4. april. Regnskapene er kontrollert av Steinar 

Handeland og Bjørn Moe. 

Styret har hatt 4 møter i tillegg til mye diskusjon via 

telefon og e-post. 

Lederen har hatt utstrakt kontakt med daglig leder i 

Norsk Botanisk Forening og redaktør av Blyttia, Jan 

Wesenberg. 

Møter 

20. februar. Årsmøte + Svalbards planter ved Anne 

Bjune. 13 tilstede. 

20. mars. Slekten Dactylorhiza i Norge og Europa ved 

Steinar Skrede. 15 tilstede. 

15. mai. Plant hunting in Patagonia ved John og Hilary 

Birks. 22 tilstede. 

5. juni. Norske medisinplanter, demonstrasjon i Musehagen 

ved Dag Olav Øvstedal. 10 tilstede. 

11. september. Giftige planter – er det noe å bry seg om 

da? ved Sigurd Seim. 8 tilstede. 

9. oktober. Folgefonna – frå fjord til fonn ved Jostein 

Bakke. 13 tilstede. 

6. november En botanisk reise til nordøst Tyrkia, fremmed, 

men også kjent ved Birgit Kanz og Christian 

Printzen. 11 tilstede. 

4. desember: Julemøte. Bilder fra årets hovedfagsekskursjon 

til Kreta. 17 tilstede. 

Ekskursjoner 

To ekskursjoner (20. mai: Floraregistreringen på Innerøya 

i Os og 2. september: Marmorøyene i Nordås- 

71


vannet) ble avlyst pga for få påmeldte. Se forøvrig 

ekskursjonsreferatene. 

Ekskursjonsreferater 2001 

29. april: Vårtur til Arboretet på Milde 

En regnfull morgen var vi 5 deltagere som møtte opp ved 

den Botaniske hagen på Milde. Steinar Handeland fra 

Senter for arboret- og hagedrift viste oss de vårblomstrende 

plantene, og de første vi møtte på var ulike arter 

Helleborus. En liten smakebit på friske blader av vossakvann 

førte oss videre gjennom mosehagen, til området 

med anemoner. Vi så både hvitveis Anemone nemorosa, 

gulveis Anemone ranunculoides, og krysninger mellom 

disse. Videre gikk turen til tulipan avdelingen, men på 

grunn av det dårlige været hadde de dessverre ikke 

åpnet seg denne dagen. Vi forflyttet oss opp til gamle 

Milde gård, og i hagen vokste det både gravveronika 

Veronica filiformis, mildekrokus Crocus vernus og 

spansk kjørvel Myrrhis odorata. Videre forbi Rosehagen 

kom vi til et område med mange ulike typer påskeliljer. Det 

var spsielt en liten vi falt for; Narcissus cyclamoides. På 

veien mot blondehuset så vi først på en Hebe før vi kom 

ned til Rhododendron-området. Noen av de tidlige artene 

stod i full blomst, og noen få var til og med avblomstret. 

Vi passerte det flotte synet av en gul kornell i full blomst, 

og da vi kom til blondehuset vi fikk se at endel av krydderurtene 

var begynt å vokse opp, blant annet luftløken som 

vi alle fikk en smakebit av. På vei mot lyng-avdelingen 

gikk vi forbi en vidunderlig duftende tysbast Daphne 

mezereum. Lukten slo mot oss da vi så på mange ulike 

blåstjerne-arter. Alle mulige varianter av vårlyng var i 

blomst nå, de blomstret sammen med blant annet en fin 

snøiris. 

Det første vårintrykket var over, og tusen takk til 

Steinar Handeland som hadde en kjempefin omvisning. 

Heidi Lie Andersen 

10. juni: Marmorøyane i Nordåsvatnet 

Sola hadde for ein gongs skuld teke feil av aust og vest- 

Noreg, så vi fikk ein fantastisk sommardag. Totalt var vi 

20 stk., med ei flott blanding av studentar, hobby- og 

yrkesbotanikarar. I fylgje rykta skulle desse små kalkrike 

øyane blant anna ha ein rik orkidéflora. Vi stilte difor opp 

med krysslister både på norsk og latin, i håp om å kartleggje 

mest mogelege av vegetasjonen. Og vi blei ikkje 

skuffa. I tillegg til orkideane vårmarihand Orchis mascula, 

breiflangre Epipactis helleborine og nattfiol Platanthera 

bifolia fikk vi ei blanding av typiske strandsone- og svabergartar 

(tiriltunge Lotus corniculatus, smørbukk Sedum 

telephium, gravbergknapp S. spurium, strandkjeks Ligusticum 

scoticum, sennegras Carex vesicaria, strandrøyr 

Phalaris arundinacea), tre og busker i skogen (spisslønn 

Acer platanoides, sommareik Quercus robur, svartor 

Alnus glutinosa, hengjebjørk Betula pendula, hassel 

Corylus avellana, barlind Taxus baccata, lerk Larix 

decidua, svensk asal Sorbus intermedia, hegg Prunus 

padus, krossved Viburnum opulus, kristtorn Ilex aquifolium, 

raudhyll Sambucus racemosa, rukkerose Rosa 

rugosa, bustnype R. villosa m. fl.), samt ein god del 

bregneplantar (marinøkkel Botrychium lunaria, svartburk- 

ne Asplenium trichomanes, lodnebregne Woodsia ilvensis, 

skjørlok Cystopteris fragilis) urter (gjeldkarve Pimpinella 

saxifraga, rome Narthecium ossifragum, maiblom 

Maianthemum bifolium, liljekonvall Convallaria majalis, 

brunrot Schrophularia nodosa, åkermynte Mentha arvensis), 

gras og halvgras (rustsivaks Blysmus rufus, finnskjegg 

Nardus stricta), berre for å nemne nokre. Naturleg 

nok rakk vi ikkje over alle øyane på ein dag, så det står 

nok ein del flotte plantar som vi ikkje fikk sett – denne 

gongen. 

Wenche Eide 

15.-17. juni: Helgetur til Stadlandet 

6 medlemmer av Vestlandsavdelingen reiste denne 

sommerhelgen til Stadlandet for å blant annet se etter 

den omtalte lokaliteten for stormarihånd Dactylorhiza 

praetermissa ved Ervikvannet (Blyttia nr. 1/2001). 

Den første delen av lørdagen spaserte vi rolig rundt 

vest- og nordsiden av Ervikvannet. På de trørrere delene 

på vestsiden fant vi mange engarter som marianøkleblom 

Primula veris, engsoleie Ranunculus acris, 

engkarse Cardamine pratensis, tiriltunge Lotus corniculatus, 

rødkløver Trifolium pratense, tusenfryd Bellis perennis, 

karve Carum carvi, storengkall Rhinanthus serotinus, 

rød jonsokblom Silene dioica, jordnøtt Conopodium 

majus, engsyre Rumex acetosa, hundegras Dactylis 

glomerata, knereverumpe Alopecurus geniculatus, men 

også mer fuktkrevende arter som bekkeblom Caltha 

palustris, sverdlilje Iris pseudacorus, kildeurt Montia fontana 

og sløke Angelica sylvestris. 

På nordsiden veksler det mellom eng og myr i fuktigere 

områder. I de tørre områdene fant vi flere «nye» arter for 

dagen. Liljekonvall Convallaria majalis, stortveblad Listera 

ovata, purpurmarihånd Dactylorhiza purpurella, vestlandsvikke 

Vicia orobus, hanekam Lychnis flos-cuculi, 

tveskjeggveronika Veroncia chamaedrys, rundskolm Anthyllis 

vulneraria, hjertegras Briza media, englodnegras 

Holcus lanatus, gulsildre Saxifraga aizoides, vill-lin Linum 

catharticum, vårmarihand Orchis mascula, og flekkmarihånd 

D. maculata. 

I de fuktigere områdene var det mye tettegras Pinguicula 

vulgaris, duskull Eriophorum angustifolium, flaskestarr 

Carex rostrata, myrhatt Potentilla palustris, myrmjølke 

Epilobium palustre – og vi fant også noe vi håper 

og tror er stormarihånd D. praetermissa (bestemt ut fra 

blader og en knopp!). 

Etter lunsj vandret vi litt rundt i sanddynene i Ervika 

før vi satte kursen mot Rambjøra (202 m o. h.). På stranden 

fant vi strandskolm Lathyrus japonicus, mye strandrør 

Phalaris arundinacea, strandarve Honkenya peploides, 

rosenrot Sedum rosea, strandsmelle Silene uniflora, 

strandkjempe Plantago maritima og fjørekoll Armeria 

maritima. 

I bakkene opp mot toppen av Rambjøra stod det mye 

kusymre Primula vulgaris og marianøkleblom Primula 

veris, og vi lette også etter hybriden mellom disse som 

skal finnes der, uten å lykkes. Sammen med disse fant vi 

også store mengder flekkmarihånd D. maculata, hanekam 

Lychnis flos-cuculi, rød jonsokblom Silene dioica, 

tepperot Potentilla erecta, gulaks Anthoxanthum odora- 

72 Blyttia 60(2), 2002

tum, røsslyng Calluna vulgaris, og andre engarter som 

også er nevnt over. 

Mot toppen av fjellet fant vi noen flere fjellplanter og 

andre mindre typiske engarter, blant annet krekling Empetrum 

hermaphroditum, fjellsmelle Silene acaulis, rosenrot 

Sedum rosea, heiblåfjær Polygala serpyllifolia, kattefot 

Antennaria dioica, skogstjerne Trientalis europaea og 

blåklokke Campanula rotundifolia. 

Som en siste lokalitet for dagen besøkte vi Hoddevika 

litt lenger sør på Stadlandet. Der var det også flotte sandstrender 

hvor vi fant mye av det samme som på strendene 

i Ervika, men i tillegg også rødknapp Knautia arvensis, 

strandbalderbrå Matricaria perforata, tangmelde Atriplex 

littoralis og strandreddik Cakile maritima. 

Litt lenger inn i bukta der det akkumuleres store 

mengder flygesand var det flotte enger med tusenvis av 

marianøkleblom P. veris, sammen med blant annet ryllik 

Achillea millefolium, tiriltunge Lotus corniculatus, engsoleie 

Ranunculus acris, smalkjempe Plantago lanceolata, 

gjeldkarve Pimpinella saxifraga, karve Carum carvi, 

fuglevikke Viccia cracca og tusenfryd Bellis perennis. 

Under returen til Bergen søndag formiddag stoppet 

vi ved Breimsvannet utenfor Sandane der det skulle vokse 

kvit skogfrue Cephalanthera longifolia i vegkanten, 

men vi kunne ikke finne den. Isteden ble vi gledelig 

overrasket med en hel bergvegg med bergfrue Saxifraga 

cotyledon i blomst, og en enslig skogmarihånd D. fuchsii 

i vegkanten. 

Heidi Lie Andersen og Anne Bjune 

26. august til Grytberget og Raudberget, Vikafjellet 

En meget regnfull og tåkete dag satte åtte medlemmer 

turen til Vikafjellet i håp om å løse gåten om snøarve 

Cerastium arcticum virkelig finnes på serpentinknausen 

på toppen av Raudberget eller om TV-bildene «lyver». 

Dersom denne artsbestemmelsen holdt mål ville det være 

en av få lokaliteter i Hordaland og måtte selvfølgelig belegges. 

Før vi satte turen mot toppen av Raudberget gikk vi 

langs grusveien fra parkeringsplassen inn til Grytberget 

der vi fant mange spennende arter som tilhører fjellet, 

blant disse var seterarve Sagina saginoides, bleikvier 

Salix hastata, slirestarr Carex vaginata, trefingerurt Sibbaldia 

procumbens, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum, 

fjellveronika Veronica alpina, fjelløyentrøst Euphrasia 

frigida og noe uventet fjellfiol Viola biflora. På vei mot 

Grytberget fant vi storbjønnskjegg Trichophorum cespitosum 

ssp. germanicum. Rundt de gamle gryteemnene i 

Grytberget vokste det arter som greplyng Loiselura procumbens, 

moselyng Cassiope hypnoides, krekling Empetrum 

nigrum, fjelljamne Diphasiastrum alpinum, stivstarr 

Carex bigelowii, fjelltjæreblom Lychnis alpina, grønnburkne 

Asplenium viride og fjellarve Cerastium alpinum. 

Etter en liten stopp på Grytberget bar det opp mot 

toppen av Raudberget (ca. 1005 m o. h.) for å se etter 

snøarven. Serpentinens rødbrune forvitringsfarge, som 

har gitt fjellet navn, dominerer landskapet. Vegetasjon er 

det lite av, bare flekker hist og her, men et lavt tempo opp 

mot toppen gjorde at vi så mye fint. Blant annet hårstarr 

Carex capillaris, trillingsiv Juncus triglumis, gulsildre 

Blyttia 60(2), 2002 


Saxifraga aizoides, rosenrot Rhodiola rosea, taggbregne 

Polystichum lonchitis, småsmelle Silene rupestris, setergråurt 

Omalotheca norvegica, skogstjerne Trientalis 

europaea, jemtlandsrapp Poa x jemtlandica, jøkelstarr 

Carex rufina og rypestarr C. lachenalii. 

Etter mye leting på toppen fant vi flere individer av 

Cerastium, men ingen av de viste seg å være C. arcticum 

slik vi hadde håpet, men de ble bestemt til å være serpentinformen 

av snauarve, Cerastium alpinum ssp. glabratum. 

Anne Bjune og Per Harald Salvesen 

Sunnhordland Botaniske 

Forening 


Styret i år 2001: Jill Reed, Martha Londal, Reidun Aarskog, 

Per Fadnes, Anders Haug og Odd Winge. 

Styret har vald å arbeide utan definert leiar, og det 

har fungert bra. Per Fadnes har styrt kasserar funksjonane. 

Anders Haug og Per Fadnes har vore pådrivarar. 

Andre arbeidsoppgåver har blitt fordelt mellom styremedlemmene 

slik det har vore praktisk mogeleg. Styret 

har hatt tre møter i 2001. Laget har 52 medlemmer. 

Turar i 2001 

Sjå ekskursjonsreferata. 

Andre aktivitetar 

Per Fadnes, Anders Haug og Arne Vatten har delteke i 

registreringsarbeid av biolgisk mangfald i Stord kommune. 

Etterutdanningskurs for Soppsakkyndige i Sogndal 7. – 

9. september. Per Fadnes deltok på dette kurset. 

Soppkontroll i Kulturhuset 20 september (Per Fadnes). 

Nye funn for Sunnhordland: Vaniljerota er funne på to 

stader, ved Vikastemmo («Andadammen») og ved Tveitvatnet 

på Huglo. 

Odd Winge er vald inn i valnemnda til hovudstyret i 

Norsk Botanisk Forening. 

Julemøtet 

Aktiviteten i år 2001 vart avslutta med det tradisjonelle 

julemøtet i Hagerupshuset. Møtet vart halde torsdag 29. 

november. Det var møtt fram 23 medlemmer. Geograf 

Sigurd Sandvoll viste lysbilete. Tema var «Breane fortel 

naturhistorie». 

Kontingent 

Kontingenten er no kr 110,-. Dette er ei auke på kr 10,sidan 

i fjor. Årsaka er auke (kr. 10) i kontingentdelen til 

foreininga sentralt. Kontingentdelen for Sunnhordland 

lokallag er uendra på kr. 80. 

Ekskursjonsreferat 2001 

14. mars: rødsildretur til Hovaneset 

Rødsildre Saxifraga oppositifolia er en sjeldenhet på 

Stord, men i dag kjenner vi til tre lokaliteter. To lokaliteter 

ligger ved havnivå, mens den siste og største finner vi i 

fjellet. 

Normalt skulle dette være et ideelt tidspunkt for å 

finne rødsildren i blomst på Hovaneset, men i år kom 

våren mye seinere enn det som er vanlig. 

73


Imidlertid la vi i vei med godt håp om å finne den, og 

det gjorde vi men kun med knopp på noen få individer. De 

ivrigste forsøkte igjen seinere på våren og fikk da se 

denne vakre fjellplanten i full flor. 19 deltakere. 

Per Fadnes 

25. april: ettermiddagstur til Digernes 

Fremdeles lot våren vente på seg her vest og det meste 

var mye seinere enn det som er vanlig. 

Skjellrota Lathraea squamaria som normalt finnes i 

rikelige mengder på Digernes var et av målene for turen. 

Vi fant kun noen få eksemplarer av arten. Ellers var 

hvitveisen Anemone nemorosa en av de artene som 

viste oss at vi var på vei mot vår. 6 deltakere. 

Per Fadnes 

10. juni til Spissøy 

Deltagere møtte fram på Heiane hagesenter klokken 

10.00. Vi fordelte oss på tre biler og benyttet trekantsambandets 

broanlegg i Botanisk forening sammenheng 

for første gang. Noe godt kan da et omstridt anlegg brukes 

til. 

Vi parkerte bilene ved «Midtre Spissøy»-garden og 

entret beitemarkene og kulturlandskapet mot den sørøstlige 

delen av øya. 

Johannes Landmark var dagens utmerkete cicerone 

og ledet oss først mot buskas med fagerrogn Sorbus 

meinichii, rognasal S. hybrida og rogn S. aucuparia. 

Senere fant vi også sølvasal S. aria coll. 

Selvsagt måtte vi også beundre storvokste lauvtrær 

av mange slag. Mest imponerende var det kjempemessige 

almetreet som virklig ruver som et ekte «Sherwoodskog»-tre. 

Antagelig er treet fra midten av 1700-tallet og 

altså 250 år gammelt. Det vokste bl.a. også store lindetrær, 

osp, hassel og svartor for å nevne de viktigste av 

noen størrelse. 

Fra almetreet seg vi på botanikervis nedover «Longkjelo» 

ned mot Likvikjo. Både på beitemarkene hvor akkurat 

her det for tiden ikke gikk sau, og i liene som omkranser 

området fant vi en rekke arter som finnes i artslista nedenfor. 

Ved Likvikjo spiste vi nista vår og fortsatte på sjøsiden 

av Langkjelo. Etterhvert som vi kom tilbake mot Spissøygardane 

betsemte vi oss for å følge kulturlandskapet 

nordover mot hovedvegen. Også i dette partiet fant vi 

interessante ting som bl.a kalksvartburkne Asplenium 

trichomanes ssp. quadrivalens og olavskjegg A. septentrionale 

blant bregnene, og gulsildre Saxifraga aizoides, 

vassmynte Mentha aquatica, kystmaigull Chrysosplenium 

oppositifolium og myske Galium odoratum blant 

urtene for å nevne et lite utvalg. 

På veg tilbake til bilene tok vi en avstikker ned på 

østsida av øya, mot Spissøy hamn og hyttebebyggelsen 

der. Her fant vi blant annet purpurlyng Erica cinerea, 

tågebær Rubus saxatilis, firkantperikum Hypericum maculatum, 

raggtelg Dryopteris affinis og geittelg D. dilatata. 

Turen hadde 11 deltakere og ble avsluttet ca kl 14:15. 

Været holdt uten en dråpe nedbør! 

Fra artslista kan nevnes i tillegg til de som alt er 

nevnt: jordnøtt Conopodium majus, vårkål Ranunculus 

ficaria, hassel Corylus avellana, kusymre Primula vulgaris, 

murburkne A. ruta-muraria, blankburkne A. adianthum-nigrum, 

ramsløk Allium ursinum, vårmarihånd Orchis 

mascula, akeleie Aquilegia vulgaris, blodstorkenebb 

Geranium sanguineum, steinstorkenebb G. columbinum, 

skogsvinerot Stachys sylvatica, heiblåfjær Polygala serpyllifolia, 

fjellmarikåpe Alchemilla alpina, kystbergknapp 

Sedum anglicum, hagtorn Crataegus sp., trollnype Rosa 

pimpinellifolia, tusenfryd Bellis perennis, kystmaure 

Galium saxatile, kystmyrklegg Pedicularis sylvatica, 

geitsvingel Festuca vivipara, markfrytle Luzula campestris, 

bjønnkam Blechnum spicant. 

Anders Haug 

16.-17. juni: overnattingstur til Karmøy 

Åkresanden 16 juni. Mye er sagt om den fantastiske 

floraen på Karmøy. Noen hadde vært der før og opplevd 

floraen, mens for andre var dette en ny opplevelse. 

Været var lovende og 17 deltakere la av sted i privatbiler 

lørdag formiddag. Første turområde var Åkresanden like 

sør for Åkrehamn på vestsiden av Karmøy. 

Vi parkerte bilene og fikk oss en velfortjent matbit før 

vi startet på turen sørover langs stranden. Dette skulle 

vise seg å bli en spennede tur med mange botaniske 

godbiter. Vi så ganske raskt at vi godt kunne ha kommet 

14 dager seinere, for mange av plantene var bare i knopp. 

Da ville nok området ha utvist en fargeprakt bl.a. med 

stort innslag av solblom Arnica montana og fagerknoppurt 

Centaurea scabiosa. Imidlertid var det rikelig med blodstorkenebb 

Geranium sanguineum og andre vakre planter 

som lyste opp med sine vakre farger. Følget på 20 

beveget seg langsomt sørover for her var mye å studere, 

bl.a. fant vi marinøkkel Botrychium lunaria, som var et 

nytt bekjentskap for mange. Etter en ny rast og bading 

for de friskeste endte vi opp på Ferkingstad havn der 

dagens forventede godbit dukket opp, nemlig purpurmarihand 

Dactylorhiza purpurella. 

Nå var folk trøtte og så fram til en god middag med 

ditto drikke på Kopervik folkehøgskole. 

Av artslista forøvrig: rundbelg Anthyllis vulneraria, 

blodtopp Sanguisorba vulgaris, hjertegras Briza media, 

kantkonvall Polygonatum odoratum, strandarve Honkenya 

peploides, kvann Angelica archangelica, harerug 

Bistorta vivipara, svartknoppurt Centaurea nigra, lodnestorkenebb 

Geranium molle, liljekonvall Convallaria majalis, 

svarttopp Bartsia alpina, lodnerublom Draba incana, 

kystmyrklegg Pedicularis sylvatica, kystfrøstjerne 

Thalictrum minus, blåstarr Carex flacca, marehalm Ammophila 

arenaria, humle Humulus lupulus. 

Stangenesmarka 17. juni 

Etter en behagelig overnatting på Karmøy folkehøgskole 

og deilig frokost der, dro vi til parkeringsplassen for 

Stangenesmarka turområde. Dette ble utgangspunkt for 

dagens tur. Det var meldt muligheter for regn, og ved 

oppstart var himmelen overskyet. Temperaturen var 

behagelig for tur og botanisering. 

Området er preget av tilrettelagte turstier innover i 

marka/heia. En del av marka er beplantet med buskfuru 

(«bergfuru») som har vokst seg store og står der og 

spriker med nåleløse greiner – ikke noe pent syn. Ellers 

74 Blyttia 60(2), 2002

er en del av området beplantet med gran som er og blir 

en vederstyggelighet! 

For øvrig har området også åpne, skogløse partier 

med myr, innsjø og hei når vi kommer litt opp i høyden. 

Heia har stor dominans av lyng (bla purpurlyng Erica 

cinerea), einer, starr og grasvegetasjon. Hele området 

synes å være preget av fattig vegetasjon med lite innslag 

av «sjeldne rariteter» for en hungrig botanist. 

Turen ble avsluttet ca kl. 14.00 med bare 6 dråper 

regn. Hjemme på Stord skinte sola. 

Av artslista: rosettkarse Cardamine hirsuta, storfrytle 

Luzula sylvatica, engkarse Cardamine pratensis, 

pors Myrica gale, tettegras Pinguicula vulgaris, skogfiol 

Viola riviniana, rognasal Sorbus hybrida, klokkelyng Erica 

tetralix, blåstarr Carex flacca, rome Narthecium ossifragum, 

Stri kråkefot Lycopodium annotinum, myk kråkefot 

L. clavatum, heiblåfjær Polygala serpyllifolia, geitsvingel 

Festuca vivipara, kystmyrklegg Pedicularis sylvatica, 

kystmaure Galium saxatile, melbær Arctostaphylos uvaursi, 

fagerperikum Hypericum pulchrum, lusegras Huperzia 

selago, smørtelg Oreopteris limbosperma. 

Per Fadnes, Anders Haug 

19. august til Ulvanosi, Kvinnherad 

Tradisjon tro slo også været til i år den dagen foreningen 

dro på fjelltur. Målet denne søndagen var Ulvanosi i Kvinnherad 

kommune, og vi dro med ferge fra Leirvik til Sunde 

og deretter bil til Utåker og videre inn i Tveitedalen hvor 

turen startet. Ulvanosi er en del av «Sunnhordlandsalpene» 

som er de sørligste «alpetindene» i Norge, og de 

bærer sitt kallenavn med rette. 

Først gikk det på god sti opp gjennom bjørkeskogen 

til første rast på en seter like over skoggrensen på ca. 

600 m. Deretter bar det oppover mot toppen i et område 

nesten uten vegetasjon. Berggrunnen her består av granitt, 

noe som forklarer den sparsomme vegetasjonen. 

Likevel var det en flott opplevelse å gå på granittsvaene 

og klatre i urer av store granittblokker. Innimellom fant vi 

noen planter som klorte seg fast på det beskjedne jordsmonnet, 

for eksempel hestespreng Cryptogramma crispa, 

blålyng Phyllodoce caerulea, fjellmarikåpe Alchemilla 

alpina og stjernesildre Saxifraga stellaris. Den siste biten 

før vi nådde toppen gikk langs en egg der fjellet stupte 

bratt ned mot Uskedalen i øst. Det kilte nok i mang en 

mage da en så ned i dalen. På toppen 1246 m o. h. fikk vi 

en velfortjent rast med en fantastisk utsikt i alle himmelretninger 

før vi returnerte. De store botaniske opplevelsene 

uteble, men alle som var med hadde en fantastisk 

naturopplevelse i strålende vær. Turen ble lenger enn 

forventet og de siste kom ikke hjem før med fergen som 

gikk 21.30. 12 deltakere. 

Per Fadnes 

30. september: sopptur til Moster 

Dagen var ikke blant Guds mildeste. Fuktig kjølig vær 

holdt nok mange planteelskere vekke. Det møtte i alle fall 

opp sju personer ved Salem på Moster. Fire fra Stord og 

tre fra Bømlo. 

Asbjørn Knutsen fungerte som turleder. Med sin gode 

lokalkunnskap og spesialinteresse for beitemarksopp var 

Blyttia 60(2), 2002 


han en glimrende turleder. 

Turen startet på Grønås, hvor vi blant annet fant 

noen nydelige eksemplarer av svart trompetsopp Craterellus 

cornucupoides. Etter Grønås besøkte vi et nydelig 

kulturlandskap på Notland før vi avsluttet turen med «matauk» 

i form av traktkantarell Cantharellus tubaeformis 

og gul trompetkantarell C. aurora, som fantes i ubegrensede 

mengder på Eikeland. 

På Grønås fant vi disse artene: svart trompetsopp, 

silkemusserong Tricholoma columbetta, traktkantarell, 

gul trompetkantarell, blek piggsopp Hydnum repandum, 

kantarell Cantharellus cibarius, brunskrubb Leccinium 

scabrum, steinsopp Boletus edulis, oreskjellsopp Pholiota 

alnicola, filtet kvitriske Lactarius bertillonii, rød fluesopp 

Amanita muscaria. 

På Notland fant vi disse artene: honningsopp Armillaria 

sp., brun ringløs fluesopp Amanita fulva, kantarell, 

svartkremle Russula nigricans, broket kremle R. cyanoxantha, 

silkemusserong, skjeggriske Lactarius torminosus, 

brunkjøttbukkesopp Cortinarius traganus, svart 

trompetsopp, brunskrubb, tuet køllesopp Clavaria fragilis, 

kokosriske Lactarius glyciosmus, rødnende fluesopp 

Amanita rubescens, reddiksopp Hebeloma sp., rødbrun 

pepperriske Lactarius rufus, gul potetrøyksopp Scleroderma 

citrinum, honningvokssopp Hygrocybe reidii. 

På Eikeland fant vi disse artene: gul korallsopp Ramaria 

flava, krittøsterssopp Pleurocybella porrigens, traktkantarell, 

kantarell, gul trompetkantarell, blek piggsopp, 

skjeggfrynsesopp Telephora penicillata. Skjeggfrynsesopp 

er rødlisteart. 

Anders Haug 

Rogalandsavdelingen 


Rogalandsavdelingen har i år hatt 33 A-medlemmer, 50 

B-medlemmer og 8 C-medlemmer. 

Medlemskontingent: A-medl. kr. 280, B-medl. kr. 75, 

C-medl. kr. 40,-. 

Styret har i 2001/2002 hatt følgende sammensetning: 

formann: Gaute Slaattebræk, nestformann: Svein Imsland, 

sekretær: Styrk Lote, kasserer: Ingrid H. Engesland, varamenn: 

Leiv Krumsvik og Torfinn Reve. Ekskursjonskomite 

for 2001/2002: formann: Svein Imsland, medlemmer: Ove 

S. Førland, Leiv Krumsvik, Styrk Lote, Torfinn Reve og 

Gaute Slaattebræk. Revisor: Jonas Nygård. 

I 2001 har Svein Imsland vært sekretær i hovedstyret 

for NBF, mens Styrk Lote har vært med i valgkomiteen for 

nytt hovedstyre. 

Møter 

8.11.2001 Lisbeth Prøsch-Danielsen holdt foredrag kalt: 

«Fra tett skog til lynghei». 

13.12.2001 Foreningens tradisjonelle julemøte hvor foreningens 

medlemmer fikk slippe til å vise lysbilder fra 

sommerens ekskursjoner og egne utflukter. 

9.1.2002 Roger Halvorsen holdt foredrag med tittelen: 

«Levende kulturminner fra ballasttida». 

31.1.2002 Ove S. Førland holdt lysbildekåseri kalt: «Møte 

med de små fargeklatter i Ryfylkes skog og fjellverden». 

75


28.2.2002 Årsmøte og lysbildekåseri med Styrk Lote kalt: 

«På botaniske rusleturer i Costa Blanca i Spania». 

Ekskursjoner 

I 2001 har ekskursjonsprogrammet vært rikholdig og variert. 

I samarbeid med Stavanger Turistforening har Botanisk 

Forening arrangert to naturlosturer. Se forøvrig ekskursjonsreferatene. 

Ekskursjonsreferat 2000 

(supplering) 

10. september 2000: mosetur til Strandalandet 

11 deltakere var møtt fram denne fine høstdagen. Annonserte 

mål var Ugeliåsen, men da dette området er relativt 

godt kjent fra tidligere, valgte vi et restareal (ca.15 da) 

ved Tau prestegård (UTM: 32V LL 237-506), og avsluttet 

med en runde i deler av Tau edellauvskogreservat (UTM: 

32V LL 248-516). 

Leif Krumsvik hadde tidligere sendt meg en del moser 

for nærmere bestemming fra området på prestegarden, 

deriblant ullmose Trichocolea tomentella, som er sjelden 

i landsmålestokk, og tidligere i Rogaland bare kjent fra 

Dirdal. 

Området består av en nordvendt li, øverst med fragment 

av eikeskog og ur med innslag av platanlønn, bøk, 

hassel og osp. Grunnvannshorisont nederst i bakken gir 

opphav til sumpskog. Her finnes første generasjon bjørkeskog 

med lyng på tuene og blåtopp og pors i fuktige drag, 

ellers er skogburkne og geittelg fremtredende i feltskiktet. 

Skogen har ellers innslag av svartor, ørevier, selje og 

rogn. Her vokser skjeggriske Lactarius torminosus, i 

tillegg til flere andre risker, slørsopp og rødskivesopp 

som vi ikke klarte å sette navn på. 

Bunnskiktet var rikt på store og karakteristiske moser 

som kystjamnemose Plagiothecium undulatum, furumose 

Pleuruzium schreberi, ribbesigdmose Dicranum scoparium, 

kystbinnemose Polytrichastrum formosum, fjærmose 

Ptilium crista-castrensis, kystkransmose Rhytidiadelphus 

loreus, storkransmose R. triquetrus, fjordtvebladmose 

Scapania nemorea, storstylte Bazzania 

trilobata, stor thujamose Thuidium tamariscinum, blåmose 

Leucobryum glaucum, sumptorvmose Sphagnum 

palustre og lyngtorvmose Sphagnum quinquefarium. 

Lenger øst blir skogen rikere og har innslag av vanlig 

maigull som er regionalt sjelden, skogkarse og enghumleblom. 

Her vokser amatystsopp Laccaria amethystea, 

raspslørsopp Cortinarius trivialis og kvisthullskjellsopp 

Pholiota aurvillea. I denne delen av skogen står ullmosen 

rikelig i fuktige partier. Her fant vi ellers fettmose Aneura 

piguis, sumplundmose Brachythecium rivulare, sumpbroddmose 

Calliergonella cuspidata, sumpflak Calypogeia 

muelleriana, krusfagermose Plagiomnium undulatum, 

bekkeblonde Chiloscyphus polyanthos, veikmose 

Cirriphyllum piliferum, sprikemoldmose Eurhynchium 

praelongum, kystmoldmose E. striatum, kystmose Loeskeobryum 

brevirostre, kjølelvemose Fontinalis antipyretica, 

rottehalemose Isothecium alopecuroides, prakthinnemose 

Plagiochila asplenioides, fingermose Kurtzia 

sp. m.fl. 

På dødt trevirke fant vi larvemose Nowellia curvifolia 

og sprikelundmose Brachythecium reflexum. Videre på 

trær oppover i lia: kystbusthette Orthotrichum lyellii, 

krusgullhette Ulota crispa, trådkjølmose Zygodon rupestris 

og buktporelav Sticta sylvatica. 

På noen store steinblokker øverst i eikeskogen vokser 

flere sjeldne levermoser: pigghinnemose Plagiochila spinulosa, 

reknes som direkte trua, og er i Norge bare kjent 

fra noen få lokaliteter i Rogaland. Videre fant vi en ørliten 

mose cf. dvergperlemose Lejeunea ulicina som vokste 

på skjørblæremose Frullania fragilifolia, og som trolig er 

ny for Rogaland. Andre arter her var: vengemose Douinia 

ovata, cf. butt-tvebladmose Scapania scandica og grokornflik 

Lophozia ventricosa. I overkant av 80 mosearter 

ble registrert her. 

Vi forflyttet oss videre til et område i og ved den 

østre delen av Tau edellauvskogreservat, hvor vi tok en 

matbit før vi fortsatte botaniseringen. Vi fulgte en gammel 

veg inn i området, som var preget av ur med blåbær – 

lågurteikeskog. Det rike mangfoldet av sopp satte sitt 

preg på skogbunnen: besk rørsopp Boletus calopus, 

pærerøyksopp Lycoperdon pyriforme, stanksopp Phallus 

impudicus, slimmorkel Leotia lubrica, cf. svart trompetsopp 

Craterellus cornucopioides, gul eikeriske Lactarius 

chrysorrheus, lodden kvitriske L. vellereus, mandelriske 

L. volemus, kjempetraktmusserong Leucopaxillus giganteus, 

kantarellvokssopp Hygrocybe lepida, kjeglevokssopp 

Hygrocybe conica, amatystsopp Laccaria amethystea, 

teglrødsvovelsopp Hypholoma lateritium, snylteflathatt 

Collybia cirrhata. Men det var også her mange 

arter som vi ikke klarte å bestemme, bl. a. noen særegne 

blåfiolette slørsopp. 

Flere av mosene som vi hadde sett tidligere på dagen 

ble gjenfunnet i eikeskogen her. 

På stein og fuktigere berg fant vi: bergsotmose Andraea 

rupestris, rennemose Dryptodon patens, gråsteinmose 

Hedwigia ciliata, piskskjeggmose Barbilophozia 

attenuata, skruevrangmose Bryum capillare, trøsåtemose 

Campylopus flexuosus, kostsåtemose C. fragilis, 

bekkegråmose Racomitrium aquaticum, berggråmose 

R. heterostichum, heigråmose R. languinosum m.fl. 

I et rikere drag opp under berget med bl. a. lundgrønnaks 

vokste: bergpolstermose Amphidium mougeotii, 

bekkelundmose Brachythecium plumosum, bekkevrangmose 

Bryum pseudotriquetrum, tannflak Calypogeia 

fissa, kalkkammose Ctnidium molluscum, kystlommemose 

Fissidens dubius, stivlommemose F. osmundoides, 

trådfloke Heterocladium heteropterum, kaursvamose 

Trichostomum tenuirostre, og ved basis av et tre, 

flatfellmose Neckera complanata. 

På nedturen gikk noen av oss forbi noen steinblokker 

nederst i uren, hvor vengemose Douina ovata, småhinnemose 

Plagiochila punctata, tråddraugmose Anastrophyllum 

minutum ble funnet. 

I overkant av hundre mosearter ble registrert i de to 

områdene til sammen. 

John Inge Johnsen 


11. mai: kveldstur til Kleppelunden i Klepp 

Kleppelunden eller «Loen» som området helst blir kalla 

76 Blyttia 60(2), 2002

lokalt, er eit fredeleg naturområde midt på Jæren, berre 

eit steinkast frå kommunesenteret Kleppekrossen. Eit lunt 

lite dalføre med store bøke- og hestekastanjetre. 

Dei eldste trea skriv seg frå 1860-åra då grunneigarane 

tok til med treplanting. Det skal i dag vera registrert 

omlag 150 ulike artar av tre og buskar. Det meste er 

planta. 

Loen var tidlegare nytta m.a. som beitemark, og 

dermed intensivt gjødsla; men er i dag friluftsområde. 

Det inneber at ein del av området er plen, leikeplass og 

sti, medan andre deler, der restar av opphavelege planter 

som t.d. kusymre Primula vulgaris finst; ikkje blir gjødsla. 

Me hadde lagt sesongopninga vår dit for å registrere 

det som fanst av «ville» planter. Dei 12 som hadde møtt 

fram, fekk ein fin vårkveld til å nyta synet av mengdevis 

av kusymre og tusenvis av vårkål Ranunculus ficaria, 

som dei mest markante vårplantene i Loen. 

Elles merka me oss bergflette Hedera helix, villtulipan 

Tulipa sylvestris, firblad Paris quadrifolia, vegarve Cerastium 

glomeratum og lundstjerneblom Stellaria holostea 

for å nemna nokre. 

Det går føre seg ein debatt i lokalsamfunnet om framtida 

for Loen. Ein omkjøyringsveg utanom Kleppekrossen 

er planlagd farleg nær området, med dei negative konsekvensane 

det vil ha. 

Ei aksjonsgruppe har lagt fram ein plan om at vegen 

bør gå i kulvert framom dalføre, men kva resultatet blir er 

ikkje klart ennå. 

Det er berre å kryssa fingrane for at dei som bestemmer, 

tek mest mogleg omsyn til ei slik naturperle som 

Loen er. 

Styrk Lote 

22. mai til Mossigelunden i Time 

Samarbeid med Turistforeninga gjorde at me var så 

mange som 16 stykke på plantejakt denne fine vårkvelden. 

Mossigelunden er ein del av eit belte med skogsdottar 

som ligg som øyar i eit intensivt drive jordbruksområde 

ca. 9 kilometer frå Bryne sentrum. I desse lundane finst 

restar av skog og sjeldne plantearter som elles er utrydda 

på dyrka mark. Enkelte av desse lundane, som Mossigelunden, 

er verna. 

Av plantene me såg på denne kvelden kan nemnast: 

kusymre Primula vulgaris veks framleis i Mossigelunden. 

Og vårkål Ranunculus ficaria ssp. ficaria er svært dominerande. 

Av treslaga var det sommareik Quercus robur, 

hassel Corylus avellana, bjørk Betula pubescens og 

raudn Sorbus aucuparia ssp. aucuparia som dominerde. 

Andre artar var firblad Paris quadrifolia, brunrot Scrophularia 

nodosa og kranskonvall Polygonatum verticillatum. 

Også krossved Viburnum opulus og lundstjerneblom 

Stellaria holostea fann me. I tillegg til ikring 60 andre 

artar. 

Styrk Lote 

10. juni: søndagsekskursjon til Forsandhagen, 

Uburen, Forsand kommune 

LL 333 313. Ekskursjonen til Uburen viste at dette var et 

botanisk interessant område. Uburen er med sine 440 m 

o.h. en kjent fjellprofil som nærmest stuper i Høgsfjor- 

Blyttia 60(2), 2002 


den. Etter å ha forsert Forsandåna, gikk vi gjennom bjørk/ 

hasselskogen til vi møtte brattveggen på norvestsiden, 

og fulgte så denne vest- og sørover i en mosedekket 

blokkmark. 

I skogen fant vi flere bregner, bl.a. ormetelg Dryopteris 

filix-mas og raggtelg Dryopteris affinis. Ellers var det 

kystmaure Galium saxatile. Vann sildret nedover den 

skyhøye fjellveggen, noe som ga en frodig vegetasjon 

både i veggen og i skogen under fjellfoten. I fjellveggen 

stod det bl.a. smørbukk Sedum telephium ssp. maximum, 

rosenrot Rhodiola rosea, liljekonvall Convallaria majalis 

og gulmaure Galium verum ssp. verum. I blokkmarka var 

det vårmarihand Orchis mascula. 

Vi rastet i strandkanten på vestsiden av Uburen hvor 

det var atskillig rikere. Her fant vi vårskrinneblom Arabis 

thaliana og blodstorkenebb Geranium sanguineum. Etter 

rasten fulgte vi en sauesti bratt oppover i skogen langs 

brattfjellet, og her ble det funnet hengeaks Melica nutans, 

mer vårmarihand, breiflangre Epipactis helleborine, 

kantkonvall Polygonatum odoratum, skogsalat Mycelis 

muralis, torskemunn Linaria vulgaris og mye fingerstarr 

Carex digitata. 

Tilbakeveien gikk delvis over beitet mark og delvis på 

sandstranda langs Høgsfjorden. Her ble det bl.a. funnet 

karve Carum carvi og bakkeveronika Veronica beccabunga. 

I elva fant vi kildeurt Montia fontana ssp. fontana 

og mykt brasmegras Isoëtes echinospora. Ved parkeringsplassen 

stod det en forvillet stikle Eryngium bourgatii. 

I alt ble det funnet 158 forskjellige plantearter. 7 

deltagere hadde en fin søndag. 

Svein Imsland 

18. juni til Jåsund i Sola 

(Kart 1212 IV Stavanger) 

Ekskursjonen startet på klippestranden nedenfor Lohne 

gartneri på Jåsund. 

I den første store bukten vi kom til vokste det engstorkenebb 

Geranium pratense, engstarr Cares hostiana 

og blåstarr Carex flacca. Ved grundig undersøkelse av 

en østvendt skråning, fant vi bl.a. raggtelg Dryopteris 

affinis, blodtopp Sanguisorba officinalis, småsivaks Eleocharis 

quinqueflora, loppestarr Carex pulicaris, dvergjamne 

Selaginella selaginoides og myrsaulauk Triglochin 

palustris. 

I en liten grotte laget av tyskerne på toppen av den 

østvendte skråningen, vokste det skjørlok Cystopteris 

fragilis og svartburkne Asplenium trichomanes . 

På turen bort til neste bukt fant vi blant store mengder 

blåstarr Carex flacca også ett eksemplar av engmarihånd 

Dactylorhiza incarnata. Vi passerte neste vik og fant i 

myrhull innenfor klippestranden hesterumpe Hippuris vulgaris, 

mannasøtgras Glyceria fluitans, myksivaks Eleocharis 

mamillata, og sumpsivaks E. palustris. I det fuktige 

området innenfor stranden vokste det svartknoppurt 

Centaurea nigra, hanekam Lychnis flos-cuculi og åkerdylle 

Sonchus arvensis. Mellom steinknausene i klippestranden 

fant vi skjoldbærer Scutellaria galericulata, 

sandstarr Carex arenaria, knortestarr C. otrubae og 

klourt Lycopus europaeus. På turen bort til Skiftesvik 

fant vi dvergsmyle Aira praecox og flotgras Sparganium 

77


angustifolium i en forsenkning. 

Vi fortsatte langs klippestranden og fant i en smal vik 

hvor tang og tare lett samles opp om vinteren, havsivaks 

Schoenoplectus maritimus, strandrug Leymus arenarius, 

skjørbuksurt Cochlearia officinalis, strandmelde Atriplex 

littoralis og strandbalderbrå Matricaria maritima. 

På høyden sør for Skiftesvik, fant vi like ved en stor 

tyskerbunker kattefot Antennaria dioica og en liten bestand 

med marinøkkel Botrychium lunaria. 

Mellom tyskerbunkeren og veien ut til Skiftesvik lå et 

lite nesten gjengrodd tjern hvor det vokste dystarr Carex 

limosa. 

12 deltok på ekskursjonen. 

Gaute Slaattebræk 

28. august til Bru i Rennesøy 

8 deltagere. LL 071 490. 

Bru er den vestligste øya i Rennesøy kommune. Østsiden 

av øya mot Soknasundet er dyrket, mens vestsiden mot 

Byfjorden for det meste er lynghei og blokkmark. Ekskursjonen 

startet sør på øya, gikk vestover på dyrket mark 

og noen myrer før den fortsatte fortsatte langs vest- og 

nordsiden. Tilbaketuren gikk på en traktorvei på østsiden 

sørover til utgangspunktet. Dermed ble både dyrket mark, 

lynghei og havstrand inventert. Ved overgangen fra dyrket 

mark til lynghei stod det noen velvokste eksemplarer av 

filtkongslys Verbascum thapsus. 

Tidspunktet for turen var lagt til sensommer for å få 

med den fantastiske blomstringen av røsslyng Calluna 

vulgaris, klokkelyng Erica tetralix og purpurlyng E. cinerea. 

I noen fuktsig fra Brufjellet i lyngheia var det rikere, 

og der fant vi engstarr Carex hostiana, blåstarr C. flacca 

og loppestarr C. pulicaris. Ved noen store klippeblokker 

på vestsiden vokste det slakkstarr C. remota. På stranda 

ble det funnet pusleblom Anagallis minima. I et lite, forurenset 

sig på havstranda på nordvestsiden vokste det 

tiggersoleie Ranunculus sceleratus. På den dyrkete delen 

i øst og sør, fant vi stort sett bare tradisjonelle kulturplanter. 

Like ved der vi parkerte bilene vokste det sølvmure 

Potentilla argentea ssp. argentea på en knaus. Dette er 

en plante som ikke er vanlig i Rogaland. I alt ble det 

avkrysset 215 planter. Det var åtte deltagere på turen. 

Det var tungt å gå i lyngheia, men ellers hadde vi en fin 

kveld. 

Svein Imsland 

9. september: sopptur til Møgedal i Sandnes kommune 

Møgedal ligg attmed Figgjoelva og den nedlagde Ålgårdsbanen. 

Området er beitemark, store gardar, og ein del 

planta barskog. Det er sportsfiske i elva. 

Turen var i skog med mest gran Picea abies, men og 

furu Pinus sylvestris og bjørk Betula pubescens. Her 

var mykje barnålsopp Micromphale perforans, brunskrubb 

Leccinum scabrum og steinsopp Boletus edulis. 

Elles fanns: Falsk kantarell Hygrophoropsis aurantiaca, 

raudnande fluesopp Amanita rubescens, raud fluesopp 

A. muscaria, brun ringlaus fluesopp A. fulva, raud stubbemusserong 

Tricholomopsis rutilans, spiss giftslørsopp 

Cortinarius rubellus, seig kusopp Suillus bovinus, grøn- 

kremle Russula aeruginea, svartkremle R. nigricans, 

pukkelkremle R. coerulea, svartbrun røyrsopp Boletus 

badius, svartriske Lactarius necator, holriske L. trivialis, 

olivenbrun vokssopp Hygrophorus olivaceoalbus, horngrå 

flathatt Collybia asema, nelliksopp Marismus oreades, 

slimmorkel Leotica lubrica, gullgaffel Calocera viscosa 

og vanleg svovelsopp Hypholoma capnoides. 

Ein jerbaneskråning hadde og vanleg potetrøyksopp 

Scleroderma citrinum og fløyelsrøyrsopp Boletus subtomentosus. 

3 deltakarar var med. 

Torfinn Reve 

23 september: kryptogamtur i Svinesmarka, 

Strand kommune 

(kbl: 1212I GD 32V LL 31-42-, 20-180 m o.h.) 

Sju personer deltok på turen i Svinesmarka, i et strålende 

høstvær. Lokaliteten er en verneverdig kystfuruskog – 

regnskog hvor lyngtorvmose Sphagnum quinquefarinum, 

furumose Pleurozium schreberi, etasjemose Hylocomium 

splendens, blanksigdmose Dicranum majus, fjærmose 

Ptilium crista-castrensis, storstylten Bazzania trilobata 

m.fl. er dominerende arter i bunnskiktet mellom 

blåbærlyng. 

Vi fulgte en skogsbilveg inn i området fra Botnehagen 

til om lag 120 moh, langs denne registrerte vi fagertorvmose 

Sphagnum pulchrum, heitorvmose Sphagnum 

strictum, kysttorvmose Sphagnum austinii og en rekke 

sopp som: skjellstorpigg Sarcodon squamosus, slimmorkel 

Leotia lubrica, oransjebeger Aleuria aurantia, brunbegersopp 

Peziza badia, kransøye Scutellinia sp., melkehette 

Mycena galopus, slørreddiksopp Hebeloma mesophaeum, 

vanlig reddiksopp H. crustuliniforme og rottåre 

Ditiola radicata. På stammer av eldre furutrær finnes 

til dels rikelig med skjegglav Usnea cfr. flammea, gammelgranlav 

Lecanactis abietina og mer sjeldent ulike arter 

knappenålslav. På enkelte rogn og eldre bjørketrær forekommer 

rurlav Theleotrema lepandium til dels rikelig. 

Etter Hengsmyr gikk vi mot sørøst langs nordsida av 

Storafjellet. De nordvendte bergveggene her, har foruten 

rike forekomster av hinnebregne Hymenophyllum wilsonii 

også rikelig med interessante kystmoser som purpurmose 

Pleurozia purpurea, steindraugmose Anastrophyllum 

saxicola, grannkrekmose Lepidozia pearsonii, gullhårmose 

Breutelia chrysocoma, kaursvamose Trichostomum 

tenuirostre, vengemose Douina ovata, småhinnemose 

Plagiochila punctata, pigghinnemose P. spinulosa, 

kløfthinnemose P. cfr. exigua, kystfingermose Kurzia trichoclados, 

fleinljåmose Dicranodontium denudatum, 

bergurnemose Rhabdoweisia fugax, kystkorallav Bunodophoron 

melanocarpum og grynskjell Cladonia caespitica. 

Skogen har ellers en del død ved i form av gadd og 

læger. På døde liggende tre (læger) finns fine samfunn 

med larvemose Nowellia curvifolia, fingersaftmose Riccardia 

palmata, sagtvebladmose Scapania umbrosa og 

hornskovlmose Odontoschisma denudatum. Ellers ble 

Micarea alabastrites og Arthonia leucopellaea samlet 

på furutrær her, og Pertusaria multipuncta. 

Øst av Haråsen står et av kommunens største furutre, 

som har en omkrets på i overkant av 280 cm ved 

78 Blyttia 60(2), 2002

otenden. Her fant vi ellers rødbelteslørsopp Cortinarius 

armillatus, pelargoniumslørsopp C. paleaceus og horngrå 

flathatt Collybia asema. På enkelte furutrær forekom 

hornstry Usnea cfr. cornuta. 

Etter å ha passert en bekk kom vi over en bergrevne 

hvor det var et rikere sig med kalkkammose Ctenidium 

molluscum, kalktuffmose Palustriella commutata og 

rosetorvmose Sphagnum warnstorfii. Vi tok oss deretter 

opp en bratt li, hvor vi kom inn i et gammelt ospeholt hvor 

trærne hadde en rik lavflora med fine forekomster av 

kystfiltlav Pannaria rubiginosa, foruten interessante arter 

som lungenever Lobaria pulmonaria, rurlav Theleotrema 

lepandium, Pyrenula harrisii, Megalaria grossa, kystbusthette 

Orthotrichum lyellii, trådkjølmose Zygodon 

rupestris og ekornmose Leucodon sciuroides. Videre 

passerte vi et område med ur hvor det vokste knerot 

Goodyera repens, storfrytle Luzula sylvatica, bjønnkam 

Blechnum spicant og broddtelg Dryopteris carthusiana. 

På nordvendte bergvegger her i en høyde av 140-170 

moh var det mer sjeldne oseaniske mosesamfunn med 

rikelig av hinnebregne, kløftgrimemose Herbertus aduncus, 

purpurmose Pleurozium purpurea, heigråmose Racomitrium 

languinosum, gullhårmose Breutelia chrysocoma, 

kysttvebladmose Scapania gracilis, pigghinnemose 

Plagiochila spinulosa og småhinnemose P. punctata. 

Her vokste ellers fjørsaftmose Riccardia multifida, 

heimose Anastrepta orcadensis, rødmuslingmose Mylia 

taylorii, prakthinnemose Plagiochila asplenioides, kysturnemose 

Rhabdoweisia crispata, rødstilkflettemose 

Hypnum imponens, raspljåmose Dicranodontium asperulum, 

skortejuvmose Anoectangium aestivum og stubbestjernemose 

Campylium sommerfeltii. 

Vi gikk deretter ned mellom austre og vestre Svinesvatn, 

hvor vi fant rustbrunpigg Hydnellum ferrugineum i 

furuskogen. I vestre Svinesvatnet står sjøsivaks Schoenoplectus 

lacustris, og lenger ned i lia, langs grøften av 

en skogsbilveg, vokser kystkoppmose Entosthodon obtusus. 

Etter en 6 timers tur med blant annet mye fin matsopp 

som kantarell Cantharellus cibarius, traktkantarell C. tubaeformis 

og rimsopp Rozites caperata, kom vi ned til 

hovedveien ved Svines. Her lyste en stor tue av cfr. gul 

korallsopp Ramaria flava gr. opp i skogkanten mellom 

furutrærne. 

Til tross for flere skogsbilveger og enkelte hogstflater 

innehar området store naturkvaliteter i form av livskraftige 

og rike bestand av flere nasjonalt sjeldne og trua arter. 

Området burde derfor vært nærmere vurdert i forhold til 

barskogvern, eventuelt som spesialområde–kryptogamer. 

125 mosearter ble registrert på turen. En takk til Tor Tønsberg 

for hjelp til bestemming av enkelte innsamla skorpelav. 


Sørlandsavdelingen 


Foreningen har arrangert 5 ekskursjoner, og holdt 2 medlemsmøter. 

Medlemstall i 2001: 34 A-medlemmer, 21 Bmedlemmer, 

3 C-medlemmer og 1 æresmedlem. Til sam- 

Blyttia 60(2), 2002 


men 59 medlemmer. En økning på 13 fra året før 

På årsmøtet 8. februar 2001 ble dette styret valgt: 

Asbjørn Lie (leder og kasserer), Per Arvid Åsen (sekretær), 

Bernt K. Knutsen, Tore Torjesen og Kjell Ove Sætren 

(styremedlemmer). 


30. mai til Skjernøya, Mandal 

Vi gikk en kort tur i kulturlandskapet på Farestad på 

Skjernøya i et nydelig vårvær. Vi hadde fått med oss 

Evert Knutsen som kjentmann. Han loset oss gjennom 

områder med små jordlapper og eikeskog med mye 

hvitveis Anemone nemorosa, kusymre Primula vulgaris, 

jordnøtt Conopodium majus og vårkål Ranunculus ficaria. 

I ei bratt sørvendt helling, godt kjent som et område med 

mange spesielle planter, kom vi over en fin forekomst av 

hvit skogfrue Cephalanthera longifolia, vi talte i alle fall 

mer enn femten blomstrende individer. Men det var også 

mange andre krevende arter i denne lia, bl.a. blåveis 

Hepatica nobilis, vårmarihand Orchis mascula, lundhengeaks 

Melica uniflora og agderstarr Carex divulsa 

ssp. leersii. Turen gikk videre gjennom et myrområde i 

ferd med å gro til med takrør Phragmites australis. Det 

lyste vakkert opp med blomstrende bekkeblom Caltha 

palustris. Vi snirklet oss videre på smale stier for å kikke 

etter skjoldblad Hydrocotyle vulgaris, som vi tidligere 

hadde registrert i ei standeng like ved. Men det var nok 

litt tildlig for denne enda. Vi fant litt kystmyrklegg Pedicularis 

sylvatica i røsslyngheia ved Bagstøvågen. I bukta 

nedenfor vokste det en tett forekomst av havstarr Carex 

paleacea. De vel femten frammøtte fikk en fin kveldstur. 

Noen dager seinere fikk vi melding om at noen hadde 

vært tilbake og spadd opp flere hvit skogfrue. Det er 

synd siden planten står på lista over sjeldne og truede 

arter, og attpåtil er totalfredet i Norge. Det er langt fra 

dagligdags å komme over den her på Sørlandet. 

Asbjørn Lie 

15.–17. juni: «Vårflora i fjellet», ekskursjon til Bykle 

(alle UTM er WGS 84) 

Første stopp var helt sør i Bykle, under Bjørnaråfjellet 

(ML 082,737), en rik sørbergslokalitet med rik urtevegetasjon. 

Her ble bl.a myskemaure Galium triflorum, maurarve 

Moehringia trinervia og skogssalat Mycelis muralis 

funnet, på 500 m o.h. Myskemaure og maurarve var nye 

for Bykle, og skogssalaten fikk ny høydegrense i Norge. 

Spesielt var det også å finne flere planter av humle Humulus 

lupulus i skogen, tett innmed fjellet. Kanskje er humlen 

her en gang satt ut for å klare seg i en varm li? Den var 

ikke i blomst så tidlig på året, så vi fikk ikke konstatert om 

her var hannplanter. 

Ekskursjonens hovedmål neste dag (16.06.) var 

søstermarihånd Dactylorhiza sambucina på Mjåvassristi. 

Først passerte vi Breivestøylane (MM 0953,0914) 

880 m o.h., hvor vi fikk klare indikasjoner på en rik flora, 

selv om det var tidlig på året. Ullvier Salix lanata, kildemarikåpe 

Alchemilla glomerulans og fjellforglemmegei 

Myosotis decumbens ble notert i veikantene. Men så 

kom vi til Mjåvassristi (MM 0783,0903) 960 m o.h. – og 

hvilken åpenbaring viste seg i fjellbjørkeskogen! Først 

79


hundrevis av vårmarihånd Orchis mascula, ny for Bykle 

og ny høydegrense i Norge. Snart dukket det opp massevis 

av den gule søstermarihånden Dactylorhiza sambucina. 

Vi har nå funnet flere lokaliteter for denne gilde orkideen 

i Setesdal (inkl. Bykle). Så vidt jeg vet ligger Mjåvassristi 

innenfor verneområdet i Setesdal vesthei. Andre 

orkideer her var brudespore Gymnadenia conopsea og 

nattfiol Platanthera bifolia. I de varme fjellhyllene var det 

fullt flor av bergveronika Veronica fruticans. Turen gikk 

videre til Skykkjebekkhaugane, og her fikk vi se en relativt 

stor bestand av fjellkvann Angelica archangelica ssp. 

archangelica omkring 1045 m o.h. (MM 0595,0930). 

Planten finnes bare i Bykle på Agder og er ikke vanlig. 

Neste dag (17.06.) ble solblomst Arnica montana 

notert ved Huldreheimen nede i bygda (ML 0571,8065, 

690 m o.h.) Det synes som om det er i Setesdal denne 

rødlistede arten fremdeles har gode forekomster på Agder. 

Siste stopp var Nygård (ML 037,797), rike rasmarker 

under sørberg. Her var det den svært sjeldne berggull 

Erysimum hieracifolium som var hovedattraksjonen. I 

kikkert kunne vi se søstermarihånd på fjellhyllene. 

På veien hjem stoppet vi også i Bygland og fant 

forvillet bjørnerot Meum athamanticum i frodig veikant 

øst for Viki (ML 2539,3516, 215 m o.h.) Til slutt var vi 

oppe i den bratte, gamle slåtteengen og så 22 individer 

av søstermarihånd (Heddeviki ML 266,334, 260 m o.h.) 

Per Arvid Åsen 

19. august til Tverrdalsøya og Eikeland i Arendal 

kommune 

Vi møttes i Kilsund, men her var det meste under asfalt 

og betong, så det ble lite botanisering. Storkvein Agrostis 

gigantea var ugress i bed. I sundet betraktet vi store 

mengder japansk drivtang Sargassum muticum. Den 

egentlige botaniseringen startet deretter på Staubø og 

utover langs veien til «Kjenna». Ved kultursenteret vokste 

det mye blåbringebær Rubus caesius (MK 988,913), 

både med blomster og i frukt. Smaken var syrlig. Her var 

også mange forvillede og gjenstående haveplanter, bl.a. 

ble ekte kaprifol Lonicera caprifolium demonstrert. Såpeurt 

Saponaria officinalis med enkle blomster var også 

vanlig i området (også fylte). Marsfiol Viola odorata så vi 

også forvillet fra de gamle havene. I muren vokste gul 

lerkespore Pseudofumaria lutea. Apotekerkattost Malva 

sylvestris. Av ville planter merket vi oss rødkjeks Torilis 

japonica, blankstorkenebb Geranium lucidum og nesleklokke 

Campanula trachelium. 

I gammelt villnis vokste det krøll-liljer Lilium martagon 

blant gravmyrt Vinca minor og bergflette Hedera helix. 

Tett buskas av snøbær Symphoricarpos albus (MK 989, 

913). 

Humle Humulus lupulus, med «humlekopper». Haakon 

Damsgaard som ledet ekskursjonen og hadde gjort 

et utmerket forarbeide, fortale at her også fantes hannplanter, 

men disse var uønsket. Humle så vi forresten 

mye av under hele ekskursjonen. 

Senere i tørt kratt/skråning mellom Staubø og Kjenna: 

skogkløver Trifolium medium, lakrismjelt Astragalus glycyphyllos, 

bergmynte Origanum vulgare, fagerklokke 

Campanula persicifolia, kransmynte Clinopodium vulga- 

re og tettstarr Carex spicata. Dominans av bjørnebær 

Rubus fruticosus coll., som vi lot være denne gangen, 

ikke var der blomster og ikke var bærene modne! 

Kjenna (MK 993,913) er omgitt av tett takrøyrbestand 

Phragmites australis, vi så ikke vannspeilet. Noen planter 

her: dronningstarr Carex pseudocyperus, vanlig andemat 

Lemna minor, skogsivaks Scirpus sylvaticus, sverdlilje 

Iris pseudacorus, sjøsivaks Schoenoplectus lacustris, 

dikeforglemmegei Myosotis laxa og myrkongle Calla 

palustris. Det vokser også vasstelg Dryopteris cristata 

her, men det var ingen som ville ut i sumpen, så det ble 

med opplysningen! I veikanten vokste steinstorkenebb 

Geranium columbinum. 

Neste stopp var rusletur nordvest for Bota brygge 

(MK 991.927). Her var det mye såpeurt og ikke minst 

humle, som hadde tatt fullstendig overhånd i en have/ 

villnis. Vi merket oss løkurt Alliaria petiolata, hundepersille 

Aethusa cynapium og rødkjeks Torilis japonica. Gjenstående 

i gammel have: kjempekonvall Polygonatum x hybridum, 

busknellik Dianthus barbatus og en stor hannplante 

av humle. 

Eikeland (MK 978,929, ED50): demonstrasjon av 

blåmelde Chenopodium glaucum som «ugress» i haven. 

Den var tidligere sett i 1943 på stedet. Nå var det nylig 

blitt rotet opp i jorda her, og frøene hadde tydeligvis ligget 

spiringsdyktige siden den gang. Andre balastplanter her 

var byvortemelk Euphorbia peplus og lodnestarr Carex 

hirta. 

I et dike så vi nøstepiggknopp Sparganium glomeratum. 

Tørre skråninger frembrakte bl.a. engnellik Dianthus 

deltoides, broddbergknapp Sedum reflexum og krattslirekne 

Fallopia dumetorum. 

Til slutt så vi på gjenstående og forvillete haveplanter: 

gråmynte Mentha longifolia, pimpinellerose Rosa pimpinellifolia, 

prestegårdsroser Rosa x alba, alantrot Inula 

helenium, prakthjelm Aconitum x stoerkianum med sterkt 

blå blomster, brun daglilje Hemerocallis fulva, takløk Sempervivum 

tectorum, bergenia Bergenia crassifolia og 

kjempespringfrø Impatiens glandulifera. Vi avsluttet med 

Norges østligste lokalitet av jordnøtt Conopodium majus. 


22. august: ettermiddagstur til Tveit i Kristiansand 

Vi besøkte først et strandengområde, Fauløyna ved 

utløpet av Topdalselva ved Kjevik, kanskje bedre kjent av 

de fleste som Hamresanden. Området er et flittig brukt 

friluftsområde, hvor kommunen har satt i verk tiltak for å 

beskytte fugle- og plantelivet i våtmarksområdet ved å 

skjerme det med en voll. Av spesielle arter så vi her på 

en forekomst av tusengylden Centaurium littorale, som 

klarte seg bra i kanten av noen utgravde/ restaurerte 

dammer, noen spredte planter vokser også inn i en glissen 

takrørbestand. I de store, kortvokste strandengflatene 

fant vi enda noe få blomstrende strandrødtopp Odontites 

litoralis. Den har her sikkert sin største forekomst i 

98 

Kristiansand, men de fleste var avblomstret og vanskelig s. 

å få øye på, i små dammer vokser det litt pollsivaks 

Schoenoplectus tabernaemontani, strandkjempe Plantago 

maritima er vanlig, litt havstarr Carex paleacea, musestarr 

C. serotina ssp. pulchella osv. Området var i ferdFortsettes 80 Blyttia 60(2), 2002

Blyttia 60(2),2002 

BLYTTIA 

NORGES BOTANISKE ANNALER 

«Beretning om en botanisk Reise 

i Omegnen af Fæmunsøen» 

– gjenfangster og nye funn 

i den gamle mesters fotefâr 

Leif Galten 

Galten, L. 2002. «Beretning om en botanisk Reise i Omegnen af Fæmunsøen…» – 

gjenfangster og nye funn i den gamle mesters fotefâr. Blyttia 60: 81-95. 

«A Report of a botanical Journey at the Neighbourhood of lake Fæmunsøen» 

– rediscoveries and new plant discoveries in the footsteps of the old master. 

In 1865 the botanist H.L. Sørensen made a journey through Trysil, Engerdal and Røros municipalities. In this 

article the flora along Sørensen’s route through Engerdal municipality with a detour to mount Sølen in 

Rendalen municipality is described. Before the Second World War O. Nyhuus, H. Resvoll-Holmsen and G. 

Samuelsson obtained information about the flora in this region, too, while R.Elven, F. Wischmann and A. Often 

have made the important contributions to the area’s flora in the period since the Second World War. In 1998 

the data base «Hedmarks karplanter» (hereafter referred to as dH) was established and includes all current 

information regarding plant collections from Hedmark county found in the herbariums at the Universities of 

Oslo and Trondheim. 

Table 1 summarises all new plant discoveries from Engerdal municipality, in Sølendalen in Rendalen 

municipality and in the northern part of Trysil municipality that were not previously included in the database 

(dH). 

Table 2 presents a plant geographic characterization expressed by plant geografic elements. Only a 

selection of characteristic species mentioned in the text are taken into account. The eastern element is 

obviously present. The most interesting group is, however, the alpine plant group, showing surprisingly 

many species which occur at their southeastern limit in Scandinavia in this region. Northern boreal species 

that seldom exceed the timber-line represent a north boreal element. Five species that demand relative high 

humidity are gathered in a suboceanic element. These species find humid niches on hillsides and in mountain 

snow beds. The termophilous element consists of species that are hardly found above the mid-boreal zone. 

These species find their warm niches on southfacing rocks, arid meadows, mires and in watercourses. 

The alien species group contains all alien species mentioned in the text. 

Leif Galten, Frøsetåsen 3 B, N-7290 Støren. 

Den gamle mester ... 

«Sommeren 1865 erholdt jeg [….] et Reisestipendium 

i det Øiemed at undersøge Omegnen af Fæmunsøen 

og Trysilelvens Dalføre i botanisk Henseende. 

Aarsagen, hvorfor jeg valgte denne Egn 

til mine Undersøgelser, var ikke den, at jeg her 

haabede at høste noget rigt Udbytte, hvilket de 

bekjendte geologiske Forhold ikke tillode mig at 

haabe, men den Omstændighed, at dette var den 

eneste Egn i Christiania Stift, som ikke var bereist 

af norske Botanikere.» 

Dette skrev stud. real., senere konrektor ved 

Kristiania Kathedralskole, H.L. (Henrik Lauritz) 

Sørensen (1842-1903) i 1868 etter at han som 

første fagotaniker hadde trengt inn i de geologisk 

fattige sandsteinområdene ved Femunden. Botanikere 

hadde allerede i et halvt hundreår valfartet 

til de artsrike kalkområdene på Dovrefjell. Den 

unge student Sørensen måtte søke øst for fjellene 

for å finne jomfruelig mark for sine botaniske studier. 

… men ikke den eneste 

I begynnelsen av 1860-årene gjorde Olinus Nyhuus 

sine første botaniske iakttagelser rundt 

hjemgården i Trysil, et arbeid han skulle fortsette 

med i over 70 år. I 1936, i sitt 92. år, fikk han med 

81

Leif Galten 

Figur 1. Kart over undersøkelsesområdet. 

Map of the investigated area. 

stor hjelp fra professor Jens Holmboe gitt ut sine 

botaniske notater fra Trysil i den lille «Floraen i 

Trysil». Floraen inneholder flere beskrivelser fra 

Engerdal. 

Som en del av feltarbeidet til sin store avhandling 

«Om Fjeldvegetationen i det østenfjeldske 

Norge» (1920), reiste Hanna Resvoll-Holmsen 

sommeren 1918 fra Rendalen østover gjennom 

Sølen til Femunden-området og videre nordover 

til Røros. Hun samlet inn en stor mengde 

materiale fra Sølen, Galten og Femunden, hvilket 

grundige beskrivelser og plantelister i hennes 

avhandling vitner om. 

I 1906-1922 utførte Gunnar Samuelsson vekstgeografiske 

undersøkelser i Dalarnas fjelltrakter 

(1938). Han kom flere ganger tett opp til riksgrensen, 

og 25. juli 1922 passerte han grensen og 

botaniserte «vid byn Lillebo» en mil øst for Drevsjø. 

Samuelsson kom tilbake til Femunden-området i 

1930-årene, nå sammen med den unge botanikeren 

Eilif Dahl. 

Den første tida etter krigen finner bare enkelte 

spredte belegg veien til herbariene, så som Johan 

Kielland-Lunds overraskende funn av bergfrue 

Saxifraga cotyledon i Ulvåberget i 1962 (Galten 

2001). 

På slutten av 1960-tallet blir imidlertid Femundvassdraget 

varig vernet. Gutulia (1968) og Femundsmarka 

(1971) nasjonalparker opprettes. 

Interessen for området har våknet. De neste 30 

årene setter særlig tre botanikerne tydelige spor 

etter seg: 

I praktverket om de to nasjonalparkene presenterer 

den unge Røros-botanikeren Reidar 

Elven en karplanteliste (Borgos & Elven 1972). 

Mange belegg i Oslo-herbariet (O) viser at Elven 

kommer tilbake til Engerdal flere ganger seinere. 

Norsk botanisk forening legger i 1974 sin sommerekskursjon 

til Engerdal. Finn Wischmann er 

leder. Han presenterer en fyldig planteliste som 

blant mye annet inneholder finnmarksstarr Carex 

laxa, finnmarkspors Ledum palustre og åkerbær 

Rubus arcticus, typiske og flotte representanter 

for det østlige floraelement (Wischmann 1975). 

Wischmann vender også hyppig tilbake til området, 

hvilket en mengde belegg i O vitner om. 

I 1990-årene arbeider Anders Often med flora 

og vegetasjon i Femunden-området i forbindelse 

med planer for utvidelse av Femundsmarka nasjonalpark 

(1991). Han oppsøker også området i 

forbindelse med sitt arbeid om floraen i sørberg i 

Hedmark (1997). 

Etter initiativ fra Fylkesmannen i Hedmark kommer 

i 1998 rapporten «Karplantefloraen i Hedmark». 

(Often et al. 1998). Dette er den første 

skisse til en lokalflora for Hedmark fylke. Samtidig 

opprettes databasen «Hedmarks karplanter», 

www. toyen.uio/botanisk/bot-mus/he/ Hit føres 

opplysninger om belegg ved herbariene i Oslo 

(O) og Trondheim (TRH) samt en del andre 

originalopplysninger om plantefunn i Hedmark. 

Databasen, sist oppdatert 23.12.1998, er referanserammen 

i denne artikkelen og forkortes dH. 

I beskrivelsen som nå følger har jeg stundom 

angitt arters geografiske utbredelse. Her har jeg 

særlig støttet meg til Hultén (1971), Lid (1985), 

Lid & Lid (1994) og Nilsson (1995). 

Kort om Femunden-området 

Engerdal og de østlige fjellene i Rendalen ligger i 

sin helhet inne på det store, østnorske sandstein- 

82 Blyttia 60(2), 2002

Blyttia 60(2), 2002 

«Beretning om en botanisk Reise» – i den gamle mesters fotefâr 

Figur 2. Fjellhei ved foten av Herjehogna med Kvitvola (midten) og Sølen (bakerst) i vest. Foto: Leif Galten. 

The mountain plateau at the foot of Mt. Herjehogna with Mt. Kvitvola in the middle of the picture and Mt. Sølen in the distance to the 

west. 

området. Det mektige sparagmittdekket hviler 

imidlertid på en såle av kalk. I bratte skrenter og 

på kildemyrer under åser kan stundom underliggende 

kalklag komme opp i dagen og skape nærmest 

botaniske «oaser» (Galten 1977, 1987, 

2001). 

Dalbunnen stiger langsomt fra 472 m o.h. ved 

Engeren i sør til Femundens 662 m o.h. i nord. 

Fjellene øker også i høyde fra 1135-1185 m o.h. i 

sør til Elgåhognas 1460 m o.h. i nordøst. Vest for 

Femundvassdraget reiser Sølen seg til 1755 m 

o.h. Skoggrensa ligger stort sett på 850-900 m 

o.h., lavest i vestfjellene. 

Sørensen tredeler området i «Sandterrainvegetation» 

i dalbunnene, «Aas- og Livegetation» og 

«Høifjeldsvegetation», hvilket korresponderer godt 

med mellomboreal, nordboreal og alpin sone i 

dagens terminologi (Moen 1998). 

Klimatisk tilhører Femunden-området overgangsseksjonen 

kontinental-oseanisk. Bunnen 

av dalene og slettelandskapet ved Drevsjø har 

årsnedbør på 540-600 mm, mens nedbøren stiger 

til 700-1000 mm oppe i høyden. Nedbørhyppigheten 

øker også med høyden (Moen 1998). 

«Til Grændsefjeldet Herjehagna» 

«Paa Touren videre mod Nord fulgte jeg Engersøens 

Dalføre […].» 

Sørensen kommer sør fra Trysil og inn i Engerdal 

ved Røa på østsida av Engeren. Han merker 

seg svakt varmekjære arter som trollbær Actaea 

spicata, tysbast Daphne mezereum og leddved 

Lonicera xylosteum. Disse artene er i dag rikt representert 

i Lekjenndalen på motsatt side av Engeren. 

På de tørre furubakkene ved Engeren kan vi 

også finne den sørøstlige furuvintergrønn Pyrola 

chlorantha som Sørensen ikke fant nord for Trysil. 

«Fra Heggeriset […] ved Engersøens Nordende, 

gjordes Excursion til Grændsefjeldet Herjehagna.» 

Engerdals østfjell består overveiende av kvartsrik 

sandstein. Sørensen finner her den kalksky 

hestesprengen Cryptogramma crispa og spredte 

forekomster av aksfrytle Luzula spicata, bleikmyrklegg 

Pedicularis lapponica og fjellarve Cerastium 

alpinum. Førstnevnte art er primært en kystplante 

kjent fra bare fem andre områder i Hedmark. Er 

hestespreng fortsatt å finne på Sørensens lokalitet? 

83

Leif Galten 

I dag nås Herjehogna – eller Østrehogna som 

den nå heter – lettes ved å kjøre fjellveien inn fra 

Kvilten (Drevsjø) til Nysetra ved nordsida av fjellet. 

En tåkefull augustdag parkerer jeg bilen ved fjellveien 

og gir meg Hogna i vold. Allerede på 

Litjhogna, før 1000-meters-koten er passert og 

før det mektige gråvier-kvitkrullteppet (Salix, 

Cladonia stellaris) har sluppet taket, har jeg registrert 

den første bleikmyrkleggen og en grønnkurle 

Coeloglossum viride. Opp mot 1100 m o.h. 

blir lavmatta tynnere, grasrik og beitepreget. På 

en liten høyde kommer jeg over en stor og pen 

bestand av aksfrytle Luzula spicata, en art som 

følger trofast med på hele den videre vandringen 

«høit paa Fjeldene». 

Videre mot toppen (1185 m o.h.) blir lavheia 

stadig mer oppbrutt av småsteinet, oppfrosset ur. 

Her er spredte enkeltindivider av polarlusegras 

Huperzia selago ssp. arctica. Med ett stikker det 

gule, store Härjåhågnröset – grenserøysa på toppen 

– ut av tåka. Jeg følger grenselinjen mot sørøst, 

over den flathvelvede toppen. Etter 250 meter 

styrter terrenget ned i en bratt, småsteinet og noe 

fuktig ur. Og her,– «lige paa Rigsgrændsen» – 

vokser bugnende, lysegrønne tepper med hestespreng! 

I en lyngmatte i overkanten av ura klorer 

rød jonsokblom Silene dioica og kattefot Antennaria 

dioica seg fast. Ut mot sørøst mer aner enn 

ser jeg rogenmorenene nede i den vannrike Rødalen. 

På moldjord under en skrent vest for ura finner 

jeg ett eksemplar av trefingerurt Sibbaldia procumbens. 

Denne arten nevner Sørensen først for 

områdene inn mot Femundsmarka, hvorfra den 

også har en registrert observasjon fra nyere tid. 

I et kildesig på myrene under ura dukker dvergmjølke 

Epilobium anagallidifolium og fjellpestrot 

Petasites frigidus opp. Begge er sjeldne i Engerdal. 

Et belegg av hodestarr Carex capitata fra 1895 

kan være funnet i dette myrområdet. 

Idet jeg når opp til grenserøysa for andre gang, 

letter tåka. Mot nordvest brer Engerdal østfjell seg 

ut med hammere og rygger. Sentralt reiser Svarthammeren 

seg med sine 1141 m o.h. Den minner 

meg om at Sørensen har observert bergveronika 

Veronica fruticans «østlig ned for Svarthammeren». 

Jeg kjører fjellveien tilbake til Kvislbørthøgda 

og oppdager at seterarve Sagina saginoides, 

aksfrytle Luzula spicata og dverggråurt Omalotheca 

supina dominerer grustippene langs 

veien. 

Det er bare noen hundre meter å gå fra bilen 

og opp på de runde toppene av Kvislbørthøgda. 

På den nordvestre toppen stikker med ett mørke 

kalkskrenter ut av sandsteinen. Skrentene er overvokst 

av raudberglav Xantoria elegans. Og ganske 

riktig – her er både bergveronika Veronica fruticans 

og fjellarve Cerastium alpinum ssp alpinum. På 

moldjord under skrentene finner jeg fine, fertile 

individer av den østlige og sjeldne blåvieren Salix 

starkeana ssp. starkeana, 1045 m o.h. I tillegg 

bemerkes arter som marinøkkel Botrychium lunaria, 

grønnburkne A. viride, grønnkurle Coeloglossum 

viride, enda mer aksfrytle Luzula spicata, 

svartstarr Carex atrata, hårstarr C. capillaris og 

fjellrapp Poa alpina ssp alpina. I østveggen av 

Svarthammeren er det et stort og vakkert snøleie 

med stjernesildre Saxifraga stellaris og dverggråurt 

Omalotheca supina, mens kildebekken i 

Søre Svarthammerskardet huser dominerende 

bestand av brearve Cerastium cerastoides. På 

bredden av Svarthammer-tjernene vokser rikelig 

med fjellsnelle Equisetum variegatum, jåblom 

Parnassia palustris, kongsspir Pedicularis sceptrum-carolinum 

og gulstarr Carex flava. Ute i en 

myrpytt duver krypsiv Juncus supinus ssp supinus, 

975 m o.h., nær nasjonal høydegrense. For øvrig 

er fjellskråningene med sine mange kildesig rike 

på mjølker: kildemjølke Epilobium alsinifolium, 

linmjølke E. davuricum, setermjølke E. hornemannii, 

hvitmjølke E. lactiflorum og myrmjølke E. palustre. 

Her dukker også fjellpestrot Petasites frigidus 

opp igjen. 

«Øvre Engerdalen» 

Fra Heggeriset følger Sørensen vestsida av Engeråa 

og tar inn på Nordgård som ligger på bakkene 

vest for Lille Engeren. I den moserike granlia ovenfor 

gården skjærer Sagbekken seg ned gjennom 

morene og næringsfattig sandstein og blottlegger 

underliggende kalk i noen praktfulle kalkklipper. 

Sørensen overveldes av den plutselige artsrikdommen. 

På selve klippen finner han gulsildre 

Saxifraga aizoides, reinrose Dryas octopetala, 

bergrublom Draba norvegica, bergmjølke Epilobium 

montanum, fjellarve Cerastium alpinum ssp 

alpinum, fingerstarr Carex digitata og fuglestarr 

C. ornithopoda. Rett under klippene og langs bekken 

«der rinder hen over Kalkterrainet» noterer 

han blant annet kalktelg Gymnocarpium robertianum, 

taggbregne Polystichum lonchitis, strutseving 

Matteuccia struthiopteris, tysbast Daphne 

mezereum, hestehov Tussilago farfara, kvann Angelica 

arcangelica, trollbær Actaea spicata og fjellskrinneblom 

Arabis alpina. Dette er det eneste 

stedet på reisen hvor han finner kalktelg, gulsildre, 

84 Blyttia 60(2), 2002

einrose og bergrublom. Reinrose-forekomsten 

er den eneste kjente i barskogregionen øst for 

fjellene (Often et al 1998). Bestanden av kalktelg 

er i dag usedvanlig frodig. Tilsvarende fins også i 

Lekjenndalen ved Engeren (Often 1997). Hva gulsildra 

angår, bemerker Nyhuus i sin flora (1936) 

kun en enkelt tue på stranda av Engeren. Etter 

hvert har den dukket opp både i Lekjenndalen 

(Often 1997) og i Ulvåberget (Galten 2001). 

Til Sørensens artsliste for Sagbekkskåra kan 

føyes marinøkkel Botrychium lunaria, murburkne 

Asplenium ruta-muraria, grønnburkne A. viride, 

leddved Lonicera xylosteum og den sjeldne dalfiolen 

Viola selkirkii. Kalkklippene vurderes som 

regionalt verdifulle (Often 1997). 

I en bekkekløft et par kilometer lenger nord 

vokser storrapp Poa remota. Denne arten har påfallende 

mange forekomster i Engerdal. 

Fra østlia har Sørensen bare notert fjellstarr 

Carex norvegica ssp. norvegica. Han har imidlertid 

et belegg av nattfiol Platanthera bifolia som 

trolig stammer herfra. Lia består av storsteinet ur 

kledd med lyngrik furuskog. Innimellom risler bekker 

og kildesig. Som en grå diagonal skjærer veien 

fra Engerdal sentrum seg nordover lia til hytteområdet 

«Østfjellet». I fuktig grus langs de mange 

traktor-tømmerveiene vokser ikke bare fjellstarr, 

men også nubbestarr Carex loliacea, hårstarr C. 

capillaris, skogsiv Juncus alpinoarticulatus og trillingsiv 

J. triglumis. Sistnevnte er ny for Engerdal, 

Trysil og Rendalen. Sørensen nevner den fra Jordet 

i Trysil, men dokumenterer ikke observasjonen 

med belegg. 

Midtveis flater lia ut i et platå med tallrike, kildepregete 

bakkemyrer. Her kan nattfiol stedvis dominere. 

I tillegg er her rikelig med brudespore 

Gymnadenia conopsea, skogmarihand Dactylorhiza 

fuchsii, gulstarr Carex flava, tvebostarr C. 

dioica, breiull Eriophorum latifolium og linmjølke 

Epilobium davuricum. Som ny for Engerdal finner 

jeg her seks sterile eksemplarer av stortveblad 

Listera ovata. 

Lia videre oppover mot skrentene under 

Hundskampen domineres av fuktig, rik bjørkeblandet 

granskog med skogburkne Athyrium filix-femina, 

ormetelg Dryopteris filix-mas, tyrihjelm Aconitum 

septentrionale, turt Cicerbita alpina og myskegras 

Milium effusum. 

«Over Fjeldet Quitvola [til] Gaarden 

Snerten ved Fæmunselv» 

Nå legger Sørensen veien vestover, over Kvitvola 

Blyttia 60(2), 2002 


som har gitt navn til det mektige, østnorske sparagmitt-skyvedekket 

som ruver over området. Sørensen, 

som sikkert fulgte seterveien mot Veundåsen, 

har ikke notert noe spesielt for Kvitvola. Han har 

imidlertid måttet gå gjennom moserik granskog 

med blant annet fjellok Cystopteris montana, turt 

Cicerbita alpina og bitterblåfjær Polygala amarella 

opp lia fra Nordgård. Bitterblåfjær har her sin eneste 

kjente lokalitet i Engerdal og Trysil. Oppe ved 

Bergesetra i skogbandet passeres en rik bakkemyr 

med huldrestarr Carex heleonastes. 

Seterveien går over den grasrike, beitepregete 

fjellheia rett sør for Søre Kvitvolaknappen. Ingen 

ting tyder på at Sørensen har brukt tid på å undersøke 

denne 1135 m høye fjelltoppen nærmere. I 

så fall ville han ha funnet vakre skrenter med mørk 

kalksandstein som stikker opp mot sørøst. I skrentene 

vokser grønnburkne Asplenium viride, seterarve 

Sagina saginoides, fjellskrinneblom Arabis 

alpina, tuesildre Saxifraga cespitosa, snøsildre S. 

nivalis, bergveronika Veronica fruticans og fjellkattefot 

Antennaria alpina. Oversiden av skrentene 

kles av praktfulle matter med fjellarve Cerastium 

alpinum ssp. alpinum, mens det i bergrota blant 

annet fins trefingerurt Sibbaldia procumbens, 

flekkmure Potentilla crantzii, rypestarr Carex lachenalii 

og fjellrapp Poa alpina ssp. alpina. Sørensen 

nevner rypestarr som vanlig, men dokumenterer 

ikke observasjonene med belegg. Often har den 

med i artslistene fra Femundsmarka (1991), men 

har heller ikke belegg. Arten liker seg i snøleier, 

som det ikke er mange av i dette området. 

Snerta ligger på elvesletta under Høgberget, 

et bratt stup som viser lagene i Kvitvoladekket. 

Det var i dette stupet Kvitvoladekket i sin tid ble 

beskrevet og fikk navn (Oftedahl 1974). Sørensen 

finner her marinøkkel Botrychium lunaria, rips Ribes 

spicatum og fjellskrinneblom Arabis alpina. 

Seinere kan fjellok Cystopteris montana og trollbær 

Actaea spicata også føres til artslisten. 

Sørover i Elvdalen gjennomskjæres den bratte 

østlia av flere bekker som danner høye, kalkrike 

klipper i og rett under skoggrensen. Kløftene ved 

Vestre Lekjenna og Ormkåsbekken ligger så vidt 

inne i Trysil. Her er gjengangere fra østsida av 

fjellet: Grønnburkne Asplenium viride, bergrublom 

Draba norvegica, fjellskrinneblom Arabis alpina, 

tuesildre Saxifraga cespitosa og snøsildre S. nivalis, 

men også fjellsyre Oxyria digyna. 

For Ormkåsbekken kan tilføyes murburkne Asplenium 

ruta-muraria, kalksvartburkne A. trichomanes 

ssp. quadrivalens, taggbregne Polystichum 

lonchitis og bergveronika Veronica fruticans. 

85

Leif Galten 

I kalkklippene ved Vestre Lekjenna vokser dessuten 

rødsildre Saxifraga oppositifolia, ny for Trysil- 

Engerdal-Rendalen-området, og rynkevier Salix 

reticulata og geitsvingel Festuca vivipara som er 

nye for Trysil. Her finnes også småbergknapp 

Sedum annuum og småsmelle Silene rupestris 

med få funn i Engerdal og Trysil. 

«Sidetour imod Vest til Sølenfjeld» 

Sørensen krysser Femundselva ved Snerta og er 

dermed inne i nåværende Rendalen kommune. 

Han finner lavflyene rundt Sølen enda skrinnere 

enn ved Herjehogna og bemerker at forekomstene 

av fjellburkne Athyrium distentifolium er enda 

hyppigere i steinsnøleiene her. Grepplyngen Loiseleuria 

procumbens følger med helt til «50 fod 

lavere end det høieste Punkt» (1755 m o.h.). 

På veien mot fjellet må Sørensen ha krysset Grøn- 

Figur 3. Hestespreng Cryptogramma crispa, svakt kystbundet 

art som vokser i steinsnøleier. Foto Leif Galten. 

Cryptogramma crispa, species with a slight suboceanic tendency 

growing in snow beds. 

Figur 4. Klippene ved Vestre Lekjenna, Trysil. Foto: Leif Galten. 

The rocky cliff at Vestre Lekjenna, Trysil municipality. 

86 Blyttia 60(2), 2002

Blyttia 60(2), 2002 


Figur 5. Rødsildra Saxifraga opposittifolia har sørøstgrense i Vestre Lekjenna, Trysil. Foto: Elisabeth Galten. 

Saxifraga oppositifolia is at its southeastern limit in Trysil municipality. 

dalen vest for Elvbrua. Her er eneste kjente forekomst 

av brunskjene Schoenus ferrugineus i Hedmark 

(HbO 1984). Arten er sterkt truet og kanskje 

utgått som følge av myrgrøfting. Ennå vokser her 

i alle fall fjellsnelle Equisetum variegatum, engmarihand 

Dactylorhiza incarnata, brudespore 

Gymnadenia conopsea, sveltull Trichophorum alpinum, 

hodestarr Carex capitata, tvebostarr C. dioica 

og hårstarr C. capillaris. 

Hanna Resvoll-Holmsen kommer vestfra 

gjennom Sølenskardet og krysser Sørensens 

rute: «På Sølen i Øvre Rendalen saaes i Sølenskardet 

i ca 1160 m o. h. i den mot syd vendede 

fjellside Salix herbacea-lyngmark [musøre] med 

Carex rigida [stivstarr], Anthoxanthum [gulaks], Aira 

flexuosa [smyle], Lycopodium alpinum [fjelljamne], 

...» I tillegg til å inngå i lyngmarka, danner musøre 

også vakre snøleier med moselyng Cassiope hypnoides 

og dverggråurt Omalotheca supina. Artene 

er sjeldne, antagelig på grunn av mangel på nettopp 

snøleier. 

Verken Sørensen eller Resvoll-Holmsen rapporterer 

om hestespreng Cryptogramma crispa 

ved den steinrike Skardsbekken. Denne forekomsten 

blir først beskrevet av J. Meinich i 1935. 

Sommeren 2001 står bestanden tett og frodig i 

bekkekanten fra ca 1100 m og oppover mot 

Skardstjernet. Det er også et par mindre forekomster 

i steinsnøleier sørover mot Vesle Skardsbekken. 

Nordøstover strekker den karrige Sølendalen 

seg med fattige og lyngrike torvmose-myrer og 

kvitkrull-røslyng-tyttebær-furuskoger. Spredte 

innslag av den vakre og velduftende bleikmyrkleggen 

Pedicularis lapponica på det skrinne 

Sølenfløyet og i den steinrike bredden av Sølensjøen 

virker nesten eksotisk. Denne fjellarten er 

ny for Rendalen. 

Ut av dette skrinne landskapet vandrer Olinus 

Nyhuus i 1907 med belegg av huldrestarr Carex 

heleonastes og kjevlestarr C. diandra! 

En sommerdag sykler jeg skogsbilveien nordover 

langs østsida av Sølensjøen for å gå Nyhuus 

etter i sømmene! Ved Åroe i nordenden av sjøen 

meandrerer Sølna gjennom et stort myrområde 

før den renner ut i Sølensjøen. Her har elva lagt 

87

Leif Galten 

igjen næringsrike sedimenter i de slake myrene. 

Fra veienden ved Storsand må jeg først trampe 

gjennom våte flatmyrer med torvmose Sphagnum 

spp. og rikelig med sivblom Scheuchzeria palustris. 

Ifølge dH er sivblom ny for Rendalen, men 

den er svært vanlig her i Sølendalen, i Engerdal 

og i Trysil. Arten er østlig, men med svakt sørlig 

utbredelsestendens. Den savnes i Nord-Østerdal 

og Røros. 

Med ett står jeg ute i bugnende orkidemyrer 

med mengder av lappmarihand Dactylorhiza lapponica 

og brudespore Gymnadenia conopsea. 

Lappmarihand er sjelden, men opptrer på flere 

gamle slåttemyrer i Engerdal. Typen her ved Åroe 

er svært smalbladet. Her er også ganske riktig 

kjevlestarr Carex diandra. I tillegg finner jeg korallrot 

Corallorhiza trifida, sveltull Trichophorum alpinum, 

tvebostarr Carex dioica, gulstarr C. flava, hårstarr 

C. capillaris og blystarr C. livida. 

Jeg løfter blikket og skuer mot nord, mot Gloføkkampen 

som med sine 1325 m o.h. reiser seg 

over myrlandskapet mellom Sølendalen og Sømådalen. 

Der opp kommer jeg noen dager seinere 

over buefrytle Luzula arcuata ssp arcuata. Dermed 

kan sørøstgrensen for denne strekkes nordøstover 

fra Østre Gråhøgda vest for Sølendalen (Nyhuus 

HbO1908), over Gloføkkampen til Elgåhogna 

og Store Svuku i Femundsmarka (Often 1991) og 

videre til svensk sørgrense i Bratteriet nord for 

Rogen i Härjedalen (Danielsson 1994). 

«Gaarden Sundet» 

Etter avstikkeren til Sølen tar Sørensen inn på gården 

Femundsundet på østsida av Femundselva. 

Han har ikke noe å berette herfra utenom en forekomst 

av soleienøkkerose Nuphar pumila i et tjern 

vest for elva. Det tyder på at han ikke har brukt mye 

tid her, for nå befinner han seg i et botanisk spennende 

område. I en blåklokkeeng på den tørre 

elvebakken rett nedenfor gården har bakkestarr 

Carex ericetorum det ene av sine to voksesteder i 

Engerdal og Trysil. Det andre er en tilsvarende 

tørreng i veikanten ved Sølenstua 3 km lenger 

nord, her sammen med flekkgrisøre Hypochoeris 

maculata, bakkesøte Gentianella campestris og 

fjellmarinøkkel Botrychium boreale. 

Øst for gården Femundsundet reiser de bratte 

skrentene i Ulvåberget seg med fin sørbergflora 

med blant annet de svakt kystbundne artene bergfrue 

Saxifraga cotyledon og geitsvingel Festuca 

vivipara (Galten 2001). Ulvåberget huser også fjellplantene 

fjellstarr Carex norvegica ssp norvegica 

og svartstarr C. atrata og de svakt varmekjære art- 

ene knerot Goodyera repens og ørevier Salix aurita. 

Ørevieren går her opp til 800 m o.h., mens den 

meget vanlige granstarren Carex globularis følger 

med helt opp til 920 m o.h., 30 vertikale meter over 

skoggrensen. Begge disse artene er dermed nær 

nasjonal høydegrense her. 

3-4 km sør for Femundsundet ligger den lave, 

furukledde Bjørbekkåsen med et vell av små tjern 

og myrer og med en uvanlig rik myrflora. Her har 

myrtust Kobresia simpliciuscula og agnorstarr Carex 

microglochin eneste kjente voksested sørøst 

for kalkområdene i Nord-Østerdal (Wischmann 

HbO 1974). Småvier Salix arbuscula som jeg finner 

både her og rett nord for Ulvåberget, kan føres 

på den samme lista. Andre rikmyrarter her er 

fjellsnelle Equisetum variegatum, rynkevier Salix 

reticulata, myrtevier S. myrsinites, bleikvier S. 

hastata, engmarihand Dactylorhiza incarnata, 

lappmarihand D. lapponica, småsivaks Eleocharis 

quinqueflora, trillingsiv Juncus triglumis, breiull 

Eriophorum latifolium, hodestarr Carex capitata, 

taglstarr C. appropinquata, klubbestarr C. buxbaumii 

ssp. buxbaumii, gulstarr C. flava, hårstarr 

C. capillaris, kornstarr C. panicea og blystarr C. 

livida. 

«Til Drevsjø Hytte søndenfor 

Fæmunsø» 

Hvilken vei Sørensen velger på den to mil lange 

turen nordøstover til Drevsjø, sier han ikke noe 

om. Han har heller ingen beskrivelser av plantelivet 

under veis som kan avsløre ruten han følger. 

Det mest nærliggende er å følge den gamle 

seterstien nord om Ulvåberget. Da passeres slalåmbakken 

ved Sølenstua med rypefot Lycopodium 

clavatum ssp monostachyon i mengder midt 

i løypetraseen. Nord for seterveien strekker den 

vier- og tue-rike Ulvåkjølen seg. Med unntak av 

marihand-artene dukker alle rikmyrartene fra Bjørbekkåsen 

opp igjen. Her er også nøkkesiv Juncus 

stygius og – ute i tuemarka mellom beverkanalene 

ved Ulvåa – åkerbær Rubus arcticus (Galten 2002) 

og myrrapp Poa palustris. I et lite tjern vokser vanlig 

tjønnaks Potamogeton natans, ny for Engerdal. 

På flytetorvene i tjernkanten duver kjevlestarren 

Carex diandra. 

En traktorvei slynger seg videre gjennom et 

bakkete morenelandskap med skrinn, lavrik furuskog 

fram til den lille grenda Gløtvola i sørvestskråningen 

under Vardefjellet. Blomsterrike jorder 

lyser gule av ballblom Trollius europaeus, – 

en plante Sørensen vinker farvel til sør for øvre 

Engerdalen. 

88 Blyttia 60(2), 2002

Stien fortsetter nordover den langstrakte Vardefjell-ryggen 

med gulhvit lav-lyng-hei for så å bøye 

østlig gjennom skrinne lavfuruskoger og langs 

fattige ris- og torvmose-myrer fram til Drevsjø. 

Vi kan imidlertid runde øst for Vardefjellet og 

kommer da inn på den store Vardefjellmyra. Før vi 

kommer inn på myra, passerer vi setergrenda 

Nordrevollen, hvor vi kan finne innvandreren amerikamjølke 

Epilobium watsonii. Vardefjellmyra er 

et bakkemyrkompleks som rommer vakre orkidémyrer 

med engmarihand Dactylorhiza incarnata, 

lappmarihand D. lapponica, skogmarihand D. 

fuchsii, brudespore Gymnadenia conopsea og 

grønnkurle Coeloglossum viride. 

En litt lengre rute er å følge Femundselva til 

Galten for så å gå østover gjennom Galtåsen og 

inn på stien nord for Vardefjellet. 

Femundselva har skåret seg ned i den næringsfattige 

morenen og laget bratte grusegger. 

Selve elvebredden er frodig med vier Salix spp., 

kanelrose Rosa majalis, myskegras Milium effusum 

og lundrapp Poa nemoralis. På de kvannrike 

kildemyrene på vestbredden vokser rikelig 

med hanekam Lychnis flos-cuculi, så vidt inne i 

Rendalen kommune. Det er tre mil i luftlinje til 

nærmeste voksested nede i Rendalen, så dette 

er som en Engerdal-forekomst å regne. 

På sand og leire i den grunne Galtsjøen dannes 

enger av stivt brasmegras Isoëtes lacustris, 

evjesoleie Ranunculus reptans, sylblad Subularia 

aquatica, tjønngras Littorella uniflora og botnegras 

Lobelia dortmanna. På større dyp kommer storvassoleie 

Ranunculus peltatus, flotgras Sparganium 

angustifolium, grastjønnaks Potamogeton gramineus, 

rusttjønnaks P. alpinus og det sjeldne nøkketjønnakset 

P. praelongus. Krypsiv Juncus supinus 

ssp supinus danner tette, grønne vegger i den mer 

strømmende Galthåen nordenfor. I storstarrsumper 

finner vi sennegras Carex vesicaria som faktisk 

ikke er bekreftet med belegg fra Engerdal tidligere. 

Sørensen nevner den fra Elgå og Nyhuus 

fra Heggeriset. 

Vassdraget omgis av fattige rismyrer med 

mengder av granstarr Carex globularis og – nord 

ved Istern – finnmarkspors Ledum palustre. På 

fuktig og mer eutrof mold i strandkantene dukker 

kanelrosa Rosa majalis opp igjen sammen med 

nubbestarr Carex loliacea, skrubbær Cornus suecica 

og mengder av blåknapp Succisa pratensis. 

På opptråkket beitemark vokser paddesiv Juncus 

bufonius og brønnkarse Rorippa palustris, eksempler 

på mer trivielle arter som ikke er samlet i 

området tidligere. 

Blyttia 60(2), 2002 


Ved Femundselvas utos i sørenden av Galtsjøen 

bygde et engelsk brødrepar sin fiskeresidens 

rundt forrige århundreskifte. I strandkanten 

ved deres gamle båtnaust finner vi innvandreren 

nyseryllik Achillea ptarmica. 

Vi kommer igjen inn på Hanna Resvoll-Holmsens 

reiserute: «Under Galtaasen i øst for Galtsjøen 

saaes i ca 700 m o.h. en temmelig stor 

græsmyr med Scirpus caespitosus [bjønnskjegg], 

Eriophorum alpinum [sveltull] ... I denne myr 

opptraadte undertiden Carex panicea [kornstarr] 

og Carex livida [blystarr] i egne bevoksninger. I 

disse saaes Orchis incarnatus [engmarihand] og 

undertiden Carex limosa [dystarr].» 

Denne myra er nærmere beskrevet i min hovedfagoppgave 

(Galten 1977, 1987). 

Galtåsen er rik på kilder med store mengder 

kildeurt Montia fontana og bekkestjerneblom Stellaria 

alsine, og med pusleplanten setersoleie Ranunculus 

hyperboreus et par steder (Galten 1977). 

Sistnevnte har en eiendommelig bisentrisk og østlig 

utbredelse i Skandinavia. 

Galtåsbekken sør for Galtåsknappen omkranses 

av orkidémyrer med engmarihand Dactylorhiza 

incarnata og brudespore Gymnadenia conopsea. 

I rusttorvmose-tuene (Sphagnum fuscum) 

både her og i andre rikmyrer opptrer enda en pusleplante: 

Det nordøstlige dvergtettegraset Pinguicula 

villosa. 

I skogbandet rett øst for Galtåsknappen pipler 

kalkrikt vann opp gjennom rike tuffmose-kilder 

(Palustriella spp.), sprer seg ut og danner en nydelig 

orkidémyr. Her er store mengder lappmarihand 

Dactylorhiza lapponica og brudespore Gymnadenia 

conopsea, men også engmarihand Dactylorhiza 

incarnata og skogmarihand D. fuchsii. 

Sommeren 2001 finner jeg her det andre voksestedet 

i Engerdal for stortveblad Listera ovata; 40- 

50 eksemplarer, hvorav et tyvetall i blomst. 

«Drevsjø Hytte [og] østover til 

Rigsgrændsen» 

«Drevsjø Capel og Drevsjø Hytte er beliggende 

ved den vestre Ende af Vurusøen paa et stort 

Sandplateau, der strækker sig fra Fæmuns Sydende 

indtil over ½ Mil søndenfor Gaarden Quilten 

og langs Vurusøens Bredder henimod Rigsgrændsen.» 

Landskapet domineres av lavrik furuskog, 

men Sørensen finner fjelltistel Saussurea 

alpina særdeles alminnelig på fuktige steder og 

bemerker også svarttopp Bartsia alpina, fjellfrøstjerne 

Thalictrum alpinum og bjønnbrodd Tofiel- 

89

Leif Galten 

dia pusilla. Disse plantene er fortsatt meget alminnelige 

i hele Engerdal. Sørensen nevner også 

dvergmaure Galium trifidum både herfra og fra 

Elgå. Den gjenfinnes i dag på flere steder i Engerdal. 

I 1960-årene vokste tette bestand av gåsemure 

Potentilla anserina i grusveikanten ved bakeriet 

på Drevsjø. Denne planten synes nå å være helt 

forsvunnet. Til gjengjeld har to nye innvandrere fra 

øst dukket opp: Svensk skrinneblom Arabis suecica 

er funnet på et gammetak på Blokkodden 

villmarksmuseum (dH), mens sandskrinneblom 

vokser langs gjerdet til Drevsjø kirke. 

Ved Lillebo, «paa de sumpige Bredder af Vurusøen», 

kan vi som Sørensen finne tusenblad Myriophyllum 

alternifolium, klubbestarr Carex buxbaumii 

(egentlig tranestarr ssp. mutica), blystarr 

C. livida og takrør Phragmites australis Underlig 

nok rapporterer ikke Sørensen om noen rikmyr 

her. Men Samuelsson kommer sommeren 1922 

akkurat tidsnok til å se de siste rester av en sådan 

forsvinne under plogen. Fra Samuelssons meget 

omfattende artslister kan vi ennå finne myrtevier 

Salix myrsinites, linmjølke Epilobium davuricum, 

brudespore Gymnadenia conopsea, grønnkurle 

Coeloglossum viride, jemtlandsstarr Carex jemtlandica, 

gulstarr C. flava, og kornstarr Carex panicea. 

Samuelsson nevner også engmarihand Dactylorhiza 

incarnata. Denne er ikke gjenfunnet, men 

her vokser beskjedne mengder med lappmarihand 

Dactylorhiza lapponica. På myrene nordover 

langs Vordåa dukker småvieren Salix arbuscula 

opp igjen. Her er også nøkkesiv Juncus stygius 

og – ute i åa – rusttjønnaks Potamogeton alpinus 

og småpiggknopp Sparganium natans. 

«Egnen mellem Fæmunsø og 

Rigsgrændsen» 

Olinus Nyhuus inntar egnen 33 år etter Sørensen. 

Han kan ta inn på nyetablerte Femund Hotell. I det 

lille Fabbro-tjernet like ved hotellet finner han vassslirekne 

Persicaria amphibia som her har sin ene- 

Figur 6. Finnmarkspors Ledum palustre, en representant for det 

østlige floraelement. Foto: Elisabeth Galten. 

Ledum palustre, a representative of species with an easterly 

distribution. 

Figur 7.Stortveblad Listera ovata, ny for Engerdal. Foto: Leif 

Galten. 

Listera ovata, new species for Engerdal municipality. 

90 Blyttia 60(2), 2002

ste forekomst i Engerdal-Rendalen-Trysil-området. 

Ennå i 1988 kan Finn Wischmann konstatere 

at bestanden lever i beste velgående. Inne på Tengstadmyra 

i sørvest finner vi åkerbær Rubus arcticus 

(Galten in prep.) og klovasshår Callitriche cophocarpa, 

fine represententer for det østlige floraelement. 

Her er også ny lokalitet for vierstarren 

Carex stenolepis. Sammen med en forekomst i 

Femundsmarka er dette den eneste sørøst for 

Nord-Østerdal. 

Sørensen setter kursen nordover langs østsida 

av Femunden og første stasjon er Sorken. Han 

finner stautpiggknopp Sparganium emersum i 

Sorkåa. Arten er ikke gjenfunnet, men Nyhuus observerer 

den seinere i Sømåa nordvest for Isteren. 

Ved Sorkåas utløp i Femunden registrerer Sørensen 

gulldusk Lysimachia thyrsiflora. Den er heller 

ikke gjenfunnet akkurat her, men den vokser i 

Sorksjøen like innenfor, ved Galten, i Elvdalen og 

i Heggeriset. Sist sommer fant jeg den også i Åroe 

ved Sølensjøen. 

Ferden fortsetter over Sorkvola hvor grunnfjellet 

stikker opp uten å gi grobunn for noen rikere flora. 

Småsmelle Silene rupestris har et av sine få voksesteder 

i de bratte skrentene mot øst. Fra toppen 

av skrentene kan man skue inn i skogrike Gutulia 

nasjonalpark hvor Leif Ryvarden i 1971 fant den 

vakre og sjeldne barskogorkidéen huldreblom 

Epipogium aphyllum. Den er sterkt utrydningstruet 

fordi de fuktige barskogliene hogges systematisk 

ut. 

Sørensen vandrer inn til Rundhaugen og Lifjell 

ved inngangen til Femundsmarka. Dette er plantefjell 

som er hyppig betrådt av botanikere i seinere 

år. Fra Sørensens liste er gjenfunnet rynkevier Salix 

reticulata, brearve Cerastium cerastoides, trefingerurt 

Sibbaldia procumbens og, ikke minst, 

fjellpryd Diapensia lapponica og fjellveronika Veronica 

alpina. De to sistnevnte føyer seg inn i rekken 

av fjellplanter med sørøstgrense i Engerdal. 

Sørensen nevner også rundskolm Anthyllis vulneraria 

ssp. vulneraria. Denne arten er trolig utgått 

Figur 8. Lappmarihand Dactylorhiza lapponica i skogkledde 

Galtåsen, Engerdal. Foto: Leif Galten. 

Dactylorhiza lapponica in the woodland ridge at Galtåsen, Engerdal 

municipality. 

Figur 9. Storvassoleie Ranunculus peltatus er en meget vanlig 

art i Femundsvassdraget. Foto: Elisabeth Galten. 

Ranunculus peltatus is a common species in the Femunden 

watercourse. 

Blyttia 60(2), 2002 


91

Leif Galten 

(Often et al 1998), men tre tuer har de siste årene 

prydet grusskulderen på riksvei 26 et par kilometer 

øst for Isterfossen. Der har den trolig kommet inn 

med grusbiler fra Nord-Østerdal, og er der en 

innvandrer som neppe vil overleve. 

Nå legges kursen vestover Elgådalen mot 

Elgå. Det samme gjør Finn Wischmann og undertegnede 

i 1988 hvor vi under veis finner den 

svakt kystbundne bjønnkammen Blechnum spicant 

ved Svarthamran. Anders Often kommer over 

en livskraftig bestand av gjøglerblom Mimulus guttatus, 

en nord-amerikaner, og observerer utgrøftingen 

av det ene av gullullas Eriophorum brachyantherum 

to voksesteder i Engerdal (Often et al 

1998). 

Svarthamran, Båthusberget og Djupsjøberget 

med sin fine sørbergflora er av de best undersøkte 

områdene i Engerdal. Sørensen har imidlertid 

ingen ting å berette herfra. Often noterer bergstarr 

Carex rupestris (1991), nok en representant 

til lista over fjellplanter med spredte forposter sørøst 

for de artsrike fjellene i Nord-Østerdal og Røros, 

i så måte til like med høyfjellskarsen Cardamine 

bellidifolia som for sikkerhets skyld vokser 

nede på grusstranda ved Femunden! Oppe i bergene 

står også geitsvingel Festuca vivipara, tuesildre 

Saxifraga cespitosa, snøsildre S. nivalis, 

småbergknapp Sedum annuum og den vakre 

bergveronika Veronica fruticans, mens hvitsoleie 

Ranunculus platanifolius har sitt eneste voksested 

i Engerdal på moldjord i bjørkeskogen under 

bergene. 

Fra Elgå gjennomkrysser Sørensen Femundsmarka. 

Her inne kommer han inn på ruten 

til selve stormesteren Carl von Linné. Den berømte 

svenske botanikeren passerte her på sin «Dalresa» 

fra Falun til Røros i 1734. Verken Linné eller 

Sørensen har notert noe spesielt om floraen mellom 

Femundsmarkas fjell, så vi får holde oss til 

Elven og Often som oppe i Elgåhogna og Store 

Svuku har registrert både hestespreng Cryptogramma 

crispa og – på toppene – buefrytle Luzula 

arcuata spp arcuata. 

Ved Røa passeres fylkesgrensen og man får 

med en gang en smak av Røros-feltets rikere 

berggrunn i form av en praktfull rikmyr. Her vokser 

blant mye mer trillingsiv Juncus triglumis og stortveblad 

Listera ovata (Often 1991). Men det er i et 

annet fylke og får bli en annen historie. Sørensen 

fortsetter sin vandring mot Røros uten vårt følge. 

Oppsummering 

Tabell 1 gir en oversikt over nye funn i forhold til 

dH. De fem øverste artene, som alle er fjellplanter, 

er nye for hele Engerdal-Rendalen-Trysil-området. 

De 28 neste artene er nye for minst en av de 

tre kommuner vandringen har berørt. Det store 

innslaget av trivielle arter er en indikasjon på at 

området er mangelfullt undersøkt med få innsamlede 

belegg. 

Totalt viser tabellen 24 nye funn for Engerdal, 

11 nye funn for Rendalen og tre nye funn for Trysil. 

Mange av disse artene er beskrevet av Sørensen 

og Resvoll-Holmsen, som imidlertid bare unntaksvis 

har bekreftet observasjonene med belegg. 

Elvens (1972) og Oftens (1991) plantelister fra 

Femundsmarka og Gutulia inneholder også mange 

av artene. Deres observasjoner nord for fylkesgrensen 

er ikke anmerket i tabellen. 

Tabell 2 gir en plantegeografisk oppsummering. 

Et utvalg av sjeldne og karakteristiske arter 

er ordnet i plantegeografiske elementer. 

Det store innslaget av østlige arter understreker 

områdets kontinentale karakter. 

Fjellelementet er overraskende sterkt til stede 

med flere arter som har sørøstgrense i området. 

Her er bare tatt med arter som samtidig har svensk 

sørgrense i nordre og midtre deler av Härjedalen 

(Lid 1985, Danielsson 1994). Disse artene er dermed 

ved sin skandinaviske sørøstgrense i Engerdal 

og nordspissen av Trysil. 

Hit hører også vierstarren Carex stenolepis, 

som imidlertid sjelden når opp over fjellskogen. 

Denne får derfor plass i et eget nordborealt element 

som også rommer den sjeldne lappmarihand 

Dactylorhiza lapponica som er påfallende 

vanlig i Engerdal. For Hedmark har arten et tyngdepunkt 

her og et i nordvestre deler av Nord-Østerdal 

(Often et al.1998). 

Interessant er også innslaget av svakt kystbundne 

(suboseaniske) arter som har funnet levelige 

forhold i de relativt humide li- og fjellsidene. 

Innslaget av varmekjære arter er forholdsvis 

stort, høyden over havet og de geologiske forholdene 

tatt i betraktning. Disse artene går sjelden 

over mellomboreal sone. De fleste av dem er sørlige 

eller sørøstlige i storgeografisk sammenheng. 

Artene finner først og fremst tilstrekkelig varme 

nisjer i sørberg, tørrenger, myr og i vann. 

I gruppen fremmede arter er alle planter nevnt 

i teksten tatt med. 

92 Blyttia 60(2), 2002

Blyttia 60(2), 2002 


Tabell 1. Nye plantefunn i Engerdal, Rendalen og Trysil kommuner. dH: Databasen «Hedmarks karplanter» supplert med Fremstad 

(1999) og Solstad & Elven (2001). N: Nye lokaliteter i forhold til dH. 1,2, :… Antall lokaliteter. Det kan være flere observasjoner innen 

hver lokalitet. s: Spredt. v: Vanlig. (x): Observasjonen ikke registrert i dH. Sø: Sørensen, RH: Resvoll-Holmsen. * : Elven (1972) og/ 

eller Often (1991). 

New species discoveries in the Engerdal, Rendalen and Trysil municipalities. dH: The data base «Hedmarks karplanter» supplemented 

with observations from Fremstad (1999) and Solstad & Elven (2001). N: New localities not included in dH. 1,2, .. : Number of localities. 

There may be more than one observation per locality. s: Scattered. v: Common. (x): The observation not included in dH. Sø: Sørensen, 

RH: Resvoll-Holmsen. * : Elven (1972) and/or Often (1991). 

Engerdal Rendalen Trysil 

dH N dH N dH N 

Rødsildre Saxifraga oppositifolia 0 0 0 0 0 1 

Småvier Salix arbuscula 0 3 0 0 0 0 

Rypestarr Carex lachenalii 0 (1) 0 1 0 0 (Sø,RH; *) 

Moselyng Cassiope hypnoides 0 1 0 1 (+1) 0 0 (*) 

Trillingsiv Juncus triglumis 0 8 0 0 0 0 

Tjønngras Littorella uniflora 0 1 0 0 1 0 

Nøkketjønnaks Potamogeton praelongus 0 1 0 0 1 0 

Paddesiv Juncus bufonius 0 1 0 0 s 0 (*) 

Vanlig tjønnaks Potamogeton natans 0 1 0 0 1 0 (*) 

Evjesoleie Ranunculus reptans 0 (1) 0 1 (+2) s 0 (Sø; *) 

Nyseryllik Achillea ptarmica 0 1* 0 0 s 0 (*) 

Ørevier Salix aurita 0 2 (+2) 0 1 18 0 (Sø; *) 

Rusttjønnaks Potamogeton alpinus 0 3 (+3) 0 1 s-v 0 (*) 

Krypsiv Juncus supinus ssp supinus 0 2 1 0 3 0 (*) 

Hanekam Lychnis flos-cuculi 0 1* 1 0 6 0 

Sprikevasshår Callitriche cophocarpa 0 1 1 0 8 0 

Grastjønnaks Potamogeton gramineus 0 1 (+2) 1 0 s-v 0 (Sø; *) 

Brønnkarse Rorippa palustris 0 1 1 0 s 0 

Sylblad Subularia aquatica 0 2 1 (2) 5 0 (Sø; *) 

Kildeurt Montia fontana 0 2 (+2) 1 (1) s-v 0 (Sø,RH; *) 

Småvasshår Callitriche palustris 0 1 1 (1) 6 0 (*) 

Klovasshår Callitriche hamulata 0 2 1 1 15 0 

Sennegras Carex vesicaria 0 1 2 0 v 0 (Sø) 

Flotgras Sparganium angustifolium 0 (3) 2 (3) v 0 (*) 

Stortveblad Listera ovata 0 2 5 0 0 0 

Rynkevier Salix reticulata 1 1 0 0 0 1 Sø 

Geitsvingel Festuca vivipara 1 1 0 0 0 1 (*) 

Gulldusk Lysimachia thyrsiflora 1 2 (+1) 0 (1) v 0 

Dverggråurt Omalotheca supina 1 4 0 (2) 3 0 (Sø,RH; *) 

Musøre Salix herbacea 1 4 (+4) 0 1 3 0 (Sø; RH; *) 

Bleikmyrklegg Pedicularis lapponica 2 1 0 1 (+1) 0 0 (Sø,RH; *) 

Sivblom Scheuchzeria palustris 2 5 (+5) 0 2 (+1) 14 0 (*) 

Fjellburkne Athyrium distentifolium 2 2 (+4) 0 2 13 1 (Sø,RH; *) 

*Egentlig Rendalen, men svært isolert; se teksten. Blir derfor betraktet som en Engerdal-lokalitet 

* Actually Rendalen municipality, but very isolated. Therefore included as a localirty within Engerdal. 

93

Leif Galten 

Takk 

Reidar Elven og Finn Wischmann har kontrollbestemt 

beleggene mine. Finn har dessuten tålmodig 

tatt meg med på flere innsamlingsturer i 

Engerdal. Arne Jakobsen har lest gjennom manuskriptet 

og kommet med mange gode råd. Tusen 

takk! 

Litteratur 

Borgos, G. & Elven, R. 1972. Norges nasjonalparker 4. Femundsmarka. 

Gutulia. Lutherstiftelsens forlag, Oslo. 

Danielsson, B. 1994. Härjedalens kärlväxtflora. SBT-förlaget, 

Lund. 

Fremstad, E. 1999. Elvekanter ved Trysilelva og Ljøra, Hedmark. 

Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, Rapport 

nr. 4/99: 1-27. 

Galten, L. 1977. Myr- og kildevegetasjonen i sørvestre Galtåsen 

i Engerdal, Hedmark. Hovedfagoppgave UiO (Upubl.). 

Galten, L. 1987. Numerical analysis of mire vegetation at Åsenmyra, 

Engerdal, Central Southern Norway and comparison 

with traditional Fennoscandian paludicology. Nord. J. Bot. 7: 

187-214. 

Galten, L. 2001. Ulvåberget – en beskjeden oase i den østerdalske 

sandsteinørkenen. Blyttia 59: 170-176. 

Galten, L. in prep. Åkerbæret Rubus arcticus – statusrapport fra 

Engerdal. Blyttia. 

Hultén, E. 1971. Atlas över växternas utbredning i Norden. Fanerogamer 

och ormbunksväxter. Generalstabens litografiska 

Tabell 2. Et utvalg arter fra vandringsområdet ordnet i plantegeografiske elementer. (x): Antall registrerte lokaliteter (dH + nye). 

A selection of species from the route arranged in phytogeographical elements. (x): The number of registrated localities (dH + new ones) 

Østlig element. Easterly element. 

Finnmarkspors Ledum palustre (1), sprikevasshår Callitriche cophocarpa (1), nøkketjønnaks Potamogeton praelongus (1), huldreblom 

Epipogium aphyllum (1), jemtlandsstarr Carex jemtlandica (1), sennegras C.vesicaria (1), blåvier Salix starkeana ssp starkeana (2), 

åkerbær Rubus arcticus (2), stautpiggknopp Sparganium emersum (2), grastjønnaks Potamogeton gramineus (2), gullull Eriophorum 

brachyantherum (2), finnmarksstarr Carex laxa (2), myrrapp Poa palustris (3), storvassoleie Ranunculus peltatus (4), huldrestarr Carex 

heleonastes (4), kanelrose Rosa majalis (5), dvergmaure Galium trifidum (8), rusttjønnaks Potamogeton alpinus (8), sivblom Scheuchzeria 

palustris (10), nøkkesiv Juncus stygius (11), nubbestarr Carex loliacea (11), kongsspir Pedicularis sceptrum-carolinum (13), granstarr 

Carex globularis (18), blystarr Carex livida (18), dvergtettegras Pinguicula villosa (22). 

Fjellplanter med skandinavisk sørøstgrense i Engerdal og Trysil. 

Alpine species with their Scandinavian southeastern limit at Engerdal and Trysil. 

Høyfjellskarse Cardamine bellidifolia (1), rødsildre Saxifraga oppositifolia (1), reinrose Dryas octopetala (1), fjellpryd Diapensia 

lapponica (1), myrtust Kobresia simpliciuscula (1), agnorstarr Carex microglochin (1), bergstarr C. rupestris (1), småvier Salix arbuscula 

(3), bergrublom Draba norvegica (4), gulsildre Saxifraga aizoides (4), bergveronika Veronica fruticans (4), fjellskrinneblom Arabis alpina 

(5), buefrytle Luzula arcuata ssp arcuata (5). 

Nordborealt element. Northern boreale element. 

Hvitsoleie Ranunculus platanifolius (1), vierstarr Carex stenolepis (2), fjellok Cystopteris montana (6), setersoleie Ranunculus hyperboreus 

(6), lappmarihand Dactylorhiza lapponica (6), turt Cicerbita alpina (21). 

Suboseanisk element. Suboceanic element. 

Bjønnkam Blechnum spicant (1), bergfrue Saxifraga cotyledon (1), geitsvingel Festuca vivipara (3), skrubbær Cornus suecica (4), 

hestespreng Cryptogramma crispa (6), blåknapp Succisa pratensis (16). 

Varmekjært element. Thermophilous species element. 

Vasslirekne Persisicaria amphibia (1), hanekam Lychnis flos-cuculi (1), tjønngras Littorella uniflora (1), brunskjene Schoenus ferrugineus 

(1), bitterblåfjær Polygala amarella (2), dalfiol Viola selkirkii (2), furuvintergrønn Pyrola chlorantha (2), stortveblad Listera ovata (2), 

krypsiv Juncus supinus ssp supinus (2), bakkestarr Carex ericetorum (2), strutseving Matteuccia struthiopteris (3), murburkne 

Asplenium ruta-muraria (3), kalksvartburkne A. trichomanes ssp quadrivalens (3), leddved Lonicera xylosteum (3), flekkgrisøre 

Hypochoeris maculata (3), ørevier Salix aurita (4), gulldusk Lysimachia thyrsiflora (4), kjevlestarr Carex diandra (5), trollbær Actaea 

spicata (6), taglstarr Carex appropinquata (7), engmarihand Dactylorhiza incarnata (8), fingerstarr Carex digitata (8), takrør Phragmites 

australis (8). 

Fremmede arter. Alien species. 

Amerikamjølke Epilobium watsonii (1), gjøglerblom Mimulus guttatus (1), nyseryllik Achillea ptarmica (1), svenskskrinneblom Arabis 

suecica (1), sandskrinneblom A. arenosa (4). 

94 Blyttia 60(2), 2002

anstalts förlag, Stockholm. 

Lid, J. 1985. Norsk, svensk, finsk flora. 5.utgåve ved Olav Gjærevoll. 

Det Norske Samlaget, Oslo. 

Lid, J. & Lid, D. T. 1994. Norsk flora. 6.utgåve ved R. Elven. Det 

Norske Samlaget, Oslo. 

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens 

kartverk, Hønefoss. 

Nilsson, Ö. 1995. Nordisk fjellflora. Norsk utgave ved R. Elven. 

J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo. 

Nyhuus, O. 1936. Floraen i Trysil. Nytt Magasin for Naturvidenskapene 

76: 21-72. 

Oftedahl, C. 1974. Norges geologi. Tapir forlag, Trondheim. 

Often, A. 1991. Botaniske strøobservasjoner på østsida av 

Femunden, Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, 

rapport nr 56/91: 1-62. 

Often, A. 1997. Botanisk undersøkelse av sørberg i Østerdalene, 

Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, 

rapport nr 10/97: 1-68. 

Ny stor soppflora 

Bokas innbinding er tiltalende med et praktfullt 

nærbilde av rødskrubb på omslaget, noe som gir 

boka et godt førsteinntrykk og er med på å pirre 

nysgjerrigheten og forventningene til innholdet. 

Blyttia 60(2), 2002 


Bo Nylen 

Sopp i Norden og Europa 

Oversatt og bearbeidet av 

Per Marstad 

Landbruksforlaget 2001. 

ISBN 82-529-2515-4 

702 sider. Kr 648,- 

Often, A., Haugan, R., Røren, V. & Pedersen, O. 1998. Karplantefloraen 

i Hedmark: sjekkliste, plantegeografiske elementer og 

foreløpige utbredelseskart for 488 taksa. Fylkesmannen i 

Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport nr 6/98: 1- 261. 

Resvoll-Holmsen, H. 1920. Om Fjeldvegetationen i det østenfjeldske 

Norge. Archiv for Mathematik og Naturvidenskap, B. 

XXXVII, nr. 1: 1-266. 

Samuelsson, G. 1938. Spridda anteckningar om Norges flora. 2. 

En anteckning om floran vid Lillebo i Drevsjø, Hedmark. Nytt 

Magasin for Naturvidenskapene 38: 72-74. 

Solstad, H. & Elven, R. 2001. Botaniske undersøkelser av østre 

Ljørdalen i Trysil kommune. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, 

rapport nr 3/2001: 1-70 + vedlegg. 

Sørensen, H.L. 1868. Beretning om en botanisk Reise i Omegnen 

af Fæmunsøen og i Trysil. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 

15: 185-240. 

Wischmann, F. 1975. Ekskursjonsberetning: Til Engerdal. Blyttia 

33: 94-96. 

BØKER 

Bokas inndelinger 

Innledningsvis er det kortfattede og greit forståelige 

avsnitt om soppens oppbygging, spredning, 

og systematisk inndeling, med oversiktlig gjennomgang 

av hovedgruppene og deres karaktertrekk. 

Videre omtales soppenes funksjon og betydning 

i naturen, og betydning i forhold til bruksområder 

innen matlaging, medisin og tekstilfarging. 

Likeledes omtales noen av våre farligste 

giftsopper og ulike forgiftningssymptomer. 

Så følger en kort historisk oppsummering med 

vekt på Carl von Linne's betydning for soppsystematikken 

og Elias Fries' innsats innenfor soppforskningen. 

Deretter avsluttes innledningsdelen 

med råd for innsamling, oppbevaring og fotografering. 

Alt i alt lettleste sider, som gir en grei overfladisk 

innføring i et vidt favnende tema. 

Deretter følger greie, forklarende illustrasjoner 

på soppens bygning, fruktlegeme, ulike sporetyper, 

hattformer og skivetyper. Så kommer en 

25 sider lang illustrert bestemmelsesnøkkel, som 

jeg oppfatter som den store svakheten med boka. 

I margen av nøkkelen, er det vist illustrasjoner 

av representanter for ulike grupper og slekter. 

Disse er kort omtalt med viktige kjennetegn, og 

95

BØKER 

aktuelle alternativer med sidehenvisninger. Illustrasjonene 

skal gjøre det lettere å finne fram i 

bestemmelsesskjemaet, men da flere av illustrasjonene 

er diffuse og dårlige, og krever en del 

felterfaring for å oppfatte likhetstrekk, anser jeg 

denne delen av boka som nærmest ubrukelig. 

Dette er høyst beklagelig, da påfølgende artsdel, 

som utgjør hoveddelen av boka, skårer høgt. 

Artene er avbildet på sitt naturlige voksested 

og omtales med norske- (der dette finnes) og latinske 

navn, og symbol for «matverdi» (spiselig/ 

uspiselig/giftig). Deretter kommer en fyldig og systematisk 

oppsatt artsbeskrivelse med karaktertrekk 

som form, størrelse og farge, hattens underside/ 

sporedannende lag, stilkstørrelse og utseende. 

Videre kommer karaktertrekk som farge på 

kjøttet, lukt og smak, sporestørrelse, form og farge 

og hvorvidt arten er vanlig eller sjelden eller plassert 

på den norske rødlista over truede og sårbare 

arter. Til slutt er det tatt med matverdi, vekstsesong, 

voksested, utbredelse og eventuelle 

nærstående arter. 

Etter artsdelen kommer en grei forklaring av 

ulike mykologiske faguttrykk som er nyttet i boka. 

Bildemateriale 

Over 1400 arter er avbildet i naturlig lys og i sitt 

rette miljø. De fleste bildene viser soppen sett fra 

siden eller ovenfra, og undersiden framgår mer 

sjeldent. 

Boka har to-tre bilder pr. side. Billedkvaliteten 

er noe vekslende med en del diffuse og uskarpe 

bilder (noen få eksempler er: børstepiggsopp s. 

79, branntussehatt s. 306, mørk kokosriske s. 

593). Hvorvidt dette skyldes trykkeriet eller fotografen, 

er jeg usikker på, men de fleste artene er 

likevel gjenkjennelige. Med så mange arter avbildet, 

kan en vel vanskelig forlange at alle bildene 

skal være av like god kvalitet. 

Videre er noen bilder tatt på for lang avstand, 

for eksempel trappepiggsopp s. 79 og snylteflathatt 

s. 272. 

Nærbildet av pepperrørsopp s. 153 gjør at arten 

virker større enn normalt. 

Traktfrynsesoppen s. 64 har etter mine erfaringer 

en uvanlig farge. Nelliksoppen på s. 284 er 

utypisk i forhold til mine erfaringer fra grasmark 

og dyneenger, hvor soppen vanligvis har en mye 

bleikere farge. Hadde det ikke vært for det ene 

eksemplaret hvor skivene synes, ville jeg trodd 

det var en hettesopp. Bildet av greinet flathatt s.272 

er lite illustrerende i forhold til navnet, og rosa melparasollsopp 

s.363 har en altfor lys og diffus hatt 

til å kunne gjenkjennes. Rød åmeklubbe s.651, 

er lite typisk i forhold til mine erfaringer med arten 

fra beitemark. 

Artsutvalget 

I forordet av Bo Nylen kommer det fram at boka 

inneholder 1234 avbildede arter, mens den riktige 

omtalen fra landbruksforlaget oppgir 1426 

arter, som er beskrevet i tekst og bilder, foruten 

404 nærstående arter, som kun omtales i teksten. 

De fleste av disse artene er kjent fra Norden, mens 

en mindre del sannsynligvis kan bli funnet hos 

oss i framtiden. Under innledningskapittelet om 

soppgifter, blir det oppgitt at det finnes 3-4000 storsopper 

i Norge. Litt grovt, kan en derfor regne at 

rundt en tredjedel av våre storsopper er avbildet, 

noe som gjør boka til den mest omfangsrike soppboka 

som er utgitt på norsk, og hvor de fleste mer 

vanlige artene er avbildet. 

Artene omtales i tradisjonell systematisk rekkefølge, 

og begynner med et fåtall iøynefallende, 

og vanlige slimsopp. Selv om slimsoppene i seinere 

år ikke lenger reknes å tilhøre soppriket, er 

dette arter som vekker oppmerksomhet i «soppskogen». 

Da det i tillegg er relativt få norske håndbøker 

på markedet, med gode bilder/illustrasjoner, 

som omhandler disse karakteristiske artene, 

synes jeg at utvalgte arter forsvarer sin plass i 

boka. 

Boka har også med en karakteristisk rustsopp, 

hagtornrust s. 56, som er relativt vanlig og spesielt 

iøynefallende i sporestadiet på einer om våren, 

også dette er en art som ofte er uteglemt i de 

tradisjonelle håndbøkene. 

En annen spesiell art er gullskiverørsopp s. 

153, denne arten ser mest ut som en skivesopp 

og den systematiske plasseringen, sammen med 

rørsoppene, burde derfor vært nærmere omtalt i 

teksten. 

Ellers er de fleste gruppene av «storsopp» representert, 

med et godt utvalg av karakteristiske 

arter, men med tyngdepunkt på skivesoppene. Her 

er avbildet og omtalt spesielt mange arter innen 

følgende slekter: sjampinjong, fluesopp, musseronger, 

kremler, skogvokssopp, fagervokssopp, 

trevlesopp, slørsopp og risker. 

Boka minner ikke så lite om den svenske soppboken 

Svampar, som utkom i 1984 av Ryman og 

Holmåsen. Artsutvalget og billedmateriale er likevel 

noe forskjellig, noe som gjør at de ulike håndbøkene 

ofte utfyller hverandre. 

96 Blyttia 60(2), 2002

Karaktertrekk, utbredelsesdata m.m. 

Hvorvidt en art er spiselig/uspiselig/giftig går stort 

sett fram av teksten. I tillegg er nyttet standardiserte 

symbol, men den som ikke er fortrolig med 

symbolene, må lete for å finne tegnforklaringen, 

som er gjemt bort på innsiden av bakre omslag. 

Bjørkevokssopp s.185 har en sær luktsammenlikning: 

«Lukten er sterk, ubehagelig syrlig 

og minner om forsvarslukten hos larven til tredreperen 

(Cossus cossus)». Selv kan jeg nikke 

gjenkjennende til både insektet og larvestadiet, 

men jeg tror nok at de fleste likevel ikke har kjennskap 

til verken sommerfuglen, larven eller lukten 

denne utskiller… 

I følge forordet av Per Marstad, skal de norske 

«rødlisteartene» være angitt fra hvilke fylker de er 

funnet i. Dette er en sannhet med visse modifikasjoner, 

da det er relativt mange av artene, som har 

fått en omtale, som for eksempel røykkøllesopp: 

«Arten er rødlistet, funnet i den sørlige delen av 

landet, nord til Sør-Trøndelag.» Et annet eksempel 

er elegant småfingersopp: «vokser om høsten 

i tette tuer, i kalkrike beitemarker og løvskoger, 

men er sjelden og rødlistet her i landet.» 

Når utbredelsen er opplistet fylkesvis, er dette 

gjort i alfabetisk rekkefølge (eksempel: AA, NO, O, 

RO,ØF), som i den norske soppdatabasen, hvor 

dataene sannsynligvis er hentet fra. Her ville det 

vært mer naturlig å liste fylkene geografisk (ØF, O, 

AA, RO, NO) for lettere å oppfatte utbredelsesområdet. 

Boka er i hovedtrekk en direkte oversettelse av 

originalen, men utbredelsesdataene er tilpasset 

norske forhold. Soppriket er stort, og det skal derfor 

mye til for å ha kontrollen på utbredelsen av de 

enkelte artene til enhver tid. Dette bildet er i stadig 

endring, etter som ny kunnskap kommer til, og 

viser derfor normalt kunnskapsstatus på det tidspunktet 

boka blir skrevet. 

Vanligvis er det oppgitt i teksten når arten ikke 

er kjent fra Norge. Det er likevel ikke alltid dette 

kommer klart fram. En lang rekke arter blir omtalt 

med økologi og frekvens, men mangler geografisk 

utbredelse (eksempel: blyhvit traktsopp s.224 

–vokser om høsten, i løv- og blandingsskog, og er 

mindre vanlig). Mange av artene dette gjelder, har 

heller ikke fått norske navn, og en kan derfor tenke 

seg at de er sjeldne eller relativt nylig oppdaget. 

Jeg har derfor sjekket noen av disse artene i forhold 

til soppdatabasen, og kommer da fram til at 

enkelte ikke er registrert her, mens andre igjen er 

sjeldne eller viser klare geografiske mønstre. Det 

kunne i alle tilfeller vært på sin plass med en kom- 

Blyttia 60(2), 2002 

BØKER 

mentar om at utbredelsen er dårlig kjent, eller hvorvidt 

det er usikkert om arten vokser i Norge. 

Generelle bemerkninger 

Med en så omfangsrik bok er det nesten umulig å 

unngå småfeil, her nevnes enkelte forglemmelser 

som jeg merket meg i farten: 

– Den sør- og mellomeuropeiske arten Cantharellus 

ianthinoxanthus blir oppgitt å være 

spiselig, men symbol for dette er uteglemt. 

– Bildene av Hygrocybe coccinea og H. miniata 

har begge fått navnet mønjevokssopp. H. miniata 

bærer navnet liten mønjevokssopp, noe som ellers 

er riktig i registeret bak i boka. 

– Hygrocybe calyptraeformis s.206 er i følge 

teksten ikke funnet i Norge. Arten er publisert fra 

Ålesund av Jordal og Holtan, i Blyttia 2/2000, og er 

ellers tidligere oppgitt fra Norge i boka Vokshatte 

av Boertmann 1995. 

– Skjegghatt s. 216 mangler opplysninger om 

økologi og sesong. 

Boken blir presentert som en felthåndbok med 

sitt hendige format (ca.13x23 cm) og plastbehandlet 

omslag, noe som gjør at boken tåler litt røff 

behandling. Men omfanget (over 700 sider) gjør 

at boken blir tung (over 1 kg) å ha med i sekken. 

Bestemmelsesskjemaet er dessuten lite brukervennlig, 

noe som gjør at det vil være tidkrevende å 

finne fram, og dermed gjør boken lite egnet som 

felthåndbok, dersom en ikke vet hva en skal se 

etter. På grunn av dårlige inngangsnøkler er boken 

først og fremst for de viderekomne, som klarer 

å plassere artene i aktuelle slekter. Bokens 

styrke ligger i det store artsomfanget og gode beskrivelser, 

men boken er likevel relativt dyr. 

Det skjer for tiden mye innen soppforskningen 

i Norge, og mye interessant blir presentert via 

internett. For en del av oss vil likevel kosen med 

bøkene ikke kunne erstattes av å sitte foran dataskjermen. 

Til tross for en del småpirk og kritiske bemerkninger, 

anbefales boken for dem som er kommet 

over «kneiken» og som er interessert i å bli bedre 

kjent med sopprikets mangfoldighet. 


97

Fortsatt fra s. 80 


med å gro kraftig til med bjørk Betula og til dels furu Pinus 

sylvestris. Seinere på høsten tok de lokale ornitologiske, 

zoologiske og botaniske foreningene et initiativ til å rydde 

området for kratt. 

Vi reiste så videre opp til Tveit kirke, med en rikere 

bekkekløft. Det er spesielt vårfloraen som er iøynefallende, 

men enda kunne vi se stutseving Matteuccia 

struthiopteris i bekkekanten. Hegg Prunus padus, svartor 

Alnus glutinosa, gråor A. incana og ask Fraxinus excelsior 

er de dominerende treslagene nede i ravina. Bekkekløfta 

er registrert som en nøkkelbiotop i forbindelse med 

sertifisering av skogen etter FSC- standard (Forest Stewardship 

Counsil). Det er også satt i gang et kulturlandskapsprosjekt, 

hvor en ønsker å åpne opp landskapet. 

Selve skogen i ravina er vernet, men de gamle eikene i 

skogen er fristilt og en eldre granplanting er avvirket til 

fordel for beitedyr (sau). Det er også planer opp å restaurere 

et gammelt hageanlegg i tilknytning til prestegården. 

Det var syv som hadde møtt fram på vår lille kveldsvandring. 

Asbjørn Lie 

16. september: sopptur til Setesdalen 

Turen var felles med Agder soppforening. Tore Torjesen 

måtte dessverre melde avbud som ekskursjonsleder. Men 

vi hadde likevel god ekspertise i Nina Tomstad og Bjørn 

Berntsen, som begge er soppkontrollører. Vi besøkte 

først Heddeviki, ei rik edellauvskogsli med ei gammel eng 

kjent som voksested for søstermarihand Dactylorhiza 

sambucina. Turen ble både fuktig og bratt for turdeltagere 

som var litt dårlige til beins, men vi registrerte i alle 

fall over tyve arter, blant annet rødgul piggsopp Hydnum 

rufescens og hasselriske Lactarius pyrogalus. Vi dro 

siden nedover Åraksbøfjorden til Storestraumen, med litt 

lettere terreng med furumoer og litt lauvskog. Her fant vi 

en noe uvanlig matsopp for oss sørlendinger, fåresopp 

(sauesopp) Albatrellus ovinus – den er vanlig østover. 

Jeg har notert rundt tyve arter også herfra. Fokus var 

rettet mot matsopp, og mange hadde fulle soppkurver 

med hjem fra turen. Det var artig å oppleve at fåresoppen 

ble gul i steikepanna. På vei opp dalen fant Bjørn Berntsen 

noen fine eksemplarer av åkersjampinjong Agaricus arvensis 

i midtrabatten på Krossen i Kristiansand. 

Vi fant kanskje ikke så mange sjeldne arter, men vi 

hadde god anledning til å lære litt om de vanlige spiselige 

soppene. Vi var syv med på turen. 

Asbjørn Lie 

Telemark Botaniske 

Forening 


Telemark Botaniske Forening (Norsk Botanisk Forening, 

Telemarksavdelingen) hadde ved årsskiftet 2001/2002 

ca. 215 medlemmer, dette er en nedgang på 25 fra siste 

årsmøte. 

Styret har i 2001 hatt følgende sammensetning: Charlotte 

Bakke, Esther Broch, Bjørn Erik Halvorsen, Christian 

Kortner (fra turkomitéen), Åse Halvorsen (kasserer), 

Trond Risdal (1. vara) og Anne Vinorum (2. vara). 

Styret har heller ikke i år hatt fast leder og sekretær, 

og arbeidsoppgavene har vært fordelt medlemmene 

imellom. I siste periode er det avviklet 12 styremøter. 

Styret har stått for planleggingen og gjennomføringen 

av medlemsmøtene. 

Møter 

Siden siste årsmøte har det vært 12 medlemsmøter; ett 

ble avholdt på Jarseng Sportsstue, ett i Sundjordet Idrettsforenings 

lokaler, ett i Stridsklev kirke og ett hjemme hos 

Målfrid og Rolf Ergon, de resterende fant sted på Mule 

Varde. Til fem av møtene hadde vi utenbys foredragsholdere 

som tok for seg følgende tema: Christian Brochmann 

om glimt fra oslobotanikerne og deres forskning, 

Anders Langangen om norske kransalger, Lilly Anne Elgvin 

om Læstadius, Kari Wang om kinesiske planter og 

natur samt Marit Mjelde om vannplanter. Ellers satset vi 

også i år på de tradisjonelle møtene: herbariekveld, «Jeg 

velger meg», julemøte m/ minner fra sommerekskursjonen 

og «Blomstrende sommerminner». Nytt av året var at vi 

hadde en Atlaskveld, der lederen i floraatlas-komitéen 

informerte om Floraatlaset for Telemark. Sammen med 

Porsgrunn Frilufts- og Miljøråd stod vi for to foredragskvelder 

i serien «Grønne onsdager» på Mule Varde, der 

noen av våre egne medlemmer tro til. Det tidligere nevnte 

Læstadius-møtet var også et samarbeidsprosjekt; denne 

gang mellom Klevstrand menighet, kulturkontoret i Porsgrunn 

og TBF. Foruten de vanlige møtene deltok TBF 

også i et fellesarrangement sammen med Skien Historielag 

og Telemark Geologiforening på Århus gård i Skien. Driverne 

av denne gården har laget en dam med mange 

spennende vannplanter, bl.a. fjæreknapp, brudelys, blå 

sumplobelia og vannludwigia. Antall frammøtte til våre 

arrangementer var fra 8 til 70. 

Turer 

I sommerhalvåret ble det avviklet 14 turer eksklusive 

sommerekskursjonen. To av disse turene hadde vi felles 

med Larvik lokallag. 8 av turene var søndag/helligdagsturer 

og de gikk til Rognlia ved Langangsfjorden, Rajesetrene 

ved Skrim, Bjørkøya/Risøya, Tørdal i Drangedal, 

Hjartdal, Kragerø (ballasttur), området ved Valle og Luksefjell/Mo 

(sopptur). 6 kveldsturer gikk til Gjerpensdalen, 

Brunlanes med kyststien, Helleåsen, Bjørkedalen, Bærø 

(Kragerø) og Kinnhalvøya i Brunlanes. Oppmøtet på turene 

varierte fra 3 til 30 personer. 

Turkomitéen bestod i 2001 av: Christian Kortner 

(leder), Målfrid Ergon og Roger Halvorsen. 

Sommerekskursjon 

Siste års sommerekskursjon ble lagt til Røros-traktene. 

Tidspunktet var fra 15. til 21. juli. Med på turen var 24 

deltakere, både fra Telemark og fra andre deler av Syd- 

Norge. Som fast tilholdssted ble Vauldalen Fjellhotell valgt. 

Der sørget det hyggelige vertskapet for et minnerikt opphold, 

i form av tradisjonsrike og velsmakende matretter 

og presentasjon av lokal kultur og historie. Turen hadde 

også et rikt botanisk innhold (det henvises til egen rapport). 

Til tross for vekslende vær, ble det en svært trivelig 

uke. Bjørn Erik Halvorsen og Esther Broch stod for tilrettelegging 

og gjennomføring av arrangementet. 

98 Blyttia 60(2), 2002

Økonomi 

Foreningens egenkapital har gått ned. De to siste årene 

har vår reserve blitt redusert med til sammen kr. 20 700. 

Vår viktigste inntektskilde er kontingenten, som har vært 

den samme siden 1996. For å få regnskapet til å gå i 

balanse de neste årene, vil styret foreslå at kontingenten 

økes. 

I 2001 fikk vi kr. 3 100 i driftstilskudd av Porsgrunn 

kommune. Porsgrunn kommune dekket også noe av 

underskuddet på møtet i Stridsklev kirke med kr. 2 000. 

De største utgiftspostene har vært leie av lokaler/ 

bevertning og honorarer/reisegodtgjørelse til eksterne 

foredragsholdere. Trykking av medlemsbladet, tur- og 

møteprogram samt utsendelse av dette er andre store 

utgiftsposter. Det hjelper imidlertid godt på økonomien at 

vi disponerer gratis lokale på Mule Varde. 

Floraatlas 

Bjørn Erik Halvorsen og Roger Halvorsen har stått for 

arbeidet med floraatlaset i 2001. Nye registreringer blir 

tatt vare på, og etter hvert tilført atlaset. 

Nye plantefunn 

Mange spennende plantefunn ble gjort i Telemark i 2001. 

I Skien ble det funnet: hvitpestrot Petasites albus (Steinsrud), 

mulig oslosildre Saxifraga osloensis (Venstøp), grå 

sølvmure Potentilla impolita (ved Børsesjø), mulig blærestarr 

Carex rhynchophysa og stautstarr C. acutiformis 

(Ramsåstjenna), rusttjønnaks Potamogeton alpinus (ved 

golfbanen i Skien) og hvit rødknapp Knautia arvensis 

(Grini). Hvit geiterams Epilobium angustifolium og olavsstake 

Moneses uniflora ble registrert i Siljan. I Porsgrunn 

ble det funnet: ramkarse Coronopus didymus og klinte 

Agrostemma githago (Prestealléen), en stor bestand av 

nattfiol Platanthera bifolia (ved Siljannibba i Bjørkedalen), 

ormetunge Ophioglossum vulgare (Risøya og Bjørkøya), 

sivlilje Sisyrinchium montanum i fine bestander og sju 

eksemplarer av engmarihand Dactylorhiza incarnata 

(Risøya), asparges Asparagus officinalis og krusfrø Selinum 

carvifolia (Bjørkøya) pluss ramsløk Allium ursinum 

(Rød på Eidangerhalvøya). I Bamble ble det ved Figgeskjær 

funnet store forekomster av ormetunge Ophioglossum 

vulgare. I Kragerø ble det funnet ett eksemplar 

av myggblom Hammarbya paludosa og stor økning i 

antallet av smalmarihand Dactylorhiza traunsteinerii samt 

hybriden mellom denne og flekkmarihand D. incarnata i 

samme myr (ved Helle). Tor Erik Brandrud fant 10 eks. av 

rød skogfrue Cephalanthera rubra og den sjeldne soppen 

fiolgubbe Gomphus clavatus (Valberg). 

Listera 

Det har i år 2001 blitt utgitt ett nummer av vårt medlemsblad 

Listera. Listerakomiteen har i år bestått av Priscilla Hansen, 

Charlotte Bakke og Liv Schiemann. 

Vernesaker 

Mariskobestandene i Versvika naturreservat lever i beste 

velgående, både de som vokser innenfor gjerdet, og de 

som har etablert seg på utsiden. To besøk etter avblomstring 

viste at det har vært et veldig bra år for plantene, 

noe stor frøsetting var et tydelig bevis på. Men området 

begynner å bli tilgrodd, så til våren burde det ryddes noe 

for å gi bedre lys til bestandene. Det er Fylkesmannens 

Miljøvernavd. som har ansvaret for reservatet og å påvise 

Blyttia 60(2), 2002 


hvilken måte det skal ryddes på. Hittil har det vært vanskelig 

å få noen fra avdelingen til å stille opp pga. økonomi 

og/eller bemanning. Ansvarlige for mariskoprosjektet i år 

har vært Harald Stendalen og Lise Stokstad. 

Nedbyggingen av Hellås/utvidelse av Breviksterminalen 

har også i år engasjert medlemmer i TBF. Det har 

vært avholdt flere informasjonsmøter, i Heistad-miljøet 

og i Grenland havnevesens regi der vi har deltatt. I april 

ble det arrangert et demonstrasjonsmøte på «Vershaugen» 

på Heistad, der flere av våre medlemmer stilte opp. 

Vi hadde en egen stand, og Øyvind Skauli holdt apell. 

Roger Halvorsen har hatt innlegg i flere aviser om Hellås/ 

Breviksterminalen, og han har på vegne av TBF sendt 

bemerkninger da saken var ute på høring. 

Grenland havnevesen har pålagt seg selv å verne 

orkidéfeltet på Ørvik ved Hellås. Det er ønskelig å få satt 

opp betongavvisere/gjerde og merking for å sikre området, 

samt få lagt planer for framtidig skjøtsel. Øyvind 

Skauli har tatt kontakt med Porsgrunn kommune og Grenland 

havnevesen om dette. 

I høst tok Øyvind Skauli initiativ for å få sikret villengrabatten 

med bakkekløver ved Eidanger stasjon. Brev 

vedr. saken ble sendt til bl.a. lokal presse, Porsgrunn 

kommune, Veivesenet og Celexa Eiendomsforvaltning 

som har ansvaret for eiendommen. Dette førte til omtale 

i aviser, diverse befaringer etc. Jernbaneverket har nylig 

satt opp et høyt gjerde, ikke bare i forbindelse med bakkekløver-lokaliteten, 

men rundt hele stasjonstomten. Det 

foreligger ingen vei- eller utbyggingsplaner akkurat der 

hvor bakkekløveren vokser. 

Charlotte Bakke har samarbeidet med Øyvind Skauli 

i denne saken. 

Bjørn Erik Halvorsen har sendt uttalelse om områder 

og arealbruk angående bl.a. biologisk mangfold i Porsgrunn 

kommune (LA-21). 

Han har tidligere på vegne av TBF sendt protest mot 

hyttebygging ved Rajesetrene i Kongsberg kommune 

p.g.a. en verneverdig orkidé-lokalitet. Dette området er i 

foregående år blitt fredet. 

Bjørn Erik Halvorsen har også tidligere sendt svar på 

en lokal høring om forslag til utvidelse av verneplan for 

barskog i Øst-Norge. Tilbakemelding sist år vedr. saken 

viser at TBF’s anbefalinger passer godt overens med de 

områdene som vernes. 

Mule Varde 

Som «grønn» forening, og medlem av Porsgrunn Friluftsog 

Miljøråd, har vi avholdt de aller fleste av våre møter på 

Mule Varde, Friluft- og Naturinformasjonssenteret som 

eies av Porsgrunn kommune. Vi er godt fornøyde med å 

kunne disponere lokalene der, det er også gratis for 

foreningen. Fornøyde er vi også med den lille kaféen 

som drives, og vaktmesterparet som stiller med hjemmebakte 

kaker etter møtene. 

I PFMR’s regi ble det arrangert 9 «grønne onsdagskvelder» 

i høst. De fleste møtene var meget godt besøkt. 

For TBF holdt Bjørn Erik Halvorsen foredrag om «Telemarks 

orkidéer» og Roger Halvorsen om «Viser og blomster». 

I september var vi i sammen med Porsgrunn Hagelag 

og PFMR ansvarlige for en «soppdag» ute i hagen på 

Mule Varde. Det var lagt fram mange soppslag, sopp- 

99


kontrollør var til stede, og det var smaksprøver laget av 

soppretter å få. Esther Broch la ned mye arbeide i denne 

tilstelningen, som trakk mange folk og var svært vellykket. 

Vår representant i PFMR i år har vært Charlotte 

Bakke. 

Det «blomstrer» i «Her Hos Oss»- og ballastbedet 

som vår forening har anlagt i Mule Varde-hagen. Det har 

lenge vært et sterkt ønske om å få permanente oppslagstavler 

som informerer om de spesielle vekstene som er 

plantet inn der. Nå ser dette ut til å gå i orden. I samarbeide 

med Kulturetaten i Porsgrunn er det satt i gang arbeide 

med planlegging av tavler, og det er håp om at de blir satt 

opp i løpet av våren/sommeren. 

Engasjert i arbeidet med bedene og produksjon av 

tavler har vært Øyvind Skauli, Charlotte Bakke og Roger 

Halvorsen. 

PR-ansvarlig 

På siste årsmøte ble det bestemt at det hvert år skal 

velges en PR-ansvarlig som skal stå for annonsering og 

omtale av foreningens turer og møter utad. Dette året er 

det Roger Halvorsen som har hatt oppgaven som PRansvarlig. 

Revisor 

Revisor i 2001 har vært Rolf Ergon. 

Valgkomité 

Valgkomitéen har dette året bestått av: Jan Erik Tangen 

(leder), Øyvind Skauli og Inger Johanne Vik. 

Takk 

Styret takker alle som har stått på slik at foreningen har 

kunnet opprettholde sitt høye aktivitetsnivå. Takk går til 

medlemmer av styret, de forskjellige komitémedlemmer, 

foredragsholdere og turledere, de som lager rapporter 

og programmer m.m., likeledes til alle som møter opp til 

våre møter og turer og gjør sitt for å skape et fint fellesskap. 

Takk også til Porsgrunn kommune som støttet oss 

økonomisk i året som var. 


1. mai: vårtur langs Langangsfjorden 

Denne dagen var en flott vårdag og ca. 20 personer 

møtte opp ved garasjene i Langangen. Etter endel diskusjon 

ble turtraseen valgt. Turen gikk fra Halvarp ut mot 

Halvarptjenna, videre ut mot Aasetre, derfra over til Rognlia 

og videre tilbake til Halvarp. 

De vanlige vårplantene møtte vi, som blant annet 

gullstjerne Gagea lutea, soleihov Caltha palustris, maigull 

Chrysosplenium alternifolium, moskusurt Adoxa moschatellina, 

blåveis Hepatica nobilis, hvitveis Anemone 

nemorosa, hassel Corylus avellana, vårkål Ranunculus 

ficaria, skogbingel Mercurialis perennis, vanlig lerkespore 

Corydalis intermedia, hestehov Tussilago farfara, 

hårfrytle Luzula pilosa, vårpengeurt Thlaspi caerulescens, 

en forvilla albino Scilla og en forvilla snøklokke 

Galanthus nivalis. Flere andre arter spirte, men var ennå 

ikke i blomst. Av disse kan nevnes tannrot Cardamine 

bulbifera, rød jonsokblom Silene dioica, svartburkne 

Asplenium trichomanes, mjødurt Filipendula ulmaria, 

krypsoleie Ranunculus repens, gaukesyre Oxalis acetosella, 

skogsvingel Festuca altissima, hegg Prunus padus, 

korsknapp Glechoma hederacea, gjerdevikke Vicia 

sepium, storkonvall Polygonatum multiflorum, blankstorkenebb 

Geranium lucidum og skogstorkenebb G. sylvaticum. 

En flott og solrik tur med spisepause ute ved det 

idylliske stedet Rognlia med et visst historisk sus og preg. 

Det var forøvrig flere nye medlemmer med på denne 

turen. 

Thor A. Wiersdalen 

8. mai: vårfloraen på østsida av Gjerpensdalen 

Det var ikke store følget som møtte ved Buer planteskole 

for siden å kjøre til Ryggen-krysset hvor vi parkerte. 

Derfra gikk vi på trivelige stier sørover forbi hyttene over 

Ryggen for deretter å gå litt etter egne veier fram til 

vollene ved Svarttangen. Derfra gikk så turen opp til 

markene på Askelsåsen hvor vi spiste i den fine kveldssola 

og etter veien tilbake til bilene. 

Vi kunne glede oss over rikelig med blåveis og hvitveis, 

samt begynnende nøkleblomst-blomstring sammen 

med de andre tidligste vekstene. 

Bygningene på Svarttangen faller sammen nå, men 

stedet er likevel en perle å legge vårturer til. Vi var der 

kanskje litt for tidlig siden det ble med denne ene turen på 

TBF i år. Senere når de mange heggene der står drivende 

hvite er det også rikelige bestander av nøkleblomster 

omkring på markene der. Langsmed bekkesiget på de 

nedre markene blomstrer på den tiden også soleihoven i 

særdeles brede bånd. Sjelden finner man større bestander 

av nettopp soleihov på våre kanter. 

Kjell Thowsen og Christian Kortner 

22. mai: Brunlanes med kyststien 

Fellestur med Larvik Botaniske Forening. Ca 25 personer 

var møtt fra i det flotte været. Vi startet fra parkeringsplassen 

helt øst i Omrestranda på veien ut mot Nevlunghavn 

i Larvik kommune og ble møtt av flere kraftfulle 

nattergaler som sang heftig i krattet ved stien. Floraen 

bød ikke på så mange overraskelsene, men det var fint å 

se at strandvortemelk Euphorbia palustris var kommet i 

fin blomstring. Det var mye å se av den flere steder. 

Ellers fikk vi demonstrert forskjellen på strandkvann 

Angelica archangelica ssp. litoralis og kjempebjønnkjeks 

Heracleum mantagazzianum. Den første er helt glatt, 

mens den siste har stive hår. I mer velutviklet utgave er 

forskjellene langt mer tydelige. 

Slåpetorn Prunus spinosa sto i full blomst på bar 

kvist, og etter hvert dukket det opp en hel del eksemplarer 

av vårmarihand Orchis mascula i begynnende blomstring. 

I kanten av krattet ble det også funnet noen få 

eksemplarer av moskusurt Adoxa moschatellina, en art 

som ikke hører til de vanligste på Brunlanes. Ellers var 

det meste kort kommet, og det eneste av spesiell interesse 

var en pen bestand av duskstarr Carex disticha. 

Litt lenger frammme passerte vi et takrørsområde. Ute 

ved Eineren rasta vi i den fine kvelden. Her vakte spirende 

engkall Rhinanthus litt interesse, men ellers var det ikke 

spesielt mye å finne så tidlig. 

Vi la veien tilbake over Løvall, og på en rabbe så vi 

fine bestander av nøkleblomster Primula veris i fin blomst. 

Ved en av Løvallgårdene fant vi en fin bestand av sand- 

100 Blyttia 60(2), 2002

skrinneblom Arabis arenaria. 

De som hadde minst lyst til å gå hjem, avsluttet med 

en kaffekopp på parkeringsplassen i den lave kveldssola. 

Trond Grøstad og Roger Halvorsen 

27. mai til Rajesetrene ved Skrim 

Nesten 20 deltagere hadde møtt fram ved Gjerpen kirke 

for videre ferd mot Skrim. De ivrigste hadde plukket fram 

fine bestander av muserumpe Myosurus minimus like 

nedenfor parkeingsplassen. Her sto den frodig i gode 

vilkår. Den ble funnet akkurat på samme sted for mange 

år siden. 

Vi plukket opp 5 nye deltagere fra Larvik ved Steinsholt 

og ankom Raje i god tid etter programmet. Her ventet 

ytterligere noen, og til slutt var det ganske nær 30 deltagere 

med på denne turen som gikk i praktfullt vær. 

Rett ovenfor parkeringa ble de første søstermarihendene 

Dactylohriza sambucina funnet. Det var da 

også denne arten som var turens egentlige mål. Likevel, 

det som vi først la merke til på engene i hytteområdene 

på Raje-ryggen, var mengdene av nøkleblomster Primula 

veris som vokste i tusentall. Vi rastet oppe på ryggen før 

vi dro videre gjennom det gamle seterområdet. Her ble 

det også meldt om noen få eksemplarer av tannrot Cardamine 

bulbifera. 

Vi nådde fram til ei hytte med ei inngjerda, vidunderlig 

eng full av nøkleblomster og søstermarihand. Eierne, som 

slår enga etter at frøsettinga var over, fortalte at søstermarihand 

hadde holdt seg i dette området fra tida lenge 

før botanikerne hadde lagt merke til arten her. Vi dro 

videre mot Haugsplass, en gammel plass i området. Her 

ble det funnet enda mer søstermarihand og nøkleblomster. 

Her var også vårerteknapp Lathyrus vernus kommet 

i blomst. Vi fant dessuten mye bladverk og noen få knopper 

av ballblom Trollius europaeus. Det ble også meldt 

om at skogmarihand Dactylorhiza fuchsii ble funnet, dog 

bare med blad. 

Rajesetrene er et meget vakkert område med rik flora, 

og det ble en riktig flott tur i det nydelige været. 

Roger Halvorsen 

30. mai til Helleåsen ved Norcem i Porsgrunn 

Ca. 20 mennesker hadde møtt fram sammen med representanter 

for pressa for å avlegge Helleåsen ved Norcem 

i Brevik et besøk. Turen var lagt opp for å orientere litt om 

de flotte naturområdene som vil bli ødelagt i forbindelse 

med en eventuell utvidelse av Tangen-kaia (Breviksterminalen). 

Vi startet ved avkjøringa ned til NOAH-anlegget 

ved Norcem og gikk opp langs veien ved Norcems 

barnehage. Allerede her ble vi slått av mengdene med 

liljekonvall Convallaria majalis som vokser i tette bestander 

i resten av den meget spesielle kalkfuruskogen. 

Mellom restene etter den gamle bebyggelsen som besto 

av brakker fra krigens dager fant vi store bestander av 

brudespore Gymnadenia conopsea og enkelte individer 

av flangre Epipactis som sannsynligvis var breiflangre 

E. helleborine. Det finnes også mengder av rødflangre 

E. atrorubens i området, men de eksemplarene vi fant 

vokste så vidt skyggefullt at sannsynligheten taler for 

breiflangre. 

Blyttia 60(2), 2002 


Oppe i Helleåsen preges skogbunnen av teppene 

med liljekonvall, og hit til området kom hele familier på 

femtitallet for å plukke liljekonvall som ble solgt på torvet 

i Drammen og Oslo. 

Vi fulgte stiene ned mot nordenden av kaiområdet og 

gikk gjennom en av de vakreste kalkfuruskogsområdene 

i Grenland. Vi noterte oss blant annet blad av hvitrot 

Laserpitium latifolium. Vi fulgte veien mot den gamle 

sveitserboligene og boligen til grunneieren i området, og 

på veien dit så vi etter fuglereir Neottia nidus-avis som 

er funnet her, men det ga ikke noe resultat. Det var kan 

hende noe tidlig for denne sjeldne og noe «lunefulle» 

arten. 

Tidlig var det også for flueblomst Ophrys insectifera 

som har mange og spredte voksesteder fra gammelt av 

i Helleåsen. 

På skråberga ved Hella ble det funnet vårstarr Carex 

caryophyllea og fuglestarr C. ornithopoda sammen med 

mer vanlige arter som er å finne på kambrosilurbergartene. 

Etter en liten rast ovenfor Hella, gikk vi tilbake gjennom 

skogen langs vestkanten av Helleåsen. Her, ikke langt 

fra de gamle skyttergravene, fant vi bladverket av krusfrø 

Selinum carvifolia. 

Øyvind Skauli, ref.: Roger Halvorsen 

4. juni til Bjørkøya og Risøya i Eidangerfjorden 

12 personer møtte fram på ferjeleiet i Brevik denne dagen 

for avgang til Bjørkøya. 

Turleder var originalt nok ikke kjent i området, men 

hva gjør vel det med lokalkjente deltakere som har krabbet 

øyene rundt i årevis? 

Vel framme på Bjørkøya ruslet vi sørover langs den 

sentrale stien. Her kom vi forbi en gammel isdam hvor vi 

gjorde en stopp. I denne dammen er det en bestand av 

tusenblad som vi gjerne ville få bestemt. Etter grundige 

undersøkelser slår vi fast at det dreier seg om kranstusenblad 

Myriophyllum verticillatum, en av artene i vårt 

floraatlas. Et lite ekstrapoeng med denne turen var å 

holde øynene åpne for arter i floraatlaset. Vi ruslet videre 

i retning Risøya. Disse to øyene i Eidangerfjorden var 

tidligere adskilt med et smalt og grunt sund. Dette sundet 

er nå fylt igjen slik at man kan gå over til fots. På vestsiden 

av Risøya er det en kjent forekomst av den amerikanske 

planta sivlilje Sisyrynchium montanum som vi ville sjekke. 

Vi kan slå fast at den holder godt stand fortsatt og blomstret 

rikelig på skjellbankene ned mot fjorden! Blomstene 

åpner seg kun i godt vær og det var det til fulle denne 

dagen. 

Sør for sivliljeforekomsten er det noen fine strandenger. 

Her var det en usedvanlig rik «blomstring» av 

ormetunge Ophioglossum vulgatum. Samme sted noterte 

vi havstarr Carex paleacea, fjæresauløk Triglochin maritima, 

havsivaks Schoenoplectus maritimus, fjæresivaks 

Eleocharis uniglumus, rustsivaks Blysmus rufus, saltsiv 

Juncus gerardii, krusfrø Selinum carvifolia (ikke i blomst) 

og gåsemure Potentilla anserina. Rett innenfor blomstret 

berggull Erysimum hieracifolium. Vi gikk nå tilbake og ut 

på sørøstsiden av Bjørkøya ved sundet mot Siktesøya. 

På strandenger her vokste det saltstarr Carex x 

vacillans, gul frøstjerne Thalictrum flavum, grøftesoleie 

101


Ranunculus flammula og ryllsiv Juncus articulatus. 

Vi noterte også orkideene stortveblad Listera ovata, 

vårmarihand Orchis mascula og bredflangre Epipactis 

helleborine (ikke i blomst) på denne turen. 

Vel tilbake i Brevik tok de fleste av oss en liten ekstra 

sløyfe og kikket på endel forskjellige asal-arter som vokser 

her før vi returnerte til hjemmets lune rede. 

Christian Kortner 

10. juni til plassene Hasseldokk og To, Tørdal i 

Drangedal 

Langt nordvest i Tørdal på vei mot Vrådal ligger gården 

Kåsa, hvor vi parkerte. Ingen av de 12 turdeltakerne 

inkludert turleder hadde vært på stedet tidligere, men i de 

sør og vestvendte liene forventet vi en relativt rik flora. 

Vi ruslet oppover mot den nedlagte plassen Hasseldokk 

og fant en frodig og artsrik vegetasjon på veien. Vi 

noterte selvsagt hassel Corylus avellana, men også 

myske Galium odoratum, tyrihjelm Aconitum septentrionale, 

vårerteknapp Lathyrus vernus, svarterteknapp 

Lathyrus niger, firblad Paris quadrifolia, kranskonvall 

Polygonatum verticillatum, liljekonvall Convallaria majalis, 

trollbær Actaea spicata, marianøkleblom Primula 

veris, karve Carum carvi, jonsokkoll Ajuga pyramidalis 

(også i hvitblomstret utgave), brudespore Gymnadenia 

conopsea og skogmarihand Dactylorhiza fuchsii. 

Etter en liten rast på vollene ved Hasseldokk skilte 

deltakerne seg i noen mindre grupper. 

Det kom også etterhvert en skikkelig regnskur før de 

fleste deltakerne fant hverandre på den nedlagte plassen 

To. Her vokste det mer eller mindre forvillet ballblom 

Trollius europaeus, fjellflokk Polemonium caeruleum 

(ikke i blomst) og balsampoppel Populus balsamifera. 

Den sistnevnte luktet veldig sterkt etter regnet. 

Langs veien rett etter To var det mange fornøyde 

ansikter som kunne beskue korallrot Corallorhiza trifida 

og vår emblem-plante småtveblad Listera cordata. 

Christian Kortner 

17. juni til Hjartdal 

Turen gitt til Hjartdal i Telemark og vi botaniserte i den 

sydvendte lia mellom Sauland og Skårnes. En rekke spennede 

arter ble funnet: Moskusjordbær Fragaria muricata, 

overgangsformer mellom skog- og flekk-marihand Dactylorhiza 

fuchsii x maculata, svarterteknapp Lathyrus 

niger, storklokke Campanula latifolia, blodstorkenebb 

Geranium sanguineum, nattfiol Platanthera bifolia, skogfaks 

Bromus benekenii, hjortetrøst Eupatorium cannabinum, 

tysbast Daphne mezereum, rødflangre Epipactis 

atrorubens, stortveblad Listera ovata, bakkemynte Acinos 

arvensis, villin Linum catharticum, skåresildre Saxifraga 

adscendens og snøsildre Saxifraga nivalis. 

De sprekeste klatret opp i lia til ca. 500 m o.h. og 

kunne fortelle om hvit skogfrue Cephalanthera longifolia, 

lodnebregne Woodsia ilvensis, flekkmure Potentilla 

crantzii, vårmarihand Orchis mascula og søstermarihand 

Dactylorhiza sambucina. Forekomsten av brunkløver 

Trifolium spadiceum ved Rudningen ble også sjekket 

opp. 

Bjørn Erik Halvorsen 

20. juni til Bjørkedalen ved Eidanger 

Tidligere på dagen hadde det regnet ganske kraftig, og 

regne gjorde det fremdeles da det var tid for frammøte til 

Bjørkedals-turen. Men de 3 som møtte opp ved Statoilstasjonen 

på Moheim, ble raskt enige om at tur skulle det 

bli uansett. 

Dagens mål var lia på sørsida av Siljannibba, der en 

hadde håp om å finne bråtestorkenebb Geranium bohemicum. 

Turen startet ved Siljansaga, og vi fulgte skogsbilvegen 

innover mot velteplassen ved Siljannibba. Det 

var svært frodig langs veikantene, og «midtsommerblomstene» 

stod i fullt flor. Av disse nevnes kun skogstjerneblom 

Stellaria nemorum, maiblom Maianthemum bifolium, 

tårnurt Arabis glabra og skogvikke Vicia sylvatica. Sistnevnte 

fantes i mengder like ved velteplassen. I lia under 

Siljannibba fortsatte frodigheten. Mens fjellvåken svevde 

rundt toppen, kunne en bl.a. ta mange fine partier med 

svarterteknapp Lathyrus niger nærmere i øyesyn. Stor 

var vår overraskelse da vi ganske høyt oppe i lia på et 

lite avgrenset område talte over 50 blomstrende nattfioler 

Platanthera bifolia. 

Bråtestorkenebb glimret med sitt fravær i denne 

omgang. 

Vel nede fra «høyden» igjen, tok vi turen bort til Dammyra 

for å søke etter myrkråkefot Lycopodiella inundata, 

som skal vokse der. Den fant vi heller ikke, men på den 

pors-rike myra så vi mellom mye annet flaskestarr Carex 

rostrata, hvitlyng Andromeda polifolia, gulldusk Lysimachia 

thyrsiflora, myrhatt Potentilla palustris, bukkeblad 

Menyanthes trifoliata og tranebær Vaccinium oxycoccus, 

i mengdevis. 

Charlotte Bakke 

15. juli: ballasttur til Kragerø 

Denne turen var et samarbeidsopplegg mellom TBF, 

Kragerø historielag og Kragerø turistforening. 28 personer 

møtte i regnværet ved ferga i Kragerø for å være 

med på søndagens rusletur i Kragerøgatene på leiting 

etter ballastplanter og annet som var verdt å se. 

Ruta for turen var som følger: Kirkebukta, opp ved 

politistasjonen, gjennom byen over Theilerkleiva og trappene, 

langs sjøen til Smedsbukten og Tallakshavn, tilbake 

mot fergekaia, med biler til Kalstadkilen og båtplassen 

ved vandrerhjemmet og endelig til Valberg hvor turen ble 

avsluttet etter en rundtur i området. 

Det var ikke spesielt godt år for ballastplanter denne 

sommeren. Mye av apotekerkattosten var borte etter 

vinteren, og ellers var det få arter av de gamle kjente 

som var å finne igjen. 

Fra Kirkebukten kan nevnes ormehode Echium vulgare, 

mursennep Diplotaxis muralis, hvitdodre Berteroa 

incana, sandfaks Bromus sterilis og veihaukskjegg Crepis 

biennis, den siste også i bakken opp mot politistasjonen. 

I hagen ved fengslet kunne vi registrere en nattlys 

Oenothera som vel trenger en nærmere sjekk som nattlys 

flest. Etter at Rostansky har revidert det norske herbariematerialet, 

er det ikke lett å holde styr på denne gruppa. 

I Kragerø er det registrert flere arter rundt om. 

Vi fortsatte opp gjennom byen og demonstrerte sva- 

102 Blyttia 60(2), 2002 

Fortsettes s. 128

Innledning 

I Norge har vi sju offentlige herbarier. Utenom de 

store universitetsherbariene i Oslo (O), Bergen 

(BG), Trondheim (TRH) og Tromsø (TROM) har vi 

mindre herbarier ved landbrukshøyskolen på Ås 

(NLH), Agder Naturmuseum i Kristiansand (KMN) 

og ved Arkeologisk Museum i Stavanger (SVG). 

Totalt har universitetsherbariene drøyt 3 millioner 

objekter, fordelt på 1,8 million i O, 650 000 i 

BG, 434 000 i TRH og 212 000 i TROM. I tillegg er 

det 75–100 000 objekter ved de andre herbariene, 

med hoveddelen i KMN (ca. 55 000). (Tallene er 

stort sett basert på museenes web-sider). Av karplanter 

finnes det omkring 1,9 million objekter. 

Vi skal her se nærmere på samlingene av karplanter, 

som finnes ved alle sju institusjonene. 

Disse herbariene er organisert på litt ymse vis, 

men gjerne i en norsk/nordisk del, en arktisk del 

og en utenlandsk del. Tabell 1 beskriver de nordiske 

og arktiske karplanteherbariene i Norge 

tallmessig litt nærmere. 

Basis for denne artikkelen er en samkjøring 

av databasene ved våre fem største herbarier, O, 

BG, TRH, TROM og KMN pr. 31. desember 2001. 

Blyttia 60(2),2002 

BLYTTIA 


Karplanteherbariene – hva har samlet seg der ? 

Oddvar Pedersen 

Pedersen, O. 2002. Karplanteherbariene – hva har samlet seg der? Blyttia 60: 103-116. 

What has accumulated in the public vascular plant herbaria? 

There are seven public herbaria in Norway with vascular plant collections. They contain about 1.5 million 

specimens collected in Norway. In this article data from the five largest herbaria are included, i.e. Oslo (O), 

Bergen (BG), Trondheim (TRH), Tromsø (TROM) and Kristiansand (KMN). 

Computerization of the collections started in a small way in 1986 (TRH), intensified from 1990 onwards, 

and further in 2000 thanks to resources from the Museum Project. By January 2002 690.000 specimens are 

recorded (about 45% of the vascular plants specimens collected in Norway). In the various herbaria the 

situation varies from fully computerized (TROM) to about 10% computerized (BG). 

The geographic dispersion of the collected, and computerized, specimens are presented in different 

ways, in counties and municipalities, as total numbers, as density of collections per km 2 and as number of 

recently collected (i.e. 1990-2001) specimens. Briefly the most frequently collected species and the keenest 

collectors are presented. 

Recommendations for future collection of vascular plants in Norway are indicated: More frequently 

collecting in regions with few former collections, more frequently collecting of common and easily recognized 

plants, early flowering plants, water plants and recently spreading alien plants. 

Oddvar Pedersen, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, N-0318 Oslo 

Det lyktes dessverre ikke å få overført basene fra 

NLH og SVG tidsnok. Som vist i tabell 1 består 

denne samkjørte basen av bortimot 690.000 registrerte 

ark fra «Fastlands-Norge». Vi begrenser oss 

altså videre til fastlandet, dvs. vi holder våre arktiske 

øyer utenfor. 

Hvorfor samle planter? 

De offentlige herbariene har minst fire viktige hovedformål: 

• • Grunndokumentasjonen for botanisk 

mangfold 

– De mest pålitelige kilder for botanisk data av 

typen; hva, hvor, når og hvem 

– De eneste kilder som kan «revideres» når 

det kommer nye oppfatninger, nye metoder 

etc. 

– På litt sikt også genetiske databanker 

• • • Grunndokumentasjon for systematikken 

– Typesamlinger som navneverket er knyttet til 

– Flere hundre års innsamlinger over store 

avstander; kan ikke erstattes av feltarbeid 

– Dokumentasjon for variasjon og struktur, 

103


makro- og mikroskopisk, etter hvert også 

genetisk 

• • Grunndokumentasjon for plantegeografien 

• • Grunndokumentasjon for arts- og 

arealforvaltning 

Herbariene er opprettet og tilrettelagt for systematisk 

forskning, samlingene er derfor normalt organisert 

systematisk. Det er derfor svært tidkrevende 

å svare på spørsmål av typen: «Hva er samlet i Re 

kommune?», «Har dere innsamlinger etter Ivar 

Aasen?», «Hva ble samlet i 1945?». For å besvare 

slike spørsmål litt samvittighetsfullt, må en gå 

gjennom store deler av samlingene. Den endelige 

løsninga på slike «problem» hadde vært at alle 

våre herbarier hadde all sin etikettinformasjon 

lagret på elektronisk form. 

Dataregistrering 

Slik elektronisk dataregistrering (videre bare 

«dataregistrering») av samlingene er nå høyt prioritert 

ved alle de norske herbariene og er en av 

arbeidsoperasjonene man bruker mest tid på. 

Botanikerne var forholdsvis tidlig ute med å 

tenke på dataregistrering av samlingene, jf. for 

eksempel Ryvarden (1972), men det skulle gå 

lang tid før tankene ble satt ut i praksis. Mot slutten 

av 1970-tallet laget en gruppe «yngre botanikere» 

i Trondheim og Tromsø en utredning (Aune et al. 

1979) om felles dataregistrering av herbariene. 

Forslaget høstet storm (jf. f.eks. Fægri 1980 med 

påfølgende debatt i Museumsnytt) – og falt ganske 

dødt til bakken. 

Siden det i første omgang ikke ble noe felles 

initiativ, begynte personer ved noen av institusjonene 

å utvikle sine egne, mindre systemer. Ved 

introduksjonen av PC-en på tidlig 1980-tall, bedret 

rammevilkårene seg vesentlig. Trondheimsmiljøet 

var først ute, i 1986 begynte de å taste inn de 

første herbarieetikettene i et K-Man-basert system 

utviklet av Bodil Wilmann. Dette systemet ble etter 

hvert utvidet med og erstattet av et Access-basert 

system på 1990-tallet, utviklet av Sigurd Såstad. 

I 1990 var undertegnete ansatt som museumsaspirant 

på Botanisk Museum, UiO og snekret da 

sammen et dBase-basert system, kalt Herb. Dette 

systemet ble etter hvert et standard system, som 

ble tatt i bruk i Oslo og Tromsø høsten 1990, i 

Kristiansand i 1992 (med tjuvstart i 1990), på Ås 

fra 1994, i Trondheim fra 1995, i Bergen fra 1997 

(erstattet enklere baser) og Stavanger i 2000. Ved 

oppstart i Stavanger høsten 2000 hadde i det minste 

de norske karplanteherbariene fått et felles, 

men et ganske umoderne system. Herb (er/) har 

også vært i bruk for sopp (O, TRH og TROM) og 

moser (O og TRH). 

Fram til 1990 hadde TRH tastet inn etikettinformasjonen 

fra omkring 8 000 ark. Utover på 1990tallet 

ble det gradvis registrert flere og flere ark (jf. 

figur 1), fra omkring 15 000 i 1990 til en foreløpig 

topp i 1997 på drøyt 53 000. En «stagneringsfase» 

i 1997–98 gikk heldigvis fort over i og med oppstart 

av Museumsprosjektet (MusPro) i 1998 (jf. Núñez 

1999). I 1999 kom det i gang delprosjekter av 

Tabell 1.Nordiske og arktiske karplanteherbarier i Norge. Samlingenes estimerte størrelse, dataregistrert andel og innenlands andel. 

Nordic and arctic collections in Norwegian public vascular plant herbaria. Estimate of numbers of the collections, the computerized 

portion and the portion of collections from the Norwegian mainland. 

O KMN BG TRH TROM SUM 

Estimert total 850 000 55 000 400 000 225 000 140 000 1 670 000 

Andel av total 50,9 3,3 24,0 13,5 8,4 

Registrert pr. 01.01.2002: 

Norge (fastland) 356 850 46 041 35 192 86 361 121 513 645 957 

Polardistrikt 13 565 0 113 3 364 6 309 23 351 

Utland (hoveds. Norden) 1 040 2 5 041 75 11 979 18 137 

Totalt 371 455 46 043 40 346 89 800 139 801 687 445 

% andel registrert 43,7 83,7 10,1 39,9 99,9 41,2 

Rest 478 545 8 957 359 654 135 200 199 982 555 

Estimert total – fastland 790 000 54 000 350 000 200 000 122 000 1 516 000 

Rest fastland 433 150 7 959 314 808 113 639 487 870 043 

104 Blyttia 60(2), 2002

MusPro i karplanter både i Oslo og Tromsø (senere 

også i Trondheim og Bergen). Den store 

effekten av dette kom i 2000, det første året med 

over 100 000 registrerte ark (drøyt 143 000). 

Delprosjektene i MusPro baserer seg på at 

folk på ymse tiltak (i regi av Aetat) skriver inn informasjonen, 

mens fagkonsulenter ansatt av Mus- 

Pro forestår opplæring, veiledning, tilrettelegging 

og kontroll. Innskriverne er organisert i små grupper 

lokalt på museene (som i Tromsø) eller lokalisert 

som grupper «ute i distriktet». Oslo-herbariet 

har f.eks. sendt/transportert kasser på kasser 

med herbariemateriale til Holmestrand og Fauske. 

Parallelt med registrering av herbariene har vi 

også sendt mye skriftlig materiale til registrering, 

plantelister til Narvik (1999–2001) og krysslister 

til Masi (pågående, siden nov. 2001). 

Dataregistrering av herbariene er en svært tidkrevende 

prosess, spesielt i Oslo, hvor mengden 

nærmer seg en million objekter. Det er tidvis også 

et frustrerende arbeid: uansett om en jobber døgnet 

rundt, så er jobbens avslutning tilsynelatende 

like langt (/mange år) borte. Eksempelvis registrerte 

vi i Oslo 23 000 ark pr. år i gjennomsnitt i 

perioden 1991–1998. Hadde vi fortsatt med de 

samme ressursene, hadde vi brukt 60-70 år på å 

bli ferdig. Nå forsvant snarere ressurser på slutten 

av 1990-tallet fra herbariet enn at det kom nye, så 

redninga kom definitivt i form av Museumsprosjektet 

fra sommeren 1999. Siden har ting skjedd, 

f.eks. ble Tromsø ferdig med å registrere sine samlinger 

av nordiske og arktiske karplanter i 2001. 

Men det er jo fortsatt mye igjen å gjøre, spesielt i 

Oslo og Bergen, jf. tabell 1. 

Siden det er så knapt med ressurser ved herbariene, 

har vi hele tiden måttet prioritere strengt, 

både om vi skal fortsette dataregistreringen og 

hva vi skal dataregistrere. Hele tiden har tilveksten 

hatt høyest prioritet og fra 1990 er i praksis all 

tilvekst blitt dataregistrert (muligens med unntak 

av noe i BG). I Oslo var det i den første tiden svært 

mye frivillig arbeidskraft inne, som registrerte for 

sine egne prosjekter/områder, f.eks. ble det registrert 

mye fra Oslo/Akershus og jeg fikk registrert 

det meste av Agder-materialet. I de siste årene 

har vi prioritert materiale til fjerde bind av det norske 

floraatlaset (de østlige/nordøstlige plantene) og 

rosefamilien i samband med 13. bind av Atlas Florae 

Europaeae. 

En ting er å få tastet inn etikettinformasjonen, 

men for virkelig å kunne utnytte materialet, må det 

også påføres UTM-koordinater, og det er også en 

Blyttia 60(2), 2002 

Karplanteherbariene – hva har samlet seg der? 

tidkrevende operasjon. Uten disse koordinatene 

er det ikke mulig å plotte funnene på kart, inkludere 

materialet vårt i rutebaserte prosjekter eller vise 

hvor jevnt/ujevnt fordelt i geografien våre belegg 

er samlet inn. 

Hvor er plantene samlet ? 

Figur 2 viser registreringene våre fylkesvis fordelt. 

Denne viser bla. at karplantene i TROM er ferdig 

registrert, idet vi har flest registreringer fra Nordland 

(60 041) og Troms (55 816), og at TRH også 

er kommet langt, siden Sør-Trøndelag (49 926) 

kommer på tredjeplass. Færrest registrerte ark 

har vi fra Rogaland (13 885), Vestfold (17 223) og 

Nord-Trøndelag (18 376). 

Mer interessant er det å finne ut hvor mange 

ark vi totalt har fra de ulike fylkene. I figur 3 er vist 

estimert antall ark fylkesvis fordelt. Disse estimatene 

er basert på herbarienes totale mengde og 

fordelingen av registrerte ark samlet før 1989, korrigert 

for kjente prioriteringer. 

Det kan virke overraskende at Hordaland kommer 

ut med desidert flest ark, men dette fylket har 

hatt mange stor-samlere (T. Lillefosse, J. Naustdal, 

J. Lid, S.K. Selland o.a.). Herb. BG er dessuten 

stort! Etterpå følger altså Sør-Trøndelag, her er 

det spesielt store innsamlinger fra Oppdalsfjellene 

(i mange av herbariene), og så har TRH 

svært mye materiale etter Tore Ouren. Videre følger 

på rekke og rad Oppland, Oslo, Sogn og Fjordane, 

Akershus, Nordland og Troms. Nederst på lista 

finner vi Nord-Trøndelag, så Aust-Agder, Østfold, 

Vestfold og Rogaland. 

Transformerer vi dette estimatet til funn pr. km 2 

blir bildet et noe annet, jf. figur 4. På en svært klar 

førsteplass kommer selvsagt Oslo med hele 221 

funn pr. km 2 , men for å gjøre figuren lesbar er Oslo 

slått sammen med Akershus (som i utgangspunktet 

var på tredjeplass med 20,1 funn). Produktet 

av disse to kommer selvsagt på topp med 37 

funn pr. km 2 . Videre følger Vestfold (21,4), Hordaland 

(11,4), Østfold (10,5), Vest-Agder (7,9), Sør- 

Trøndelag (6,7) og Buskerud (5,1). Lavest kommer 

naturlig nok de virkelig store fylkene: Finnmark 

(1,5), Nord-Trøndelag (1,9), Nordland (2,4), Hedmark 

(2,5) og Troms (3,3). Rangerer vi fylkene etter 

størrelse og etter tetthet av innsamling og sammenlikner 

rangene, kommer Møre og Romsdal 

dårligst ut, fulgt av Nord-Trøndelag, Aust-Agder og 

Rogaland. Her er det bare å dra ut å samle! 

Vi går så over og ser på hvordan våre registrerte 

innsamlinger fordeler seg utover landets kommuner. 

Figur 5 viser hvor i landet vi har innsamlinger 

105


fra. Her har jeg foruten prikker som viser 

alle våre registrerte og koordinatfesta innsamlinger, 

også lagt inn en klassifisering 

av kommunene i fem grupper, basert på 

antall registrerte innsamlinger pr. km 2 . 

Klassifiseringa er gjort slik at alle gruppene 

inneholder omtrent like mange kommuner. 

I tre tabeller (2-4) er dessuten vist 

de 25 «beste» og de 25 «dårligste» kommunene 

i landet når det gjelder: antall 

registrerte ark (tabell 2), tettheten (pr. km 2 ) 

av registrerte ark (tabell 3) og antall registrerte 

nyere innsamlinger, dvs. ark samlet 

i perioden 1990–2001 (tabell 4). I disse 

tabellene er det også angitt hvor mange 

arter det registrerte materialet representerer. 

Vi har registrert innsamlinger fra alle 

landets 434 kommuner, men det er svære 

forskjeller, mellom Oslos 34 268 ark og 

Fedjes 20, eller mellom 75,5 ark pr. km 2 i 

Oslo og 0,08 i Namsskogan. 

Færre enn hundre ark har vi registrert 

fra følgende ni kommuner: Ho Fedje (20), 

MR Sula (27), Ho Meland (47), Ro Kvitsøy 

(48), Ro Bokn (67), SF Hornindal (80), No 

Leirfjord (84), Ro Gjesdal (86) og Ho 

Austrheim (88). Flere av disse er riktignok 

svært små kommuner (spesielt Kvitsøy, 

Fedje, Austrheim og Bokn), så de kommer 

egentlig ikke spesielt dårlig ut når en 

ser på antall innsamlinger pr. arealenhet, 

men godt undersøkt er de likevel ikke. 

Ser vi dernest på kommuner med fær- 

Figur 1. Årlig registreringsinnsats 1990-2001 ved de 

ulike karplanteherbariene. 

Computerization of specimens in Norwegian vascular 

plant herbaria, 1990-2001. 

Figur 2. Antall registrerte ark i ulike fylker, fordelt på de 

ulike herbariene. 

Number of computerized vascular plant specimens in 

Norwegian counties. 

Figur 3. Estimert antall ark samlet i fylkene, fordelt på 

de ulike herbariene. 

Estimated total numbers of vascular plant specimens 

collected in Norwegian counties. 

Figur 4. Estimert total innsamlingstetthet (pr. km 2 ) i de 

ulike fylkene. 

Estimated density (per km 2 ) of vascular plant specimens 

collected in Norwegian counties. 

106 Blyttia 60(2), 2002

e en 0,25 funn pr. km 2 , så dukker bare to av de 

samme opp igjen, Gjesdal (0,14) og Leirfjord 

(0,19), i disse er det i hvert fall mye å gjøre! Seks 

andre kommuner har færre enn en kvart innsamling 

pr. km 2 : NT Namsskogan (0,08), Fi Kvalsund 

(0,16), Ho Masfjorden (0,20), Ro Forsand (0,21), 

NT Overhalla (0,22) og NT Namsos (0,25). 

Ser vi på fylkestilhørigheten til de 44 ulike kommunene 

i tabell 2 og 3, så hører flest til Rogaland 

(9), deretter følger Møre og Romsdal (7) og 

Hordaland (6). Blant disse 44 kommunene er det 

ingen fra Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud 

eller Agder-fylkene. 

Vi skal så ta oss en tur gjennom fylkene for å 

finne ut hvor vi har registrert mye materiale fra og 

viktigere: hvor vi har registrert lite materiale fra. 

Omtalen under hvert fylke følger stort sett følgende 

mal: Etter hvert fylkesnavn følger tre tall: totalt 

registrert antall ark, antall registreringer pr. km 2 

og estimert andel ferdig registrert. Deretter angir 

jeg hvilke kommuner vi har registrert mest materiale 

fra, så hvilke kommuner vi har registrert lite 

materiale fra og endelig hvilke kommuner vi har 

fått inn lite nytt materiale fra. Med «nytt materiale» 

mener jeg materiale samlet inn i perioden 1990– 

2001 (over 95 % av dette er dataregistrert og gir et 

bra estimat på «nyere, dokumentert aktivitet»). 

Etter hver nevnte kommune har jeg i parentes angitt: 

antall registrerte ark og evt. antall registrerte 

ark pr. km 2 . Utvalg og rekkefølge er basert på både 

antall registrerte ark og innsamlingstetthet, med 

prioritet på antall. Jeg skriver ofte at «vi har» o.l., 

underforstått mener jeg her: «vi har dataregistrert». 

Trolig stemmer dette «estimatet» bra i forhold 

til hva vi virkelig har i samlingene våre. 

Østfold 34 883 – 8,34 pr. km 2 – 79 % 

Østfold har størst andel av herbariearkene dataregistrert 

og i øyeblikket nest størst innsamlingstetthet. 

Østfoldavdelinga av NBF arbeider aktivt 

med et floraprosjekt i fylket og kan for en stor del 

takkes for den høye registreringsandelen. De har 

plukket ut Østfold-ark fra herbariet i Oslo (og Göteborg!) 

til registrering, registrert Østfold-materialet 

i TRH og nå holder de på å sette UTM-koordinater 

på hele dette materialet. 

Innsamlingene i fylket er konsentrert til kystkommunene: 

Fredrikstad (9 229; 31,8), Hvaler 

(5 065; 57,6), Moss (3 199; 50,8), Rygge (1 333; 

18,0) og tildels Halden (3 076; 4,8). De siste årene 

har I. Spikkeland samlet mye i Marker, så denne 

kommunen har nå høyest innsamlingstetthet av 

«innlandskommunene» (2 871; 7,0), fulgt av 

Blyttia 60(2), 2002 


Rakkestad (1 939; 4,5), rimeligvis. 

Tynnest med innsamlinger har vi fra Hobøl 

(226; 1,6), Spydeberg (345; 2,4), Våler (474; 1,8), 

Rømskog (469; 1,8) og Skiptvet (401; 3,9). 

Hobøl er dessuten den eneste kommunen i 

fylket som vi har færre enn 100 nyere innsamlinger 

fra, kun 38. 

Akershus 36 000 – 7,32 pr. km 2 – 36 % 

For Akershus har vi registrert ca. 1/3 av materialet, 

det er altså mye igjen, til tross for at lokalfloraprosjektet 

i Oslo/Akershus har jobbet jevnt med 

fylkene (men det er mye materiale også). Innsamlingene 

er svært konsentrert til vestre del (Oslofeltet), 

mens vi fra «leirslettekommunene» øst for 

Oslo har overraskende lite materiale. 

Asker har nest størst innsamlingstetthet av 

landets kommuner, bortimot 72 funn pr. km 2 

(7 257; 71,9). Videre har vi mye fra Bærum (8 920; 

46,5), Frogn (3 156; 36,3), Ås (1 918; 18,6) og 

Eidsvoll (2 180; 4,8). 

Tynnest med innsamlinger har vi fra Gjerdrum 

(116; 1,4), Nannestad (320; 0,9), Rælingen (291; 

4,1), Lørenskog (319; 4,5) og Enebakk (522; 2,2). 

Fra Aurskog-Høland (1009; 1,1) har vi en del, men 

kommunens størrelse gjør at tettheten av innsamlinger 

blir lav. 

Færre enn 100 nyere innsamlinger har vi fra 

Rælingen (37), Enebakk (38), Gjerdrum (60), Sørum 

(71), Vestby (77), Lørenskog (84) og Hurdal 

(97). 

Oslo 34 268 – 75,48 pr. km 2 – 34 % 

Også for Oslo har vi trolig registrert omkring 1/3 av 

alt materiale. Siden Oslo har vært dørstokken til 

hoveddelen av botanikerne, så vel leg som lærd, 

gjennom de siste 200 år, så er Oslo den kommunen 

hvor vi har absolutt størst innsamlingstetthet 

– pr. i dag over 75 funn pr. km 2 . Estimert tetthet er 

på hele 221 funn pr. km 2 ! 

Drøyt 2500 ark er registrert samlet inn etter 

1989, dette er lavt i forhold til tidligere aktivitet i 

fylket – eller byen. 

Hedmark 33 505 – 1,22 pr. km 2 – 49 % 

Vi har trolig registrert omkring halvdelen av materialet 

fra fylket, bl.a. fordi Anders Often, Reidar 

Haugan m. fl. har jobbet mye med å registrere 

mest mulig fra fylket. Det er også stor feltaktivitet 

her, så Hedmark har høyest andel nyere registreringer 

av fylkene. Fylket er stort, og gjennomgående 

er kommunene det også, så tettheten blir dermed 

forholdsvis lav, høyest visuell tetthet er det omkring 

107


Tabell 2. Norske kommuner med flest og færrest registrerte ark. 

Norwegian municipalities with most and fewest computerized 

specimens. 

Tabell 3 (motstående side, venstre spalte). Norske kommuner 

med størst og minst registrert innsamlingstetthet (pr. km 2 ). 

(opposite page left) Norwegian municipalities with highest and 

lowest density (per km 2 ) of computerized specimens. 

Tabell 4 (motstående side, høyre spalte). Norske kommuner 

med størst og lavest innsamling i perioden 1990-2001. 

(opposite page right) Norwegian municipalities with most, and 

very few or none recently (i.e. 1999-2001) collected specimens. 

Mjøsa og i nord-fylket. 

Mye materiale har vi fra Ringsaker (4 469; 3,5), 

Os (2 768; 2,7), Folldal (2 363; 1,9), Tynset (2 665; 

1,4) og Trysil (3 239; 1,1). Noen av de «mindre» 

kommunene ved Mjøsa har ganske stor tetthet: 

Hamar (949; 2,8), og Løten (677; 1,8). 

Tynnest med innsamlinger har vi fra sør-fylket: 

Nord-Odal (255; 0,5), Våler (389; 0,6), Sør-Odal 

(373; 0,7), Grue (626; 0,8) og Eidskog (620; 1,0), 

men det er også lave tettheter i større kommuner 

som Rendalen (1 436; 0,5) og Engerdal (1 455; 

0,7). 

Som nevnt over er det blitt samlet mye og jevnt 

i Hedmark de siste tiårene, slik at det bare er to 

kommuner som har færre enn 100 registrerte, nyere 

innsamlinger: Nord-Odal (48) og Løten (85). 

Oppland 41 530 – 1,65 pr. km 2 – 37 % 

Det finnes svært mye innsamlet materiale fra Oppland 

– men bare drøyt en tredjedel er til nå blitt 

dataregistrert. Totalt har vi trolig over 112.000 ark 

fra Oppland. 

Best dekning har vi fra Dovre (5 057; 3,5), Vågå 

(4 058; 3,1), Lom (5 066; 2,6), Lillehammer (2 002; 

4,2) og Gran (1 881; 2,5), men tildels større tetthet 

i mindre kommuner som Jevnaker (897; 4,0), og 

Vestre Toten (765; 2,8). 

Tynnest med materiale har vi registrert fra Søndre 

Land (521; 0,7), Øystre Slidre (575; 0,7), Skjåk 

(891; 0,4), Østre Toten (699; 1,3), Øyer (761; 1,2) 

og Etnedal (676; 1,5). 

Vestre Slidre skiller seg ut med bare 4 nyere 

innsamlinger, mens følgende andre kommuner 

har færre enn 100: Jevnaker (13), Lillehammer 

(35), Øyer (49), Lesja (58), Søndre Land (69), 

Gjøvik (72), Sør-Fron (85), Nord-Aurdal (86), Øystre 

Slidre (91) og Sør-Aurdal (99). 

Tabell 2. 

Kommune Reg. Reg./km 2 Arter 

1 Oslo, O 34 268 75,48 1 553 

2 Kristiansand, VA 16 785 60,82 1 296 

3 Oppdal, ST 10 796 4,75 598 

4 Tromsø, Tr 10 705 4,18 712 

5 Fredrikstad, Øf 9 229 31,82 1 155 

6 Bærum, Ak 8 920 46,46 960 

7 Lier, Bu 8 567 28,27 916 

8 Asker, Ak 7 257 71,85 937 

9 Røros, ST 7 023 3,59 526 

10 Sør-Varanger, Fi 6 988 1,76 595 

11 Nordreisa, Tr 6 808 1,97 552 

12 Alta, Fi 6 791 1,77 575 

13 Farsund, VA 6 762 25,14 859 

14 Midtre Gauldal, ST 6 287 3,38 500 

15 Målselv, Tr 6 215 1,87 526 

16 Arendal, AA 5 738 21,10 926 

17 Trondheim, ST 5 735 16,77 859 

18 Mandal, VA 5 590 25,29 814 

19 Larvik, Vf 5 410 10,19 984 

20 Bergen, Ho 5 141 11,06 793 

21 Kragerø, Te 5 099 16,61 817 

22 Lom, Op 5 066 2,60 439 

23 Hvaler, Øf 5 065 57,56 751 

24 Dovre, Op 5 057 3,53 481 

25 Bodø, No 4 549 4,94 620 

... 

410 Radøy, Ho 158 1,42 72 

411 Overhalla, NT 157 0,22 93 

412 Utsira, Ro 149 24,83 97 

413 Hareid, MR 148 1,80 99 

414 Andebu, Vf 139 0,75 80 

416 Svelvik, Vf 133 2,29 106 

415 Randaberg, Ro 133 5,32 91 

418 Skodje, MR 118 0,98 87 

417 Berg, Tr 118 0,41 80 

419 Gjerdrum, Ak 116 1,40 76 

420 Eide, MR 112 0,73 73 

421 Namsskogan, NT 111 0,08 67 

423 Ølen, Ro 110 0,59 70 

422 Masfjorden, Ho 110 0,20 45 

424 Frei, MR 108 1,66 65 

425 Gjemnes, MR 101 0,26 59 

426 Austrheim, Ho 88 1,57 42 

427 Gjesdal, Ro 86 0,14 60 

428 Leirfjord, No 84 0,19 58 

429 Hornindal, SF 80 0,42 63 

430 Bokn, Ro 67 1,40 52 

431 Kvitsøy, Ro 48 8,00 29 

432 Meland, Ho 47 0,52 34 

433 Sula, MR 27 0,46 22 

434 Fedje, Ho 20 2,22 12 

108 Blyttia 60(2), 2002

Tabell 3. 

Kommune Reg. Reg./km 2 Arter 

1 Oslo, O 75,48 34 268 1 553 

2 Asker, Ak 71,85 7 257 937 

3 Kristiansand, VA 60,82 16 785 1 296 

4 Røst, No 57,64 634 161 

5 Hvaler, Øf 57,56 5 065 751 

6 Tjøme, Vf 56,11 2 132 537 

7 Moss, Øf 50,78 3 199 794 

8 Bærum, Ak 46,46 8 920 960 

9 Frogn, Ak 36,28 3 156 659 

10 Fredrikstad, Øf 31,82 9 229 1 155 

11 Borre, Vf 30,06 2 074 597 

12 Lier, Bu 28,27 8 567 916 

13 Drammen, Bu 26,58 3 668 780 

14 Mandal, VA 25,29 5 590 814 

15 Farsund, VA 25,14 6 762 859 

16 Utsira, Ro 24,83 149 97 

17 Lillesand, AA 23,99 4 438 786 

18 Arendal, AA 21,10 5 738 926 

19 Tvedestrand, AA 20,82 4 518 813 

20 Kristiansund, MR 20,18 444 248 

21 Træna, No 20,13 302 149 

22 Nesodden, Ak 19,83 1 190 502 

23 Frosta, NT 19,04 1 428 381 

24 Søgne, VA 18,96 2 825 671 

25 Ås, Ak 18,62 1 918 643 

... 

410 Grane, No 0,39 783 310 

411 Bindal, No 0,39 497 171 

412 Nesset, MR 0,38 399 215 

413 Gamvik, Fi 0,38 543 212 

414 Snillfjord, ST 0,37 175 106 

415 Kautokeino, Fi 0,37 3 545 404 

416 Sauda, Ro 0,35 181 122 

417 Vaksdal, Ho 0,34 251 144 

418 Rana, No 0,34 1 540 454 

419 Nissedal, Te 0,34 304 157 

420 Bjerkreim, Ro 0,34 226 132 

421 Årdal, SF 0,33 326 207 

422 Luster, SF 0,31 834 343 

423 Karasjok, Fi 0,31 1 676 320 

424 Førde, SF 0,31 185 101 

425 Fosnes, NT 0,30 163 111 

426 Gjemnes, MR 0,26 101 59 

427 Namsos, NT 0,25 197 119 

428 Overhalla, NT 0,22 157 93 

429 Forsand, Ro 0,21 165 111 

430 Masfjorden, Ho 0,20 110 45 

431 Leirfjord, No 0,19 84 58 

432 Kvalsund, Fi 0,16 299 170 

433 Gjesdal, Ro 0,14 86 60 

434 Namsskogan, NT 0,08 111 67 

Blyttia 60(2), 2002 


Tabell 4. 

Navn Reg. Reg./km 2 Arter 

1 Lier, Bu 7 149 23,59 850 

2 Kristiansand, VA 2 957 10,71 736 

3 Drammen, Bu 2 602 18,86 582 

4 Oslo, O 2 536 5,59 780 

5 Ringsaker, He 2 486 1,94 641 

6 Farsund, VA 2 229 8,29 567 

7 Tromsø, Tr 2 136 0,84 535 

8 Trysil, He 2 103 0,70 423 

9 Os, He 1 811 1,74 366 

10 Bykle, AA 1 676 1,15 348 

11 Mandal, VA 1 406 6,36 440 

12 Marker, Øf 1 390 3,37 521 

13 Larvik, Vf 1 347 2,54 554 

14 Lillesand, AA 1 279 6,91 364 

15 Flekkefjord, VA 1 278 2,37 466 

16 Arendal, AA 1 246 4,58 595 

17 Røros, ST 1 236 0,63 338 

18 Vega, No 1 225 7,70 281 

19 Kongsvinger, He 1 150 1,11 414 

20 Meløy, No 1 038 1,19 322 

21 Lindesnes, VA 1 001 3,17 374 

22 Måsøy, Fi 996 0,88 292 

23 Hjartdal, Te 992 1,24 289 

24 Vågan, No 973 2,04 297 

25 Tynset, He 930 0,50 329 

... 

410 Siljan, Te 6 0,03 6 

411 Modalen, Ho 5 0,01 5 

411 Fjaler, SF 5 0,01 5 

411 Haram, MR 5 0,02 5 

411 Skånland, Tr 5 0,01 5 

416 Vestre Slidre, Op 4 0,01 4 

416 Nissedal, Te 4 0,00 4 

416 Vik, SF 4 0,00 4 

416 Frei, MR 4 0,06 3 

419 Austevoll, Ho 3 0,03 3 

419 Fjell, Ho 3 0,02 2 

419 Førde, SF 3 0,01 3 

419 Roan, ST 3 0,01 3 

419 Træna, No 3 0,20 3 

424 Radøy, Ho 1 0,01 1 

424 Austrheim, Ho 1 0,02 1 

424 Fedje, Ho 1 0,11 1 

424 Naustdal, SF 1 0,00 1 

424 Leirfjord, No 1 0,00 1 

429 Meland, Ho 0 0,00 0 

429 Masfjorden, Ho 0 0,00 0 

429 Osen, ST 0 0,00 0 

429 Vevelstad, No 0 0,00 0 

429 Røst, No 0 0,00 0 

429 Ibestad, Tr 0 0,00 0 

109


Buskerud 36 414 – 2,44 pr. km 2 – 48 % 

Fra Buskerud er dokumentasjonen svært varierende, 

fra ekstremt stor i nedre del (Drammen/ 

Lier), til lite vest- og oppover. Vi har trolig registrert 

bortimot halvdelen av materialet. Svært mye av 

materialet er av nyere dato, dog er dette svært 

konsentrert til Lier og Drammen. 

Best dekning har vi fra: Lier (8 567; 28,3), 

Drammen (3 668; 26,6), Hole (2 047; 10,5), Hurum 

(1 940; 11,9; men dårlig dekning i indre del) og 

Nedre Eiker (1 532; 12,8). 

Tynnest med materiale har vi fra: Flå (499; 0,7), 

Krødsherad (370; 1,0), Gol (514; 1,0), Rollag (573; 

1,3), Nes (779; 1,0). Fra flere andre, større kommuner 

har vi bra antall, men altså lav tetthet, f.eks. fra 

Nore og Uvdal (2 288; 0,9) og Hol (1 536; 0,8). 

Fra fire kommuner har vi registrert færre enn 

100 nyere innsamlinger: Krødsherad (44), Flå 

(54), Nes (64) og Gol (97). 

Vestfold 17 223 – 7,77 pr. km 2 – 36 % 

Fra vårt nest minste fylke har vi forholdsvis lite 

registrert, men innsamlingstettheten blir likevel 

stor, faktisk på tredjeplass etter Oslo og Østfold. 

Mye har vi fra Larvik (5 410; 10,2), Tjøme (2 132; 

56,1), Borre (2 074; 30,1), Holmestrand (1 334; 

15,5) og Sandefjord (1 319; 10,8), alle fjordkommuner. 

I indre Vestfold står det svært mye dårligere til, 

Andebu er trolig den dårligst dokumenterte kommunen 

på Østlandet, med bare 139 registrerte 

innsamlinger, hvilket vil si 0,8 pr. km 2 . Like bak 

følger Lardal (247; 0,9) og deretter noe overraskende 

Svelvik (133; 2,3; lavest tetthet av kommunene 

som når ut til Oslofjorden) og videre Stokke 

(254; 2,2) og Hof (528; 3,2). 

Svelvik er også den kommunen i fylket med 

færrest nyere registreringer: kun 24, fulgt av Nøtterøy 

(30), Hof (33), Stokke (40), Andebu (45), 

Holmestrand (64) og Lardal (96). 

Telemark 26 676 – 1,74 pr. km 2 – 38 % 

Som i Vestfold er det også her stor forskjell mellom 

kyst og innland. Kommunene i nedre Telemark 

har svært tett med innsamlinger, innlandskommunene 

lite. Tatt den store aktiviteten i Telemark i 

betraktning, så er det kommet forholdsvis lite nytt 

materiale inn til museene. 

Kommunene botanikere hyppigst knegår er: 

Kragerø (5 099; 16,6), Porsgrunn (2 887; 17,9), 

Bamble (2 169; 7,2), Skien (2 672; 3,4) og innlandskommunen 

Hjartdal (1 608; 2,0). 

De hvite flekkene finnes hovedsakelig i Vest- 

Telemark: Nissedal (304; 0,3), Fyresdal (724; 0,6), 

Siljan (172; 0,8) og Sauherad (250; 0,8), Nome 

(436; 1,0) og overraskende nok i Bø (351; 1,3). 

Fra fem kommuner har vi registrert færre enn 

100 nyere innsamlinger, i Nissedal (4), Siljan (6), 

Nome (54), Sauherad (60) og Bø (77). 

Aust-Agder 32 481 – 3,53 pr. km 2 – 76 % 

Igjen et fylke med meget stor forskjell mellom kyst 

og innland. Aust-Agder er i en heldig situasjon 

med store deler av materialet ferdig registrert. 

Størst materiale har vi fra Arendal (5 738; 21,1), 

Tvedestrand (4 518; 20,8), Lillesand (4 438; 24,0), 

Grimstad (2 952; 9,7) og Risør (2 522; 13,1), dvs. 

alle kystkommunene i fylket. Setesdalen har lokket 

en del botanikere, så det står heller ikke så dårlig 

til øverst der, i Bykle (3 465; 2,4). 

Det står definitivt dårligst til sørvest (og «midt») 

i fylket: Birkenes (400; 0,6), Froland (680; 1,0), Åmli 

(864; 0,8), Vegårshei (675; 1,9) og Iveland (746; 

2,9). Den siste kommunen viser hvordan tilfeldighetene 

spiller inn, i universitetsherbariene har vi 

nesten ikke materiale fra kommunen, kun 19 registrerte 

ark, men fordi konservator i Kristiansand, 

Per A. Åsen, har hytte der, så løftes kommunen 

betydelig. 

I Aust-Agder har det vært jevn, bra feltaktivitet 

de siste tiår, så det er bare er én kommune som 

har færre enn 100 nyere innsamlinger: Evje og 

Hornnes (87). Videre følger Gjerstad (108) og Birkenes 

(121). 

Vest-Agder 44 802 – 6,15 pr. km 2 – 78 % 

Vest-Agder er nok det fylket som har størst andel 

av karplantematerialet dataregistrert. Trolig er 

78 % av herbariematerialet registrert, noe som jo 

så vidt er lavere enn for Østfold, men i tillegg er 

svært mye annen informasjon inne (bortimot alle 

krysslistene for eksempel). Det arbeides også 

med et floraprosjekt i fylket. 

Kristiansand (16 785; 60,8) er en av landets 

best dokumenterte kommuner, med store og jevnlige 

innsamlinger gjennom de siste to hundre år. 

Videre har vi mye materiale fra: Farsund (6 762; 

25,1), Mandal (5 590; 25,3), Søgne (2 825; 19,0) 

og Flekkefjord (2 471; 4,6). Av kystkommunene 

mangler dermed bare Lindesnes (1 796; 5,7) og 

Lyngdal (803; 2,1). 

De hvite flekkene finner vi følgelig i indre del: 

Kvinesdal (700; 0,7), Audnedal (461; 1,8), Sirdal 

(1 066; 0,7), Marnardal (707; 1,8) og Songdalen 

(591; 2,7). 

Også i Vest-Agder har det vært jevn, bra aktivitet 

110 Blyttia 60(2), 2002

siste tiår, slik at alle kommunene er registrert med 

flere enn 100 nyere innsamlinger. Lavest antall 

har: Hægebostad (149), Marnardal (198) og 

Lyngdal (212). 

Rogaland 13 885 – 1,49 pr. km 2 – 28 % 

På basis av tilgjengelig materiale, synes Rogaland 

å være et av de dårligst dokumenterte fylkene våre. 

Nå er ikke data fra Rogalandsherbariet (med ca. 

11 000 ark) kommet med her, så situasjonen er 

nok litt lysere enn skissert. 

Best dokumentasjon fra vi fra Karmøy (2 283; 

10,0), Hå (1 661; 6,5), Stavanger (908; 13,0), 

Rennesøy (796; 12,3) og Klepp (834; 7,3). Utsira 

(149; 24,8), vår minste kommune, har høyere innsamlingstetthet 

enn alle disse kommunene, men 

altså 149 registrerte ark. Er så vår minste kommune 

bra eller dårlig dokumentert? 

Indre del av Rogaland (Dalane/Ryfylke) er nok 

noen av de dårligst dokumenterte delene av Sør- 

Norge: Gjesdal (86; 0,1), Forsand (165; 0,2), Sauda 

(181; 0,4), Ølen (110; 0,6; nylig ankommet fra 

Hordaland), Vindafjord (185; 0,4), Bjerkreim (226; 

0,3) og Strand (171; 0,8). Videre har vi lite fra 

mikrokommunene Kvitsøy (48; 8,0), Bokn (67; 1,4) 

og altså Utsira (149; 24,8). 

Bare 8 av fylkets kommuner har flere enn 100 

nyere innsamlinger, færre enn 30 har vi fått inn fra: 

Ølen (6), Gjesdal (7), Bjerkreim (9), Kvitsøy (10), 

Vindafjord (11), Tysvær (19) og Forsand (29). 

Hordaland 29886 – 1,93 pr. km 2 – 17 % 

Hordaland er nok det fylket vi så langt har registrert 

lavest andel fra, trolig bare 17%. Det er samlet inn 

store mengder ark her, trolig bortimot 175 000 ark 

(det meste finnes i BG). 

Foreløpig har vi registrert mest data fra Bergen 

(5 141; 11,1), Stord (2 547; 17,7), Kvam (2 925; 4,8), 

Bømlo (1 180; 5,1) og Ulvik (1 507; 2,1), og ganske 

mye fra de noe mindre kommunene: Sund (582; 

5,9) og Os (698; 5,0). 

Svært lite har vi registrert fra: Masfjorden (110; 

0,2), Meland (47; 0,5), Vaksdal (251; 0, 3), Jondal 

(185; 0,9), Austrheim (88; 1,6), Lindås (357; 0,8), 

Samnanger (257; 1,0) og Fedje (20; 2,2). Sistnevnte 

kommune har færrest registrerte ark i landet. 

Flere store kommuner i indre fjordstrøk/inn 

mot Vidda har relativt lave tettheter: Odda (1 152; 

0,7), Ullensvang (1 131; 0,8) og Eidfjord (1 173; 

0,8). 

En del av de samme kommunene går igjen i 

oversikten over kommuner med liten/ingen nyere 

innsamling (færre enn 30): Masfjorden (0), Meland 

Blyttia 60(2), 2002 


(0), Austrheim (1), Fedje (1), Radøy (1), Austevoll 

(3), Fjell (3), Modalen (5), Sund (7), Jondal (8), 

Lindås (14), Tysnes (14), Askøy (15), Osterøy (20), 

Granvin (27) og Vaksdal (27). 

Sogn og Fjordane 19 010 – 1,02 pr. km 2 – 19 % 

Også fra Sogn og Fjordane har vi til nå fått registrert 

en forholdsvis liten del, trolig bare omkring 1/5. 

Best dekning har vi fra: Leikanger (1 475; 8,0), 

Hyllestad (1 094; 4,2), Flora (1 435; 2,1), Aurland 

(1 658; 1,6) og Askvoll (914; 2,8). 

Dårligst står det til i: Hornindal (80; 0,4), Førde 

(185; 0,3), Eid (250; 0,5), Årdal (326; 0,3), Fjaler 

(315; 0,8) og Naustdal (297; 0,8). Fra fylkets største 

kommune, Luster (834; 0,3), har vi lav innsamlingstetthet. 

Færre en 30 nyere innsamlinger har vi fra: 

Naustdal (1), Førde (3), Vik (4), Fjaler (5), Vågsøy 

(12), Gloppen (14), Gulen (15), Hornindal (15), Eid 

(17) og Jølster (17). 

Møre og Romsdal 19 969 – 1,32 pr. km 2 – 36 % 

Fylket karakteriseres blant annet av mange små 

øykommuner. For mange av disse har vi stor tetthet 

med funn, men ikke nødvendigvis mange innsamlinger. 

Best dokumenterte kommuner er: Sunndal 

(2 607; 1,5), Fræna (1 265; 3,4), Norddal (1 459; 

1,6), Haram (898; 3,5), Giske (548; 13,7) og 

Ålesund (625; 6,4). 

Tynnest med innsamlinger har vi fra: Gjemnes 

(101; 0,3), Sula (27; 0,5), Sykkylven (177; 0,5), Eide 

(112; 0,7), Vanylven (237; 0,7) og Skodje (118; 1,0). 

Færre enn 30 nyere innsamlinger har vi fra: 

Frei (4), Haram (5), Sandøy (6), Vanylven (6), Sula 

(7), Averøy (8), Giske (9), Sande (10), Eide (11), 

Hareid (14), Gjemnes (18), Stordal (19), Ulstein 

(19), Herøy (23), Halsa (24), Volda (29) og Skodje 

(29). 

Sør-Trøndelag 49 926 – 2,65 pr. km 2 – 39 % 

Her er tettheten størst omkring Trondheim (5 735; 

16,8), men det er registrert større antall fra Dovrefjell-kommunen 

framfor noen: Oppdal (10 796; 4,8) 

og fra Reidar Elvens hjemkommune Røros (7 023; 

3,6). Det er også blitt samlet svært mye i Tore 

Ourens «kjerneområde», Midtre Gauldal (6 287; 

3,38). Dernest er også Åfjord (2 843; 3,0) og Holtålen 

(2 829; 2,3) bra dokumentert. 

Kommuner med tynnest materiale finner vi i 

hovedsak ute ved kysten i nord og sør: Snillfjord 

(175; 0,4), Osen (218; 0,6), Roan (237; 0,6), Frøya 

(222; 1,0) og Hemne (425; 0,6). 

111


Færre enn 30 nyere innsamlinger har vi registrert 

fra: Osen (0), Roan (3), Agdenes (15), Klæbu 

(15), Frøya (17), Hemne (23) og Snillfjord (24), 

altså igjen hovedsakelig langs kysten. 

Nord-Trøndelag 18 376 – 0,82 pr. km 2 – 44 % 

Nord-Trøndelag tillater jeg meg å utrope til vårt 

dårligst dokumenterte fylke, med i øyeblikket en 

innsamlingstetthet (0,8 funn pr. km 2 ) som bare så 

vidt overskrider Finnmarks. 

Kommunene omkring Trondheimsfjorden (og 

kystkommunene i nord) er best dekket: Frosta 

(1 428; 19,0), Levanger (1 874; 2,9), Stjørdal 

(1 727; 1,8), Inderøy (776; 5,3) og Steinkjer (1 495; 

1,0). 

Dårligst står det til i Namsskogan (111; 0,1), 

Overhalla (157; 0,2), Fosnes (163; 0,3), Namsos 

(197; 0,3), Namdalseid (336; 0,4) og Flatanger 

(327; 0,7). 


Mosvik (8), Høylandet (11), Namsos (11), Overhalla 

(11), Namsskogan (16) og Verran (18). 

Nordland 60 041 – 1,57 pr. km 2 – 65 % 

Nordland er langt og stort, men det er imponerende 

mye som er samlet der likevel, faktisk topper det i 

øyeblikket fylkesstatistikken med drøyt 60 000 ark. 

Høyest innsamlingstetthet finner vi i de små øykommunene: 

Røst (634; 57,6), Træna (302; 20,1), Værøy 

(309; 17,2), Vega (1 870; 11,8) og Herøy (567; 

9,2). Flest antall ark er derimot i stor grad samlet 

i Salten-området: Bodø (4 549; 4,9), Narvik (3 685; 

1,8), Saltdal (2 722; 1,2), Vågan (2 505; 5,3) og 

Fauske (2 431; 2,0). 

Tynnest med innsamlinger har vi fra: Leirfjord 

(84; 0,2), Vevelstad (266; 0,5), Nesna (164; 0,8), 

Bindal (497; 0,4), Tjeldsund (337; 1,1), Grane (783; 

0,4), Sømna (334; 1,7) og Hemnes (816; 0,5). 


Røst (0), Vevelstad (0), Leirfjord (1), Træna (3), 

Værøy (15), Bindal (17), Hattfjelldal (18), Moskenes 

(19), Skjerstad (21), Nesna (25) og Sortland (27). 

Troms 55 816 – 2,15 pr. km 2 – 65 % 

Nest etter Nordland har Troms flest registrerte ark, 

bl.a. takket være registreringsaktiviteten i TROM. 

De best dokumenterte kommunene er: Tromsø 

(10 705; 4,2), Harstad (2 323; 6,4), Nordreisa 

(6 808; 2,0), Karlsøy (2 872; 2,8), Målselv (6 215; 

1,9) og Kvænangen (3 676; 1,7). 

Tynnest med innsamlinger har vi hovedsakelig 

i vest (Senja med omegn): Berg (118; 0,4), Dyrøy 

(345; 1,2), Torsken (329; 1,3), Tranøy (678; 1,3) og 

Salangen (735; 1,6). 


Ibestad (0), Skånland (5), Berg (6), Lavangen (7), 

Dyrøy (8), Sørreisa (15), Skjervøy (20) og Salangen 

(28). 

Finnmark 39 402 – 0,81 pr. km 2 – 53 % 

Kjempefylket Finnmark har, ikke overraskende, 

den laveste innsamlingstetthet av de norske fylkene. 

Men det betyr ikke at det ikke skjer noe der 

nord og øst, ta bare en titt på Torbjørn Alms mange 

artikler i Polarflokken! 

Best dokumentert synes følgende kommuner: 

Sør-Varanger (6 988; 1,8), Alta (6 791; 1,8), Nordkapp 

(2 183; 2,4), Tana (3 200; 0,8), Nesseby 

(1 811; 1,3), Porsanger (3 086; 0,6) og Kautokeino 

(3 545; 0,4). 

Tynnest med innsamlinger har vi fra: Kvalsund 

(299; 0,2), Gamvik (543; 0,4), Berlevåg (569; 0,5), 

Båtsfjord (919; 0,6) og Hammerfest (809; 1,0). 

Finnmark har hatt bra og jevn aktivitet siste 

tiår, så det er faktisk bare 4 kommuner med færre 

enn 100 nyere innsamlinger: Gamvik (9), Kvalsund 

(31), Karasjok (54) og Berlevåg (65). 

Hvilke planter samles – og hvilke 

samles ikke? 

Totalt har vi registrert bortimot 2600 ulike arter. 

Etter 1989 er bortimot 2100 arter samlet inn. Denne 

mengde inneholder selvsagt mye rart, alt fra mange 

sære ruderater og hageplanter som bare så 

vidt har greid å flykte, til de helt vanlige og trivielle 

arter. 

I tabell 5 er vist de 50 hyppigste innsamla 

artene i perioden 1990–2001. Vi ser at det i mange 

tilfeller dreier seg om arter som er splittet opp i to 

til flere underarter (som tidvis har gått som egne 

arter), f.eks. engfrytle-gruppa Luzula multiflora coll., 

engrapp-gruppa Poa pratensis coll., engfiol Viola 

canina coll., småengkall Rhinanthus minor coll. 

osv. 

En annen gruppe er arter som en forholdsvis 

sjelden finner – og som en bare må samle («å så 

morsomt å finne-gruppa»), f.eks. vanlig marinøkkel 

Botrychium lunaria, hårstarr Carex capillaris, 

blåveis Hepatica nobilis, tvebostarr Carex dioica, 

dvergjamne Selaginella selaginoides og myske 

Galium odoratum. 

En tredje gruppe har en del felles med første 

gruppa – en «hva er nå dette-gruppe». Arter som 

ikke alltid er like greie å ta på strak arm, som f.eks. 

vanlig bjåfjær Polygala vulgaris, grønnstarr Carex 

112 Blyttia 60(2), 2002

Blyttia 60(2), 2002 


Tabell 5. Hyppigst innsamla arter i perioden 1990-2001. 

The most frequently collected vascular plant species during 1990-2001. 

ART O KMN BG TRH TROM SUM 

Engfrytlene Luzula multiflora 407 101 8 26 125 667 

Engrappene Poa pratensis 425 74 2 18 112 631 

Gulstarr Carex flava 462 37 3 32 62 596 

Engfiolene Viola canina 334 47 3 27 66 477 

Småengkallene Rhinanthus minor 293 52 4 48 58 455 

Klubbe- og tranestarr Carex buxbaumii 271 32 6 40 68 417 

Vanlig marinøkkel Botrychium lunaria 283 5 4 51 68 411 

Skjørlokene Cystopteris fragilis 244 61 2 19 81 407 

Hårstarr Carex capillaris 290 22 9 33 47 401 

Gulaksene Anthoxanthum odoratum 185 52 1 7 150 395 

Vanlig blåfjær Polygala vulgaris 258 90 7 25 8 388 

Kjerteløyentrøst Euphrasia stricta 280 12 3 33 38 366 

Blåveis Hepatica nobilis 199 94 9 61 3 366 

Fjellarvene Cerastium alpinum 144 37 7 30 145 363 

Fjelløyentrøst Euphrasia frigida 187 36 1 33 102 359 

Vanlig arve Cerastium fontanum 191 39 1 10 116 357 

Bakkeveronika Veronica arvensis 258 66 5 27 0 356 

Legevintergrønn coll. Pyrola rotundifolia 201 3 3 19 115 341 

Rundbelg Anthyllis vulneraria 220 45 7 37 28 337 

Lusegras Huperzia selago 167 67 1 8 93 336 

Grønnstarr Carex demissa 197 71 6 18 42 334 

Seterstrarr Carex brunnescens 220 25 1 15 72 333 

Amerikamjølke Epilobium watsonii 185 32 35 57 20 329 

Svartburkne Asplenium trichomanes 231 43 14 19 21 328 

Beitemarikåpe Alchemilla monticola 234 25 2 37 29 327 

Skarmarikåpe Alchemilla wichurae 182 1 0 35 105 323 

Sauetelg Dryopteris expansa 160 100 2 22 39 323 

Flekkmure Potentilla crantzii 212 14 17 39 38 320 

Skogmarihånd Dactylorhiza fuchsii 214 8 2 40 51 315 

Broddtelg Dryopteris carthusiana 204 95 0 6 9 314 

Fjellrapp Poa alpina 175 43 4 25 67 314 

Bakkestjerne Erigeron acer 236 8 3 21 43 311 

Svartvier Salix myrsinifolia 233 6 0 18 48 305 

Tvebostarr Carex dioica 220 13 3 17 51 304 

Myrfrytle Luzula sudetica 204 21 2 9 68 304 

Tungras Polygonum aviculare 208 40 2 12 38 300 

Beite- og musestarr Carex serotina 196 36 8 22 34 296 

Slåtte- og stolpestarr Carex nigra 171 29 3 14 73 290 

Breimyrull Eriophorum latifolium 228 0 19 19 24 290 

Dvergjamne Selaginella selaginoides 183 20 8 23 54 288 

Rødsvingel Festuca rubra 133 15 0 5 132 285 

Skogsiv Juncus alpinoarticulatus 176 13 1 11 78 279 

Myske Galium odoratum 182 72 10 8 6 278 

Engkarse Cardamine pratensis 163 21 9 30 53 276 

Bustnype Rosa villosa 161 73 2 7 28 271 

Småsyre Rumex acetosella 144 56 1 6 64 271 

Slirestarr Carex vaginata 164 46 1 8 48 267 

Bevregras Briza media 231 5 8 3 9 256 

Stri kråkefot Lycopodium annotinum 102 58 2 17 76 255 

Sølvmure Potentilla argentea 170 62 4 17 2 255 

113


demissa, ymse øyentrøst Euphrasia spp. og marikåper 

Alchemilla spp. 

Utvalget av disse hyppig innsamla artene synes 

svært edruelig, de problematiske artene synes 

i flertall, noe som kan tyde på at hoveddelen 

av innsamlingene er gjort av folk som har oversikt 

over hvor problemene ligger. Økologisk er det en 

overvekt av arter som er knyttet til jordbrukets kulturlandskap 

– en trend i tiden? 

Svært vanlige og lett identifiserbare arter fikk vi 

lite inn av i perioden 1990–2001. Røsslyng Calluna 

vulgaris er for eksempel samlet 48 ganger (hvor 

mange var hvitblomstret?), blokkebær Vaccinium 

uliginosum 47, tyttebær V. vitis-idaea 43 og blåbær 

V. myrtillus 38 ganger. Videre osp Populus tremula 

20 ganger, skogstjerne Trientalis europaea 35, 

fugletelg Gymnocarpium dryopteris 39, bringebær 

Rubus idaeus 43, hengeving Phegopteris connectilis 

44 og tepperot Potentilla erecta 54 ganger. 

Bartrærne samles også svært sjelden: gran Picea 

abies 17 ganger, furu Pinus sylvestris 22 og einer 

Juniperus communis 69 ganger. 

Mer gledelig er det at lett identiserbare og svært 

sjeldne arter også er blitt samlet forholdsvis sjelden 

(1990–2001), for eksempel er strandtorn 

Eryngium maritimum, storak Cladium mariscus 

og rød skogfrue Cephalanthera rubra samlet 3 

ganger, narrmarihand Orchis morio 5 ganger, flueblom 

Ophrys insectifera 9 ganger, hvit skogfrue 

Cephalanthera longifolia 18 ganger og marisko 

Cypripedium calceolus 29 ganger. 

Hvem samler? 

Svært mange har sendt en og annen presset 

plante inn til et av våre museer – totalt har vi nok 

ark samlet av over 10 000 personer. Blant disse 

er det også en og annen «berømthet» som f.eks. 

Sigrid Undset og Gabriel Scott. 

Men noen er flittigere enn oss andre. I tabell 6 

er 20 av våre største storsamlere vist, rangert etter 

antall innsamlete og registrerte ark. For kuriositetens 

skyld er antall kommuner og fylker storsamlerne 

har samlet i også tatt med. Finn Wischmann 

troner selvsagt øverst på lista, dog bare et lite 

hestehode foran Reidar Elven. Finn Wischmanns 

antall og 297 kommuner er imponerende, hvor 

mange til blir det når hele herbariet er ferdig registrert? 

I figur 6 er utbredelsen til Finn Wischmann 

vist. Figuren inneholder drøyt 6 000 prikker eller 

lokaliteter (eg. alle unike UTM-koordinater på en 

kilometers nøyaktighet). 

Tabell 6. Personer med flest registrerte innsamlinger. Innsamlingenes 

fordeling på kommuner og fylker er også indikert. 

The main collectors. Number of (recorded) specimens and the 

distribution of the collections on municipality and county are 

indicated. 

Storsamler Ant. ark Kommuner Fylker 

1 Wischmann, Finn 27 702 297 19 

2 Elven, Reidar 27 376 272 19 

3 Engelskjøn, Torstein 18 632 176 19 

4 Fridtz, R. E. 18 099 187 19 

5 Ouren, Tore 16 358 185 18 

6 Benum, Peter 15 006 142 18 

7 Lid, Johannes 14 654 212 19 

8 Dahl, Ove 14 448 206 19 

9 Skifte, Ola 13 772 104 15 

10 Størmer, Per 11 193 174 16 

11 Åsen, Per Arvid 10 685 60 10 

12 Reiersen, Johs. 10 598 91 14 

13 Kaasa, Jon 10 436 125 17 

14 Alm, Torbjørn 9 730 62 3 

15 Norman, J. M. 9 689 189 19 

16 Elven, Anne 9 595 85 16 

17 Often, Anders 9 544 132 16 

18 Blytt, Mathias N. 9 453 162 19 

19 Mejland, Yngvar 8 065 34 7 

20 Nordhagen, Rolf 8 046 173 19 

Skal vi samle mer? 

Er så herbariene interessert i å motta flere og større 

«høylass» med pressete planter framover? Det 

bør vi absolutt være, så lenge materialet og informasjonen 

om innsamlinga er av god kvalitet (bl.a. 

påført UTM-koordinater!). Vi bør til og med oppfordre 

til økt innsamling eller snarere bedre dokumentering, 

av for eksempel de mange undersøkelsene 

av biologisk mangfold som nå foregår i mange 

kommuner. Dette til tross for den begredelige 

ressurssituasjonen norske herbarier sliter med. 

Vi hører fra våre naboland at herbarier (og andre 

naturvitenskapelige samlinger) nærmest er blitt 

nedlagt, så vi må passe på å være såpass synlige 

og aktive at tilsvarende ikke skjer her til lands. 

Generelt bør herbariene være best mulig representative, 

både når det gjelder utvalg av taksa 

og innsamlingenes fordeling i tid og rom. Men 

det er herbariene svært langt fra i dag! Ideelt sett 

burde vi hatt (minst) en innsamling av hvert takson 

fra hver kommune fra for eksempel hvert 25. år. 

Dette ville gitt en tilvekst på 13–14 000 ark i året, 

dvs. noe i overkant av dagens. Men å få administrert 

et slikt opplegg, synes en smule utopisk. 

114 Blyttia 60(2), 2002

Figur 5. Fordeling av innsamlinger av karplanter i Norge. Prikker 

angir innsamlinger med UTM-koordinater. Kommunenes farge 

indikerer hvor mange innsamlinger det er registrert pr. km 2 i 

kommunen (innsamlinger uten UTM-koordinater også inkludert). 

The distribution of vascular plants collected in Norway. Dots 

indicate specimens with UTM coordinates. Each municipality 

is colour coded (in five groups), indicating the 

density (in km 2 ) of collecting (specimens without 

UTM coordinates included). 

Blyttia 60(2), 2002 


115


Figur 6. Finn Wischmanns 

innsamlinger. 

The distribution of collections 

made by Finn Wischmann. 

Noe vi forholdsvis enkelt kan gjøre noe med, 

er å bedre den geografiske fordelinga – og her 

har jeg allerede gitt svært mange hint. Bor du for 

eksempel i Oslo, kom deg ut av byen, dra gjerne 

til Rogaland eller Nord-Trøndelag, men du gjør 

også en bra jobb hvis du drar til Svelvik eller Andebu 

og undersøker kommunen litt nøyere, og samler 

selvsagt inn noen hundre ark til et av våre herbarier. 

Ta en titt på tabeller og kart her eller sjekk 

oversikten over fylket ditt. 

Å anbefale økt innsamling av spesielle taksa 

er vanskeligere, men noen ønsker kan jeg jo forsøke 

og formidle: 

Vanlige, lett gjenkjennbare arter har vi ofte lite 

materiale av, for eksempel «hverdagsarter» som 

einer Juniperus communis, gran Picea abies, furu 

Pinus sylvestris, røsslyng Calluna vulgaris, prestekrage 

Leucanthemum vulgare, smyle Deschampsia 

flexuosa osv. Ta deg i det minste bry med å 

samle disse en gang i kommunen din. 

Vårplanter har vi overraskende lite av – det tar 

litt tid før vi greier å finne fram plantepressa om 

våren. De gamle botanikere reiste tidligst ut på tur 

i midten av juni, så f.eks. den store utbredelsen til 

villtulipanen Tulipa sylvestris langs Sørlandskysten 

var lenge ukjent, den blomstrer omkring 17. mai 

og fordunster ganske fort etterpå. 

Vannplanter kunne vi også tenke oss å få samlet 

mer inn av – spesielt de det må jobbes litt med 

å få tak i, f.eks. kort- og langskuddsplantene og til 

dels de med flyteblad; nøkkeroser har vi svært lite 

av, så vanskelig som de er å presse… 

Ekspanderende, «nye» arter, både direkte importerte 

og «hageflyktningene» har vi meget variabelt, 

normalt svært lite innsamlet materiale av. 

Noen arter er for så vidt ganske «populære samleobjekter», 

som kryptorskemunn Linaria repens og 

sandskrinneblom Arabis arenosa (men fortsett å 

samle!). Men for svært mange andre, for eksempel 

de mange ekspanderende buskene, som mispelartene 

Cotoneaster spp., høstberberis Berberis 

thunbergii, rynkerose Rosa rugosa har vi så lite 

materiale at vi i svært liten grad kan vise artenes 

spredningsforløp særlig nøye, jf. Fremstad & Elven 

(1997). For ikke å snakke om dokumentasjon av 

spredning og etablering av de innførte bartrærne, 

den finnes i hvert fall ikke i våre herbarier. Når 

samlet du forresten hagelupin Lupinus polyphyllus 

sist? 

Ta ellers en titt i floraen din, spesielt i Lid & Lid 

(1994) eller i Flora Nordica (Jonsell 2000, 2001) 

og sjekk om arter du trodde var enkle og greie, 

kanskje har en interessant geografisk eller økologisk 

variasjon vi foreløpig kjenner lite til, trolig på 

grunn av manglende innsamlet materiale. 

Samle mer da vel! 

Takk 

Jeg vil takke konservatorene ved de ulike herbariene 

for tilgang til data fra samlingsdatabasene, 

samt til Heidi Solstad for ymse kommentarer. 

Litteratur 

Aune, E. I., Elven, R., Holten, J. I. 1979. «Herbarium»; Planer om 

et system for edb-registrering av norske herbarier. Diskusjonsforslag 

fra universitetet i Troms – Tromsø museum og 

Universitetet i Trondheim – DKNVS, Museet, Botanisk avdeling. 

Tromsø Museum februar 1979 (Rapport). 

Fremstad, E. & Elven, R. 1997. Alien plants in Norway and 

dynamics in the flora: a review. Norsk geogr. Tidsskr. 51: 

199-218. 

Fægri, K. 1980. Datadille. Provokasjon av Knut Fægri. Museumsnytt 

29: 117-119. 

Jonsell, B. (red.) 2000. Flora Nordica 1. Stockholm. 

Jonsell, B. (red.) 2001. Flora Nordica 2. Stockholm. 

Lid, J., Lid. D. T. 1994. Norsk flora. 6. utgåve ved Reidar Elven. 

Oslo. 

Núñez, M. 1999. På tide å våkne, Tornerose! – vil Museumsprosjektet 

vekke de botaniske samlingene til nytt liv? Blyttia 57: 

84-87. 

Ryvarden, L. 1972. EDB og registrering av plantesamlinger. Blyttia 

30: 135-139. 

116 Blyttia 60(2), 2002

Blyttia 60(2),2002 

BLYTTIA 


Kinnhalvøya i Brunlanes, Larvik i Vestfold 

og et funn av flytegro Luronium natans (L.) Rafin. 

Roger Halvorsen og Trond Grøstad 

Halvorsen, R. & Grøstad, T. 2002. Kinnhalvøya i Brunlanes, Larvik i Vestfold og et funn av 

flytegro Luronium natans (L.) Rafin. Blyttia 60: 117-121. 

The Kinn Peninsula in Larvik, Vestfold county (SE Norway), and a new find of Luronium 

natans (L.) Rafin. 

A previously poorly investigated area of the Skagerrak coast in Larvik municipality, Vestfold, SE Norway, has 

proved to be a very interesting and valuable locality. The vegetation is a mosaic composed of exposed cliffs, 

littoral meadows, rocky and boulder shores, dry meadows (partly calcareous due to scale deposits), small 

mires, ponds and wind swept coastal forest and shrub. Four species included in the current Norwegian Red 

List have been found, among them the endangered species Luronium natans, previously only known from 

four small tarns in Oslo municipality, and in addition several other rare species are found. This kind of 

localities, particularly the larger ones, are rapidly becoming fragmented and destroyed by summer house 

construction as well as other activities. A conservation plan is being prepared for the remaining coastal 

areas of the Oslofjord area. The authors urge the authorities to include this area under the plan and value it 

as of high conservation value. 

Roger Halvorsen, Hanevoldvn. 15, N-3090 Hof 

Trond Grøstad, Eikelundvn. 8, N-3290 Stavern 

Innledning 

Kinnhalvøya er et område som ennå ikke er nevneverdig 

berørt av hytteutbygging eller annen ødeleggelse 

av arealer. Halvøya ligger på østsida av Hummerbakkfjorden, 

og på nordsida går kyststien gjennom 

Brunlanes i Larvik kommune, Vestfold. Mot 

øst grenser området mot Traefjorden. 

Halvøya består av delvis eksponerte svaberg 

ut mot sjøen, og mellom disse ligger et svært variert 

lappeteppe av vegetasjonstyper, fra tørre berg 

med små flekker av tørreng til små grunne tjern 

og dammer med rik flora. Her finnes små myrområder 

med krevende plantesamfunn, skjellbanker 

med kalkelskende arter, små og større strender 

med rullestein og små kratt av blandingsskog som 

er holdt nede av vær og vind. På svaberga finnes 

ørsmå flekker av tidvis oversvømte områder og 

små dammer, noen sannsynligvis med brakkvann. 

Flere av disse har et høyst uvanlig utvalg av 

arter. Flere steder finnes også klare tegn på skjellbanker 

med kalkkrevende vegetasjon. 

I nord grenser området mot en større sumpskog 

med dominans av svartor Alnus glutinosa. 

Variasjonen er svært stor, avstanden mellom de 

forskjellige vegetasjonsstypene er meget liten, og 

hele området bærer preg av en usannsynlig 

mosaikk. 

Geologi og topografi 

Geologisk ligger området innafor Oslofeltet, og 

bergartene består i hovedsak av larvikitter med 

innslag av pegmatittganger. Det er meget kupert 

med nord-sørgående svaberg, her og der med 

tydelige hvalskrottformasjoner. Mellom de isskurte 

svaberga ligger det ytterst avsetninger i form av 

øst-vestgående rullesteinrygger hvor finmaterialet 

på utsida er vasket ut ved bølgenes arbeid. 

Innafor rullesteinsryggene finnes tørrenger 

over moreneavsetningene og små myrområder 

med dammer av ferskvann. 

Ute på svaberga finner man også små bassenger 

med vannsamlinger som sannsynligvis 

er svakt saltpåvirket («brakkvann light»). 

Nyoppdaget botanisk område 

Kinnhalvøya som botanisk område må kunne sies 

å være relativt nyoppdaget. En av forfatterne (TG) 

besøkte området første gangen sammen med Tor 

H. Melseth sist i august 1998. Da ble det funnet 

en rekke interessante arter som indikerte at området 

burde bli gjenstand for grundigere undersøkelser. 

Av de artene som da ble funnet, bør 

nevnes blåstarr Carex flacca, engstarr C. hostiana, 

grisnestarr C. distans og loppestarr C. pulicaris. 

117


Figur 1. Kinnhalvøya. Kartet viser omtrentlig avgrensnig av området (rød strek), samt plassering 

i forhold til velkjente navn i nærheten.Områdene med de viktigste funnene på Kinnhalvøya er fylt 

med grønt. Kartgrunnlag: 1712 I Langesund, Statens kartverk. 

The position of Kinnhalvøya relative to the towns Helgeroa and Nevlunghavn. The most important 

finds are within the area marked with green. 

Figur 2. En av de mange dammene en finner mellom svabergene. Dette er ikke flytegro-dammen, 

men den med trådtjønnaks og kransalgen papillkrans. Foto: Svein Imsland. 

One of the numerous small tarns between the rocks. This is not the one with Luronium, but the 

one with Potamogeton filiformis and Chara delicatula. 

118 Blyttia 60(2), 2002

Figur 3. Strandsnyltetråd Cuscuta europaea ssp. halophyta. Foto: 

Roger Halvorsen. 

Figur 5. Jåblom, lavlandsunderarten. Foto: Roger Halvorsen. 

Parnassia palustris ssp. palustris. 

Blyttia 60(2), 2002 

Kinnhalvøya i Brunlanes og et funn av flytegro 

Figur 4. Belegget av flytegro Luronium natans fra Kinnhalvøya, 

14.08.2000. Hb O 292682. 

The specimen of Luronium natans from Kinnhalvøya. 

119


Pollsivaks Schoenoplectus tabernaemontani 

vokste i store bestander i flere av dammene. I et 

par smådammer på østsida av området ble det 

funnet noen små forekomster av småslirekne Persicaria 

minor. Flere steder i strandengene ble det 

notert engstorkenebb Geranium pratense. 

Dessuten ble småvassoleie Ranunculus aquatilis 

var. diffusus funnet i en liten dam ytterst mot 

rullesteinsstrendene. I samme dammen ble busttjønnaks 

Potamogeton pectinatus funnet året etter. 

Strandvortemelk Euphorbia palustris ble registrert 

mange steder rundt hele Kinnhalvøya. 

I 1999 ble en større del av området undersøkt 

flere ganger med stadig mer overraskende resultat. 

På et større tørrengsområde med mye blodstorkenebb 

Geranium sanguineum ble det funnet 

mengder av bevregras Briza media, store forekomster 

av krattalant Inula salicina og en ørliten 

bestand av hårstarr Carex capillaris. Vårstarr Carex 

caryophyllea ble funnet på et lite område av 

tørrenga på østsida. 

Dette året ble det også funnet ennå en liten 

bestand av hårstarr. I små engpartier med bedre 

vanntilgang ble det registrert vårmarihand Orchis 

mascula og smalsøte Gentianella uliginosa. I de 

mest fuktige områdene og i små kildeframspring 

ble det funnet særbustarr Carex dioica, rustsivaks 

Blysmus rufus, tettegras Pinguicula vulgaris, 

skrubbær Cornus suecica og, der det var litt sterkere 

saltpåvirkning, strandrødtopp Odontites litoralis. 

Flere steder ble også den sørlige jåblomunderarten 

Parnassia palustris ssp. palustris registrert, 

en underart som ikke er vanlig å finne (se Lid 

& Lid 1994). I små fragmenter av strandeng mellom 

hvalskrottformasjonene lengst ute ble det også 

funnet to små forekomster av dverggyllen Centaurium 

pulchellum. 

På vestsida av området, mot Hummerbakkfjorden, 

ble det flere steder funnet små vannansamlinger 

på svaberga med uvanlige arter som 

firling Crassula aquatica og evjebrodd Limosella 

aquatica. I rullesteinsstrender og steinete strandenger 

på vestsida vokste også knortestarr Carex 

otrubae, store mengder av strandsnyltetråd Cuscuta 

europaea ssp. halophyta snyltende på en 

rekke arter, strandkål Crambe maritima og østersurt 

Mertensia maritima. 

Andre botanikere på besøk 

I juni 2000 tok forfatterne med seg en studentgruppe 

under ledelse av professor Reidar Elven 

fra Botanisk museum i Oslo til Kinn. Foruten å 

demonstrere de artene som allerede var kjent, 

ble det funnet en ny art for Vestfold: trådtjønnaks 

Potamogeton filiformis. Denne har en spredt utbredelse 

i Norge. Professor Elven karakteriserte området 

som et av de fineste områdene han hadde 

sett på kysten av Skagerrak. (Han feiret deretter 

besøket med en sigar av beste sort!) 

Samme høst fikk vi besøk av Erik Ljungstrand, 

Askim ved Göteborg og Åke Svensson, Knislinge 

i Skåne som ville ta i nærmere øyesyn disse flotte 

naturmessige og botaniske områdene. Dette besøket 

førte til nye fine funn. Mens vi lette etter smalsøte, 

ble det funnet flere små bestander av bakkesøte 

Gentianella campestris ssp. campestris på 

engene sentralt i området. Den største overraskelsen 

kom likevel da Erik Ljungstrand påpekte at 

det i en av dammene vokste noen få og små sterile 

eksemplarer av noe han mente kunne være flytegro 

Luronium natans. Han hadde tidligere funnet 

denne arten på en liknende forekomst på vestkysten 

av Sverige. Et eksemplar ble tatt opp til 

nærmere undersøkelse. Det hadde flyteblad som 

minte om vassgro Alisma plantago-aquatica, men 

hadde en karakteristisk rosett av smale, gjennomskinnelige 

undervannsblad som i form kunne minne 

om bladene hos ålegras Zostera marina, dog 

litt kortere. Vi var alle enige om at høyst sannsynlig 

ikke var en vassgro, men det var ikke råd å finne ut 

av det bare utfra beskrivelsen i Lid. Da vi seinere 

fikk konferert med tegningene i Nordhagens flora 

(1970), ble vi temmelig sikre på at Erik hadde rett. 

Bestemmelsen ble seinere på året bekreftet av 

Reidar Elven på Tøyen etter å ha sammenliknet 

med herbariemateriale. 

På en ekskursjon til Kinn med Larvik lokallag 

og Telemarksavdelingen høsten 2001 ble småtjønnaks 

P. berchtoldii funnet i samme dammen 

som flytegro. I en av dammene ble også kransalgen 

papillkrans Chara delicatula funnet. 

Litt om noen av artene 

Fire av artene som er funnet på Kinnhalvøya står 

på den norske rødlista (DN 1999). Disse er flytegro 

Luronium natans, smalsøte Gentianella uliginosa, 

dverggyllen Centaurium pulchellum og strandrødtopp 

Odontites litoralis. 

Flytegro Luronium natans er i Norge svært 

sjelden og bare kjent fra fire vann i Oslo: Alnsjøen, 

Svartkulp, Breisjøen og Dausjøen. Arten har rødlistestatus 

som akutt truet (E) (DN 1999). Antagelig 

er arten utgått i Alnsjøen, og kanskje også i Svartkulp. 

Status i Breisjøen er usikker, men arten ble 

sett der først på 1990-tallet av en av forfatterne, 

RH, som sammen med Petter Eriksen og Thor A. 

120 Blyttia 60(2), 2002

Wiersdalen besøkte lokaliteten. Da ble det funnet 

store mengder av flytegro. Artens viktigste forekomst 

i dag er trolig Dausjøen i Maridalen, der 

den ble oppdaget av Bjørn Rørslett for rundt 20 år 

siden. 

I Danmark og Sverige regnes arten også som 

svært sjelden. Den er kjent fra noen ytterst få lokaliteter 

i Sverige. Dagens kjente svenske forekomster 

finnes i Skåne på Bjärehalvøen og i nordre og 

midtre Halland. Tidligere er den også funnet i en 

sjø i Värmland. De danske forekomstene er i hovedsak 

konsentrert i midtre delen av Vest-Jylland 

(Hulten 1971). Arten er på tilbakegang (Hansen 

1988). Til Brunlanes er flytegro høyst sannsynlig 

kommet med vannfugl. Det er blitt observert et 

større utvalg av andefugler og vadere i de små 

dammene både vår, sommer og høst. 

Smalsøte Gentianella uliginosa ble funnet i et 

par små bestander langs noen svaberg i sør, i et 

lite område med saltsprutpåvirket strandeng innafor 

rullesteinssona (se ellers Grøstad 1999!). Arten 

har rødlistestatus som sårbar (V). 

Dverggyllen Centaurium pulchellum synes å 

være på tilbakegang på kysten av Oslofjorden, og 

det er relativt få lokaliteter hvor arten fortsatt finnes. 

De fleste av forekomstene er små. Arten har rødlistestatus 

som hensynskrevende (DC). 

Strandrødtopp Odontites litoralis ble funnet i 

en liten bestand på østsida, i et fuktområde nedenfor 

de små dammene. Dette området er sannsynligvis 

også forholdsvis sterkt saltpåvirket. Arten har 

rødlistestatus som hensynskrevende (DC). 

Trådtjønnaks Potamogeton filiformis og 

småtjønnaks P. berchtoldii finnes i to forskjellige 

dammer med få meters avstand. Trådtjønnaks og 

busttjønnaks (som ble funnet i nabodammen) hybridiserer 

ofte, og det vil ikke være overraskende 

om denne hybriden vil bli funnet ved seinere undersøkelser. 

Den skal se ut som en storvokst trådtjønnaks. 

Busttjønnaks P. pectinatus er en sjelden art i 

Vestfold fylke. Til nå er den registrert på rundt fem 

lokaliteter, alle tidligere fra nordre delen av fylket. 

Arten anbefales til ettersøkning. 

Hårstarr Carex capillaris er en sjelden art på 

kysten av Vestfold. Mange av forekomstene ligger 

på øyer, og det er få registreringer på fastlandet 

(se Halvorsen 2001!) 

Firling Crassula aquatica og evjebrodd Limosella 

aquatica er begge to meget sjeldne arter i 

Vestfold. Voksestedet, små dammer på kystsvaberg, 

er dessuten ikke den vanligste lokalitetstypen 

for de to artene, som heller trives på leirete 

Blyttia 60(2), 2002 

Kinnhalvøya i Brunlanes og et funn av flytegro 

ferskvannsstrender. 

De fleste artene som er nevnt i denne artikkelen 

er belagt ved herbariet i Oslo. 

Behov for grundigere undersøkelser 

og vern av området 

Kinnhalvøya må uten tvil kunne betraktes som et 

av de mest interessante områdene langs Oslofjorden/Skagerrakkysten. 

Det er uhyre sjelden å 

finne en slik artsrikdom og så stor variasjon av 

vegetasjonstyper på et så konsentrert og relativt 

lite område. Vi har ikke gjort noen systematiske 

undersøkelser i området, noe som anbefales på 

det sterkeste, særlig med tanke på vern. Melding 

om våre funn og vurderinger er gitt til fylkesmannens 

miljøvernavdeling i Vestfold uten at vi har fått 

noen tilbakemelding. Det er beklagelig om det ikke 

skulle være mulig å føre dette området inn i Verneplan 

for Oslofjorden (RPR-sonen). Feltarbeidet for 

denne planen ble utført i 1993, og planen er fortsatt 

under forberedelse. Det må være mulig å få et så 

viktig område (jf. Reidar Elvens uttalelse!), som 

først er blitt kjent i ettertid, med i planen. Vi frykter 

at det snart kan være for sent og området blir ødelagt 

av hyttebygging. Vi anbefaler fylkesmannen i 

Vestfold og Larvik kommune å se nærmere på 

området så snart som råd er. Begge instanser er 

i alle fall varslet om hva som er funnet i området. 

Takk 

Vi vil gjerne få rette en takk til spesielt Erik Ljungstrand, 

Askim ved Göteborg, for opplysninger om 

utbredelsen av flytegro i Sverige en kristisk gjennomgang 

av manuset. 

Litteratur 

DN 1999. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DNrapport 

1999-3. Direktoratet for Naturforvaltning. 

Grøstad, T. 1999. Smalsøte Gentianella uliginosa (Willd) Börner 

funnet på tre lokaliteter i Larvik kommune. Blyttia 57: 37. 

Halvorsen, R. 2001. Hårstarr Carex capillaris L. en fjellart med 

voksesteder i Vestfold og en underlig lavlandslokalitet på 

Kinnhalvøya i Brunlanes. Fagus 2001:1: 5-8. 

Halvorsen, R. 2001. Nytt funn av hårstarr Carex capillaris. Fagus 

2001:1: 13. 

Hansen, K. (red.) Dansk feltflora. 1.utg. 4. oppl. Gyldendal, København. 

Hultén, E. 1971. Atlas över växternas utbredning i Norden. Generalstabens 

litografiska anstalts förlag, Stockholm. 

Nordhagen, R. 1970. Norsk flora. Illustrasjonsbind del 1. Aschehoug, 

Oslo. 

Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6. utg. ved Reidar Elven. Det 

norske samlaget, Oslo. 

121

FLORISTISK SMÅGODT 

Klåved Myricaria germanica 

i lavfuruskog 

Anders Often 

NINA-NIKU, Postboks 736 Sentrum, N-0105 Oslo 

anders.often@ninaosl.ninaniku.no 

Om økologien til klåved skriver Elven i Lid & Lid 

(1994): «Elveøyrar på sand og grus, grusete vegkantar, 

morenar ved brear». I tillegg til denne typen 

habitat har er arten funnet i sandtak (for eksempel 

i Skedsmo) og på Mjøsstranda (sannsynligvis 

etablert som driv) og i en tørr sørvendt moreneskrent 

langs elva Auma litt sør for Tynset (Often et 

al. 1998). 

I Hedmark finnes det i tillegg en litt sær form 

for voksested for klåved og det er i lavfuruskog på 

etablerte elvevifter. Jeg kjenner til to slike voksesteder 

for arten. (1) På elveør og i lavfuruskog på 

søndre Osas delta der denne møter Rena elv 

(Åmot, Flåtestøa, åmøtet Rena elv og søndre Osa. 

100-talls individ i lysåpen lavfuruskog på N-sida 

av Osa. PN ED 339-342,878-879, 240 m o.h., 13.09. 

Figur 1. Klåved og doggpil sammen i lavfuruskog. Åmot: Søndre 

Osas delta i Rena. Foto: Anders Often 05.09.1996. 

1996, Anders Often, Hb O; jfr. Stabbetorp et al. 

2002). (2) Tynset, Brydalen, i lavfuruskog på Spekas 

elvevifte i Brydalen, her flere enn 100 individ over 

et areal på ca 20 x 100 m. PP ED 042,978, 560 m 

o.h., 26.09.1994, Hb O; jfr. Often et al. 1998). 

På begge steder vokser klåved i etablert lavfuruskog 

på grovsteinete elvevifter. Skogen er 

lysåpen og ved søndre Osa er det også en god 

del doggpil Salix daphnoides i furuskogen, også 

for denne arten et noe særpreget habitat . På begge 

steder finnes det også så vidt klåved på åpen 

elvegrus langs vassdraget, men det er helt marginale 

forekomster i forhold til populasjonene i lavfuruskogen. 

Skogen er såpass lysåpen at det 

strengt tatt ikke er noen umulighet at klåved kan 

ha etablert seg her i ny tid etter at skogen kledde 

elveviftene, men det er også en fristende tanke at 

klåved står igjen fra den gang det var en lysåpen 

dynamisk grusvifte, og at furuskogen gradvis har 

etablert seg etter at elveløpet har stabilisert seg i 

et hovedløp. I såfall er det svært gamle populasjoner. 

Hvor gammelt et klåvedindivid kan bli har jeg 

ingen anelse om, men jeg vil tro de kan bli svært 

gamle. 

Figur 2. Tynset: Brydalen, Spekas nordside. Foto: Anders Often 

.08.1990. 

122 Blyttia 60(2), 2002

Litteratur 

Lid, R. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6 utgåve 

ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, 

1014 s. 

Often, A., Haugan, R., Røren, V. & Pedersen, 

O. 1998. Karplantefloraen i Hedmark: 

sjekkliste, plantegeografiske elementer 

og foreløpige utbredelseskart for 488 

taksa. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, 

rapport nr. 6/1998: 1- 

261. 

Stabbetorp, O.E., Korsmo, H., Wold, O., Bendiksen, 

E., Brandrud, T.E. & Often, A. 

2002. Regionfelt Østlandet. Vegetasjon 

og planteliv. NINA Oppdragsmelding 

729: 1-63. 

Figur 3. Tynset: Brydalen, Spekas nordside. 

Foto: Anders Often .08.1990. 

Skjoldblad Hydrocotyle 

vulgaris funnet i Solund 

kommune i Sogn og 

Fjordane 

Kristian Hassel 

Botanisk institutt, NTNU, N-7491 Trondheim. 

kristian.hassel@chembio.ntnu.no 

I forbindelse med en ekskursjon til Solund i Sogn 

og Fjordane kom jeg over en forekomst av skjoldblad 

Hydrocotyle vulgaris. Ut fra litteraturen synes 

dette å være det første funnet for Sogn og Fjordane 

og også det nordligste i Norge (Fægri 1960, Elven 

1994). Den norske utbredelsen er sørlig og vestlig, 

den nærmeste kjente lokaliteten er Fedje i Hordaland 

(Elven 1994), og i luftlinje er det ikke distansen 

mer enn ca 30 km. Denne notisen gir en kort 

beskrivelse av den nye lokaliteten på Solund. 

Sogn og Fjordane, Solund, Gjerdneset på Rånøya. 

UTM WGS84 KN 700 764. 2 m o.h. 13.06.01. Leg. Kristian 

Hassel. 

Lokaliteten ligger rett mot vest, men ligger noe 

beskyttet til på en fuktig eng innerst i en bukt på 

Gjerdneset. Det renner en liten bekk rett ved 

voksestedet. Skjoldblad Hydrocotyle vulgaris var 

ikke i blomst. Arter som vokste i umiddelbar nærhet 

var bl.a. molte Rubus chamaemorus, tepperot Potentilla 

erecta, klokkelyng Erica tetralix, duskull 

Eriophorum angustifolium, storbjørnemose Polytrichum 

commune, torvmose Sphagnum spp. 

Blyttia 60(2), 2002 


Takk til 

doktorandene ved Evolutionsbiologiskt centrum, 

Universitet i Uppsala som inviterte meg med på 

sin «Nordiske ekskursjon». 

Litteratur 

Elven, R. 1994. Johannes Lid & Dagny Tande Lid. Norsk flora. 6. 

utgåve ved Reidar Elven. Det norske samlaget. 

Fægri, K. 1960. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. 

I. Coast plants. University Press Oslo. 

Skjoldblad Hydrocotyle vulgaris fra den nyoppdagete lokaliteten i 

SF Solund. Foto: Kristian Hassel. 

123


Sivlilje Sisyrinchium 

montanum Greene på Nes 

Verk, Tvedestrand og ved 

Ubergsvannet, Vegårshei 

– et apropos til artikkelen om 

forekomsten ved 

Langesundsfjorden (Halvorsen 

2002) 


Agder naturmuseum og botaniske hage 

Postboks 1018 Lundsiden 

4687 Kristiansand 

per.aasen@kristiansand.kommune.no 

Halvorsen (2002) stiller spørsmål ved de gamle 

lokalitetene til sivliljen i Aust-Agder, er det en eller 

to lokaliteter det er snakk om – i Vegårshei og/ 

eller Tvedestrand kommune – eller er det noen 

misforståelser ute og går her? Det kan derfor være 

på sin plass med litt oppklaring. La oss ta det 

helt fra begynnelsen av. 

Det var åpenbart Daniel Danielsen som 

«oppdaget» sivliljen i dette området, i juli 1900, 

ifølge herbariebelegg i Oslo, Bergen og Kristiansand 

(KMN). Dessverre kjenner vi ikke andre detaljer 

omkring dette, enn hva som står på hebarieetikettene 

og som er referert av Halvorsen – 

det står intet i Danielsens dagbøker om dette. 

I forbindelse med torvmyrundersøkelser sommeren 

1901 var Jens Holmboe på Nes Jernverk 

(Holmboe 1901). Her finner vi svar på Roger 

Halvorsens spørsmål. 

9. juli 1901 tok Holmboe inn hos jernverkseier 

N. Aall. Her beså han jernverket «og den prægtige 

gamle have med mange vakre gamle trær. Nu 

stod roserne i flor! Et saadant udvalg har jeg aldri 

før seet. Om Sisyrinchium anceps [=S. montanum] 

fortalte gartner Døllner at han tidligere i stor 

udstrækning har anvendt den i haven til indfatning, 

men at han for noget over 10 aar siden har 

holdt op dermed, da den spredte sig stærkt som 

ugræsplante. Nu har han ganske udryddet den i 

haven». 

Av dette synes det tydelig fremgå at Holmboe 

visste om Danielsens funn, og at han snakket 

med Døllner om dette. 

Jens Døllner var gartner på Nes Jernverk fra 

1852 til han døde i 1910. Haveanleggene på Nes 

Jernverk var storslagne i nasjonal målestokk med 

et mangfoldig planteinventar (Skard 1931; Hørsdal 

1992; Åsen 2000). Sivlilje er ikke nevnt i noen av 

disse arbeidene. 

Men Holmboe skriver mer om sivliljen i dagboken 

sin. Om ettermiddagen neste dag (10. juli 

1901) kjørte han til Vegårshei for å se på en myr 

hvor det var påtenkt brenntorvdrift for jernverket. 

Så skriver Holmboe videre: «Paa Bunæs ved 

Ubergvandet har der tidligere boet en gammel, 

noget original mand, der i mange aar har arbeidet 

i haven paa værket. Han er nu død for et par aar 

siden. Folk paa Bunæs fortæller, at han for 12-15 

aar siden plantede ud alskens rare planter omkring 

Bunæs. Men der var ingen plan i hans plantning; 

hvad han havde plantet det ene aar, rev han 

gjerne op igjen det næste. Lige ved husene paa 

Bunæs er der flere fugtige enge mellem veien og 

vandet, hvor planten sandsynligvis vokser (havde 

ikke tid til at undersøge det; skal se efter paa 

nedveien). Det turde vel herved være overveiende 

sandsynligt, at Sisyrinchium ved Ubergvandet er 

kommen ud fra haven paa Nes.» Holmboe reiser 

så videre i distriktet for mere torvmyrundersøkelser, 

men 13. juli kommer han tilbake og botaniserer 

langs Ubergvannet i Vegårshei, «hvor vi forgjæves 

søgte Sisyrinchium. Til dels var der slaaet 

paa de steder, hvor den kunde tænkes at vokse.» 

Så langt Jens Holmboe i dagboken fra 1901. 

I Blytt (1906) er sivliljen nevnt som «m. sj. ved 

Ubergsvandet nær Tvedestrand, tilsyneladende 

viltvoksende, men fra først av udkommet fra have.» 

Og det er vel dette som har gjort at Nordhagen 

(1940) skrev Tvedestrand, mens (Lid 1944) presiserte 

at det var på Vegårshei lokalieteten lå, og 

Elven i (Lid & Lid 1994) skriver igjen Vegårshei, 

men nå «utgått?» i tillegg, og det er vel dette siste 

som er korrekt. Sivliljen er i dag ikke kjent fra hverken 

Ubergsvannet eller det som er igjen av have 

og park på Nes Jernverk. 

For å avslutte denne historisk-geografiske redegjørelse 

skal jeg bare legge til følgende: dagens 

Bunes (UTM wgs84 ML 908,026) ligger i Tvedestrand 

kommune, men bare ca. 200 m fra grensen 

til Vegårshei. Ble dette noe klarere? 

Litteratur 

Blytt, A. 1906. Haandbog i Norges flora. Kristiania, Alb. Cammermeyers 

Forlag. 

Halvorsen, R. 2002. Sivlilje Sisyrinchium montanum E. Greene 

på dens gamle forekomst ved Langesundsfjorden. Blyttia 

60(1): 45-49. 

Holmboe, J. 1901. Torvmyrundersøgelser m. m. sommeren 1901. 

124 Blyttia 60(2), 2002

Dagbok: (original på Botanisk museum, Universitetet i Oslo). 

Hørsdal, A. M. 1992. Parken ved Nes Verk. Revidert utgave. 

Hovedoppgave ved Institutt for Landskapsarkitektur NLH. 

Lid, J. 1944. Norsk flora. Oslo, Det norske samlaget. 

Lid, J. & Lid, D. T. 1994. Norsk flora, Det Norske Samlaget. 6. 

utgåve ved Reidar Elven. 

Nordhagen, R. 1940. Norsk flora. Oslo, H. Aschehoug & Co. (W. 

Nygaard). 

Skard, T. 1931. Hage og park ved Nes Verk. Selskapet Havedyrkingens 

venner medlemsskrift 1931: 36-62. 

Åsen, P. A. 2000. Lunden – den romantiske parken ved Nes Verk 

(Tvedestrand kommune i Aust-Agder). s. 60-79 i: Moe, D., 

Salvesen, P.H. & Øvstedal, D.O. Historiske hager. Bergen 

Museum, Universitetet i Bergen. 

Lokalfloraseminar 2002! 

NBF arrangerer høsten 2002 en oppfølger til det 

vellykte lokalfloraseminaret i 2000. I år blir det 12.- 

13. oktober på Vettre i Asker. Av inviterte foredragsholdere 

er følgende på plass pr. nå: erfaringer fra 

arbeidet med Atlas Flora Danica (ved Per Hartvig, 

DBF), hva skjer med den norske artsdatabanken 

(ved Rune Aanderaa, SABIMAS representant i 

artsdatabankstyret). Det blir flere temaer, samt tid 

til erfaringsutveksling og diskusjon rundt de 

norske prosjektene. 

Seminaret henvender seg i første omgang til 

lokalfloraaktivister rundt omkring i NBF. Dette er 

en gyllen anledning til å treffe andre ildsjeler og 

diskutere egne og andres erfaringer, og komme 

hjem igjen med et og annet tips. 

Som sist betaler NBFs budsjett deltakeravgift 

for to personer pr. grunnorganisasjon, samt reise 

utover kr 500. Innkvartering betales individuelt 

(eller evt. av grunnorganisasjonen). Vi setter et 

tak på 50 deltakere. 

Rettelse: 

feil UTM i Blyttia 1/2002 

Grøstad, T. 2002. Nyfunn av dunmjølke 

Epilobium parviflorum 

Schreb. i Sandefjord (Sandar) 

kommune. Blyttia 60: 34-35. 

Dessverre ble UTM-angivelsen for nyfunnet av 

dunmjølke i Blyttia 1/2002 feil. NL 847 475 er ute 

sjøen, vest for Færder. Dunmjølke er ikke noen 

alge... Riktig koordinat er: NL 746 505. 

Blyttia 60(2), 2002 


Hjertesukk om flangrer i 

herbariet 

Finn Wischmann 

Botanisk museum NHM, Postboks 1172 Blindern, N-0318 Oslo 

Til alle som samler Epipactis: En pågående revisjon 

av Epipactis atrorubens og helleborine har 

avslørt et lite problem: Noen samlere overser at 

meget – også planters blad – har to sider. Det kan 

være vel og bra at man presser pent, og sørger for 

at bladene blir liggende med oversiden opp, men 

i dette tilfellet er undersiden viktigere. Derfor: Ja 

takk, begge deler!! Et problem til: Leppeformen er 

meget viktig for diagnosen, men er som regel så 

dårlig bevart, at det ikke er mulig å få noe fornuftig 

ut av den. Det er uoverkommelig å koke suppe på 

blomster fra 300 kollekter! Håper på bedring!! 

Plantepresser 

Jeg bygger i stille vinterkvelder plantepresser. Et 

mindre parti er til salgs fra NBFs kontor. Kanskje 

blir det flere neste vinter? 

Mål: 29 x 42 cm (passer tabloidaviser). Utført i 10 

mm kryssfiner forsterket med trerammer. Alt treverk 

er malt. Bærehåndtak i rundstokk dekket av 

plastrør. Pressa står på gummiknotter. Strammemekanisme: 

bagasjestropp. Pris: kr 250 (+ evt. 

frakt). 

Nils Orderud, Øf Eidsberg 

Forespørsler: til NBFs kontor, 22 85 17 01, 

blyttia@nhm.uio.no 

125

SKOLERINGSSTOFF 

Tettegras – insektfangande 

plante 

Ingvar Leiv Leknes 

Høgskulen i Sogn og Fjordane, Postboks 133, 6851 Sogndal 

Tettegras Pinguicula vulgaris L. er ein forholdsvis 

vanleg plante i Norge, spesielt i myrlendte område. 

Planten har karakteristisk blåfarga blome 

og gulgrøn bladrosett, der blada har opprulla kantar 

og slimete overside (figur 1). Småinsekt hektar 

seg ofte fast i det klebrige bladslimet og blir så 

oppløyst vha. enzym, dvs. tettegras er ei insektfangande 

plante. 

Hos tettegras består slimkjertlane av 8–32 celler, 

som dannar eit kuleforma kjertelorgan; dette 

sit på enden av ein stilk, som igjen er festa i bladoverflata 

(figur 2). I tillegg finst det små enzymdannande 

kjertlar på bladoverflata hos denne planten; 

slike kjertlar manglar stilk og består av berre 

2–8 celler, men er langt meir talrike enn slimkjertlane 

(figur 2 og 3). 

Til saman dannar slimet og enzyma eit væskelag 

rundt småinsekta på bladet. Væska har også 

såpeeffekt slik at den kjem direkte i kontakt med 

insekthuda, som i utgangspunktet er vassavstøytande. 

Enzyma i væska bryt så ned dei ulike insektdelane, 

og nedbrytingsprodukta vert gradvis tekne 

opp av dei enzymproduserande cellene, som såleis 

har evne til både å skille ut og ta opp organiske 

stoff. 

I begge kjerteltypar ligg det ei spesialisert celle 

under kjertelorganet; denne har eit ugjennomtrengeleg 

stoff i celleveggen mot bladhudcellene, 

dvs. dette stoffet dannar eit breitt, isolerande belte 

rundt cella (figur 2). Dermed må all stofftransport 

gjennom denne typen celler skje i cytoplasma, på 

same måten som i endodermceller i planterøter. 

Slike celler i tettegrasbladet vert derfor kalla endodermcelle, 

og ligg oppå ei anna spesialisert celle, 

som truleg har lagerfunksjon og derfor vert kalla 

reservoarcella (figur 2 og 3). Det at stofftransporten 

frå kjertelcellene til reservoarcella og omvendt 

alltid går gjennom cytoplasma i endodermcella, 

indikerer at det skjer kjemiske endringar og 

omdanningar av dei ulike stoffa i sistnemde celle. 

Det har lenge blitt hevda at tettegrasplanter 

fangar insekt for å få fatt i nitrogenhaldige stoff, 

slik at dei kan vekse og trivast i nitrogenfattige 

miljø. Imidlertid kan slike planter truleg også nyttig- 

Figur 1. Bladrosetten hos tettegras Pinguicula vulgaris L.. Blada 

er gulgrøne med opprulla kantar; oversida er ru grunna store 

mengder med hudkjertlar som skil ut slim og enzym slik at småinsekt 

set seg fast og blir oppløyste og fordøya av blada. 

gjere seg energirike sambindingar frå insekta, då 

tettegras etter alt å dømme har lågare fotosyntetisk 

aktivitet enn andre planter i same miljø. Dessutan 

kan tettegras stundom vere vanleg på næringsrike 

myrar, ofte saman med gulstarr og dvergjamne 

etter eigne observasjonar, og hovudformålet med 

insektfanginga i slike miljø kan neppe vere å få 

ekstra nitrogentilførsel, men kanskje heller å få 

tilført energi. Den gamle og omdiskuterte hypotesen 

om at tettegras har svak grønfarge fordi planten 

ikkje treng å danne så mykje sukker som andre 

planter, er såleis framleis aktuell (figur 1). 

Mengda med insekt som blir fanga av tettegras 

varierer mykje; plantene fangar mest insekt 

når dei er i reproduktiv fase. Ei tettegrasplante 

fangar i gjennomsnitt om lag dobbelt så stor 

insektmasse som planter av fjelltettegras P. alpina 

eller dvergtettegras P. villosa i løpet av ein 

sesong. 

Hos den utenlandske tettegrasarten P. vallisnerifolia 

fremjar stoffa frå insekta både vokster, 

overlevingsevne og forplanting. Bladslimet hos 

denne arten er meir klebrig i solrikt, tørt miljø, enn 

i fuktig, solfattig miljø. I førstnemde miljø er det få 

eignelege insekt for denne tettegrasarten, dvs. det 

er viktig at dei dyra som kjem i kontakt med bladet 

blir fanga; i det andre miljøet er det rikeleg med 

insekt og plantene fangar nok dyr sjølv om slimlaget 

er mindre klebrig. 

126 Blyttia 60(2), 2002

På verdsbasis er det hittil registrert ca. 75 artar 

i tettegrasslekta Pinguicula; ein stor del av desse 

er i dag sjeldne og treng såleis vern i mange land 

då leveområda dvs. myrlendte parti, er i ferd med 

å bli øydelagde. 

Relasjonen tettegras og insekt er spesiell, og 

er eit godt pedagogisk døme på svært særeigne 

tilpassingar hos planter. Det vil i særleg grad vere 

interessant og lærerikt for elevar og studentar å 

observere slike planter under studieutferder i skog 

og fjell. Ein vil her kunne studere det meste av det 

som er omtala ovanfor vha. enkle handluper utan 

å skade plantene. Verknader av eventuelle forureiningar 

og miljøendringar i området, t.d. utveiting og 

drenering av myrar, overgjødsling, støvpåverknad, 

klimaendringar o. l. bør også kunne inngå i slike 

undervisingsopplegg. 

Vidare lesing 

Cutter, E. G. 1978. Plant Anatomy. Part I: Cells and Tissues. 

Edward Arnold, London. 

Hanslin, H.M. & Karlsson, P.S. 1996. Nitrogen uptake from prey 

and substrate as affected by prey capture level and plant 

reproductive status in four carnivorous plant species. Oecologia 

106: 370-375. 

Karlsson, P.S., Thoren, L.M. & Hanslin, H.M. 1994. Prey capture 

by 3 Pinguicula species in a subartic environment. Oecologia 

99, 188-193 

Legendre, L. 2000. The genus Pinguicula L. (Lentibulariaceae): an 

overview. Acat Botanica Gallica 147: 77-95. 

Mendez, M. & Karlsson, P.S. 1999. Costs and benefits of carnivory 

in plants: insights from the photosynthetic performance of four 

carnivorous plants in a subartic environment. Oikos 86: 105- 

112. 

Zamora, R. 1995. The trapping success of a carnivorous plant, 

Pinguicula vallisnerifolia, the cumulative effects of availability, 

attraction, retention and robbery of prey. Oikos 73: 309-322. 

Zamora, R., Gomez, J.M. & Hodar, J.A. 1997. Responses of 

carnivorous plant to prey and inorganic nutrients in a Mediterranean 

environment. Oecologia 111: 443-451. 

Wischmann, F. 1993. Norsk Fargeflora. NKS-Forlaget, Oslo. 

Figur 3. Mikroskopisk snitt av enzymproduserande kjertel på 

bladoversida hos tettegras P. vulgaris. Toppen av kjertelen består 

i dette snittplanet av to enzymproduserande celler; under desse 

ligg endodermcella og deretter reservoarcella (pil). Sistnemde 

celle ligg i same plan som hudcellene (jamfør figur 2). Vevet er 

fiksert i alkoholhaldig Bouin m/pikrinsyre og farga i metylenblå, 

snitt-tjukkleik 10 mikrometer, skala er 20 mikrometer. 

Blyttia 60(2), 2002 


Figur 2. Skjematisk skisse av kjertlar på bladoversida hos tettegras 

P. vulgaris. Venstre kjertel dannar enzym og er av same 

type som vist i fig. 3, høgre kjertel produserer hovudsakleg slim, 

som her ligg i ein stor drope oppå kjertelcellene. I begge 

kjerteltypane ligg det ei spesialisert celle, endodermcelle (pilhovud) 

under kjertelcellene. Nederst i kjertlane ligg reservoarcella (pilar). 

Slimkjertelen har også ei avlang stilkcelle mellom endodermcella 

og reservoarcella. Slimkjertelen si reservoarcelle og hudcella 

mellom kjertlane i skissa er dekte med kutikula på oversida; eit 

liknande stoff er også impregnert i sideveggane (pilhovud) på 

endodermcellene i begge kjerteltypane. Kutikulalaget er praktisk 

talt borte hos alle kjertelceller for å sikre stoffvekslinga. 

127

Fortsatt fra s. 102 


leurt Chelidonium majus og murtorskemunn Cymbalaria 

muralis. 

Like før Smedsbukten ble det vist fram rosetter av 

apotekerkattost Malva sylvestris og mer ormehode. I 

hagen til familien Salvesen viste vi fram ugrasbingel Mercurialis 

annuua før vi gikk over mot Tallakshavn. Oppe 

på ei berghylle mellom Smedsbukten og Tallakshavn, like 

ved den gamle butikken, holder bendelløken Allium scorodoprasum 

ssp. scorodoprasum fortsatt stand. Dette året 

stod det riktig mange og kraftige eksemplarer i sein blomstring. 

I Tallakshavn fant vi mer sandfaks og en del askerstorkenebb 

Geranium pyrenaicum. 

I båthavna ved vandrerhjemmet var det trange tider 

for brokkurt Herniaria glabra, men det ble nå funnet 

noen få tuer av arten. 

Ved Valberg parkerte vi nederst på slagghaugene, 

Her som mange andre steder i Kragerø står pastinakken 

Pastinaca sativa fint. På slaghaugene vokste mengder 

av legesteinskløver Melilotus officinalis og hvit steinkløver 

M. albus. Etter hvert dukket det også opp masser av 

nattlys Oenothera sp., men noen nærmere artsbestemmelse 

turde vi ikke begi oss innpå her heller, selv om vi 

tror at det meste av materialet herfra sannsynligvis hører 

til vanlig nattlys O. biennis selv etter Rostanskys revisjon. 

Mot Malmhellabebyggelsen rastet vi, men de ivrigste 

fortsatte sin botanisering, og resultatet var noen små 

kloner med krypmure Potentilla reptans og mengder av 

fioler Viola av typen hirta og suavis, men her var verken 

frukter eller blomster å se, selvfølgelig siden de blomstrer 

tidlig. Langs veien som for øvrig er utvidet litt, fant vi de 

siste restene av parkfrytle Luzula forsteri, som har sitt 

eneste kjente voksested her. Det ble også funnet noen 

små tuer av «svart-Ola», hybriden mellom småbregnene 

svartburkne Asplenium trichomanes og olavskjegg A. 

septentrionale. 

Vi gikk så opp i hagen ved hovedhuset hvor vi beundret 

den vakre fylte formen av krypmure Potentilla reptans. 

Ved veien opp til steinbruddet så vi nærmere på buskvikke 

Hippocrepis emerus som finnes i bra bestander i eikelia 

her. 

Det ble bestemt at vi skulle gå forbi Malmhella for å 

se etter raggarve Cerastium brachypetalum på en av 

dens to kjente forekomster i Norge, og på veien ned fra 

hagen fant så hvitfrytle Luzula luzuloides på dens gamle 

vokseplass i bøkeskogen sammen med sanikel Sanicula 

europaea. 

Vi fant ikke noe raggarve forbi Malmhella, og gikk 

derfor tilbake til bilene og avsluttet den offisielle delen av 

turen der. 

En del ivrige, bl.a noen danske venner fra Fyn og 

Langeland, ga seg imidlertid ikke, og med kyndig hjelp ble 

det vist fram en helt nyoppdaget lokalitet av rød skogfrue 

i Kragerø. Her ble det funnet i alt 10 eksemplarer. 

På vei mot Grønnåsen så selskapet på rødsmelle 

Silene armeria som blomstret i det gamle bruddet mellom 

Kammerfossåsen og jernbanen. 

I strandenga ved bommen opp mot Grønnåsen lette 

vi opp tusengyllen Centaurium littorale, mens dverggyllen 

C. pulchellum, som også er funnet her, ikke var framme 

da vi var der. 

I Grønnåsen fant vi igjen voksestedet for huldrenøkkel 

Botrychium matricariifolium fra året før, og til slutt så vi 

på falkbregne Polystichum aculeatum. 

Siste stopp for de mest utholdende var ei myr ved 

Skarbo hvor det før har vært funnet smalmarihand Dactylorhiza 

traunsteinerii. Den ble også funnet i gode bestander, 

kanskje et par hundre, inkludert hybriden mellom 

denne og flekkmarihand D. maculata. Gleden sto i taket 

da vi kunne avslutte med et eksemplar av myggblomst 

Hammarbya paludosa. Det var hen imot kveld før de 

siste og ivrigste «mønstret av» for dagen og noen måtte 

legge veien om Drangedal for å unngå trafikkorken mellom 

Kragerø og Porsgrunn. 


16.–21. juli: ukestur til Røros 

Referat fra turen er gitt ut til TBF’s medlemmer som eget 

hefte. Dette er bare et sammendrag med de viktigste 

botaniske funnene. Vi oppholt oss på Vauldalen Fjellhotell, 

et sted som passet bra til formålet med kort kjørevei 

til de turmålene som vi ønsket å oppsøke. 

Første dag, mandag, dro vi til Abrahamsvollen på 

Aursundens nordside. Nederst i enga var det typisk høystaudevegetasjon. 

Høyere oppe kom vi inn i vide myrområder 

og kunne glede oss over blodmarihand Dactylorhiza 

incarnata ssp. cruenta, engmarihand D. incarnata 

ssp. incarnata, skogmarihand D. fuchsii, flekkmarihand 

D. maculata og lappmarihand D. lapponica. Overgangsformene 

var mange og vanskelige. Det var også en rekke 

starrarter, men ingen som ikke var forventet å finne i en 

slik myr. 

Langs bekkesigene var det også mye fint å finne, og 

jeg vil nevne gullmyrklegg Pedicularis oederi, kranskonvall 

Polygonatum verticillatum, norsk vintergrønn 

Pyrola rotundifolia ssp. norvegica, kastanjesiv Juncus 

castaneus, fjellfiol Viola biflora og fjellpestrot Petasites 

frigidus. Det ble også funnet en øyentrøst som vi mener 

må være myrøyentrøst Euphrasia frigida ssp. palustris. 

Etterpå besøkte vi Sakrisvollen for å se sibirasters 

Aster sibiricus. På veien tilbake stoppet vi i veikanten et 

par km før Vauldalen på et sted der det var mengder av 

kongsspir Pedicularis sceptrum-carolinum. På kvelden 

hadde vi besøk av en sørsame, Mona Fjellhaug, som 

fortalte om samisk plantetradisjon. 

På tirsdag dro vi til naturreservatet Sølendet. Ved 

parkeringsplassen kunne kunne vi glede oss over vanlig 

marinøkkel Botrychium lunaria, fjellmarinøkkel B. boreale 

og handmarinøkkel B. lanceolatum, pluss ca. 10 blomstrende 

svartkurler Nigritella nigra på motsatt side av 

veien. 

Inne i reservatet kunne vi glede oss over en mengde 

marihender og overgangsformer, samt flere svartkurler. 

Også her ble det en mengde starrarter, men ingen som 

ikke var omtalt i Asbjørn Moens artsliste for stedet. Øvrige 

arter som jeg vil nevne er trillingsiv Juncus triglumis 

ssp. triglumis, myrtust Kobresia simpliciuscula, marigras 

Hierocloë odorata, småsivaks Eleocharis quinqueflora 

og smårørkvein Calamagrostis stricta. 

På onsdag dro vi til Røragen-området og gikk i kalksonen 

inn mot Feragsfjellet (Kvernberget). Vi fant fjell- 

128 Blyttia 60(2), 2002

pestrot, rødsildre Saxifraga oppositifolia, tuesildre S. 

cespitosa, snøsildre S. nivalis, gullmyrklegg Pedicularis 

oederi, agnorstarr Carex microglochin, myrtust Kobresia 

simpliciuscula, grønnburkne Asplenium viride og 

snømure Potentilla nivea ssp. nivea. 

Torsdagen var fridag, og de fleste dro til diverse 

muséer og til Bergstaden. Noen trosset regnet og gikk 

turiststien inn til grenserøysa Rutrøsa. De var heldige å 

finne dvergtettegras Pinguicula villosa på ei myr. Det 

ble tatt en artsanalyse for stedet, og denne vil bli presentert 

i TBFs blad Listera. 

Fredagen dro man til Røragens nordende. I disse 

myrene ble det også funnet dvergtettegras. Ved bekkens 

utløp i Røragens nordende ble det funnet huldrestarr 

Carex heleonastes og strengstarr C. chordorrhiza. Elles 

kan nevnes småsivaks Eleocharis quinqueflora, smårørkvein 

Calamagrostis stricta og klubbestarr Carex buxbaumii. 

Etterpå gikk man opp til et Devon-felt i Gjetberget i 

håp om å finne 400 mill. år gamle plantefossiler, uten å 

lykkes i dette. Men man fant snøsildre Saxifraga nivalis, 

blårapp Poa glauca, lundrapp P. nemoralis og mye 

grønnkurle Coeloglossum viride. På turen ned igjen fikk 

man se hvitsoleie Ranunculus platanifolius, turt Cicerbita 

alpina, skogrørkvien Calamagrostis purpurea og tuesildre 

Saxifraga cespitosa. 

Esther Broch og Bjørn Erik Halvorsen 

15. august: ballastplanter på Berø i Kragerø 

13 deltagere møtte fram på Berø, ved brygga til det 

tidligere landstedet til Aker. 

Vi gikk rett på sak og besøkte forekomsten av hybriden 

mellom krypmure og kryptepperot Potentilla reptans 

x anglica like ovenfor brygga. Hybriden vokser over et 

område på vel 30 m 2 , og forekomsten virker svært livskraftig. 

Det ble funnet noen få blomster, og disse hadde 

alle fire kronblader og med en mørkegul flekk inne ved 

kronbladfestet. Tanninga på de femkopla blada er også 

et karakteristisk kjennetegn. 

Vi bestemte oss så for å gå nordover langs vestsida 

av Berø, mot steinbrudda her, og i første stranda vi kom 

til ble det registrert at det fantes mye ballastmasse med 

flintstein og rester av porselensskår og gammel murstein. 

Sannsynligvis er dette tatt i land her i forbindelse med 

isbruket på Berø, et isbruk som fikk is fra et tjern et 

stykke inne på øya. Av planter var det lite spesielt å 

finne. 

Mot nord var floraen svært triviell med få arter, og vi 

valgte derfor å snu og begi oss sørover samme vei vi 

kom. Like nedenfor brygga hvor vi kom i land, finnes et 

hytteområde hvor det også er kommet inn en rekke 

ballastplanter. Vi kunne registrere byvortemelk Euphorbia 

peplus, snegleskolm Medicago lupulina, orientveronika 

Veronica persica og askerstorkenebb Geranium pyrenaicum. 

På ei planert område nede ved vannet fant vi 

som ny for øya mursennep Diplotaxis muralis. 

En hyggelig hytteeier i området ble med oss rundt og 

fikk etter hvert hytteeierne på Hasselholmen til å ta oss 

over til dagens andre mål: en nyoppdaget naverlønnforekomst 

i stranda på sørsida. Det ble registrert at det 

Blyttia 60(2), 2002 


er mange større og mindre trær her, og det er usikkert 

hvordan denne arten kan ha funnet veien hit. Det ble 

også registrert mengder av liguster Ligustrum vulgare i 

samme område. 


21. august til Kinnhalvøya i Brunlanes 

Fellestur med Larvik lokallag. 

For de 19 frammøtte ble det en aldeles nydelig kveld 

ytterst ute på Brunlaneset. 

Kinnhalvøya er en av de aller flotteste lokalitetene på 

Vestfoldkysten, ja kanskje på hele Skagerakkysten, og 

forventningene var høye. 

Vi gikk ei runde fra feriehjemmet og rundt spissen av 

halvøya og tilbake gjennom skogen. Vekslingene i naturtyper 

er stor, topografien er preget av koller og klover og 

av flatere partier med skjellbanker ytterst og smådammer 

og myrområder i mellom. 

Det ble funnet en rekke sjeldne og uvanlige arter på 

turen, og av disse nevner vi: 

Blåstarr Carex flacca, engstarr C. hostiana, krattalant 

Inula salicina, bakkesøte Gentianella campestris, hårstarr 

C. capillaris, en spesiell form av jåblom Parnassia 

palustris ssp. palustris, tvebostarr C. dioica, loppestarr 

C. pulicaris, strandsnyltetråd Cuscuta europaea ssp. 

halophyta, trådtjønnaks Potamogeton filiformis (ny for 

Vestfold), grastjønnaks P. gramineus, småtjønnaks P. 

berchtoldii, busttjønnaks P. pectinatus, liten vassoleie 

Ranunculus aquatilis, den nyoppdagete flytegro Luronium 

natans, knoppsmåarve Sagina nodosa, dverggyllen 

Centaurium pulchellum, evjebrodd Limosella aquatica, 

firling Crassula aquatica og en piggknopp Sparganium 

sp. som etter hvert ble vanskelig å bestemme. 

I strendene på vestsida av halvøya ble det registrert 

snyltetråd Cuscuta europaea ssp. halophyta, østersurt 

Mertensia maritima og knortestarr Carex otrubae. 

Trond Grøstad og Roger Halvorsen 

26. august til Stråholmen utenfor Bamble-kysten 

Det ble dessverre ingen tur til Stråholmen denne søndagen 

i august. Det var to årsaker til dette: 1) Taxibåten 

som skulle frakte oss ut hadde motortrøbbel og erstatningsbåt 

kunne ikke frakte alle på en gang. 2) Værmeldingen 

sa utrygt for torden og store nedbørsmengder. 

Vi besluttet derfor å vandre en tur sørover fastlandet 

fra Valle. I kupert terreng langs kysten fant vi ikke mange 

spennende arter. Vi noterte moskuskattost Malva moschata, 

sandskrinneblom Arabis arenosa, stakekarse 

Barbarea stricta og krattslirekne Fallopia dumetorum. I 

sjøen fant vi japansk drivtang. Tilbaketuren gikk litt lenger 

inn i terrenget, vekk fra sjøen. Vi passerte gamle isdammer 

og en gammel nedlagt plass, Hovet, med mange gamle 

frukttrær. I området var det godt med sopp. Det ble plukket 

flittig blant mange av våre beste matsopper som rødskrubb, 

kantarell, piggsopp mm. før vi returnerte til Valle. 

Tore Kjærra 

2. september: Høstens sopptur 

Det var ni personer som møttes på Lietorvet som i år var 

oppmøte for høstens sopptur. Værgudene var ikke på 

129


vår side, men på tur ville vi. Denne søndagen var Løvenskiolds 

bomveier åpne i Luksefjell og vi valgte å prøve en 

for turansvarlig ny lokalitet. Det viste seg å ikke være det 

klokeste valget, samtidig som det alltid er spennende å bli 

kjent med nye områder i vårt nærmiljø. Vi tok av fra gamleveien 

opp mot Hortesetra. Regnet økte på og det var 

derfor vått å forflytte seg ut i terrenget. Det var lite sopp 

i området og etter en liten, stående matpause, gikk turen 

tilbake mot Skien. Etter et nytt forsøk langs veien endte 

gruppen i et av turansvarliges «sikre» områder. Til tross 

for vedvarende regn ble det noen matsopp i kurvene. 

Det ble i hovedsak granmatriske Lactarius deterrimus, 

skrubb Leccinium spp., rødgul og blek piggsopp Hydnum 

rufescens og repandum, og sleipsopp Gomphidius glutinosus. 

Turansvarlig tar selvkritikk og takker en tålmodig 

turgruppe for turen og lover å sjekke lokalitetene bedre 

neste år. 

Esther Broch 

Larvik Botaniske Forening 


Styret har det siste året bestått av: Trond Grøstad, Eivind 

Helmer Hansen, Hanne Bjørnøy, Arne Nilsson og Inger 

Throndsen. Varamedlemmer har vært: Tor Melseth og 

Anne Borander. Revisor: Brit Sandve. Valgkomite: Bengt 

Ingvar von Køhler, Jorunn Marie Haugen og Tor Melseth. 

Møter 

Det har bare vært avholdt to styremøter siden forrige 

årsmøte. I tillegg har vi hatt et medlemsmøte, det fant 

sted på Furubakken sanitetshus i oktober. 

Representanter for foreningen har deltatt på to møter 

i Larvik kommune ang. biologisk mangfold. Møtet var med 

miljøvernrådgiver Jon Østgård og Robert Svendsen. 

To fra vår forening har også deltatt på et møte om 

forvaltningsplan for Malmøya. 

Annet 

Vi har vært i kontakt med fylket ang. et område med 

stautstarr på Grevle. Her har også kommunen vært involvert. 

Vi mener at et slikt område bør tas vare på. 

Vi har sendt brev til Plan og Byggesak i Larvik kommune 

der vi kommer med innsigelser mot sju av kommunens 

utbyggingsplaner. Vi mener at de bør undersøke 

vegetasjonen nøyere. Det er funnet flere rødlistede arter 

på flere av plassene. 

Ut på tur – aldri sur 

Vi har flere fine turer i fjor også. Hele 11 turer var satt 

opp på programmet, to var sammen med TBF. Dessverre 

var det to turer som regnet bort, men de andre turene 

var fine. 


22. mai til Brunlanes med kyststien: se referat under 

TBF. 

4. juni til Bremseåsen i Nedre Eiker 

4 personer fra Eiker og Oslo og 5 fra Larvik møttes ved 

Nedre Eiker kirke og satte straks kursen mot sørsiden av 

elva og parkeringsplassen ved Mif-hytta. Vi tok hoved- 

veien et stykke tilbake igjen og så på de fine tørrbakkene 

ved veien med bl.a. store mengder av tysk mure Potentilla 

thuringiaca. I bekken lenger ned vokste elvesnelle 

Equisetum fluviatile og bekkeveronika Veronica beccabunga. 

Etter bekken tok vi av fra hovedveien inn til høyre 

for å komme opp på Bremsåsen. I stien oppover åsen så 

vi bl.a. ballblom Trollius europaeus, brudespore Gymnadenia 

conopsea, skogmarihand Dactylorhiza fuchsii, 

stortveblad Listera ovata og mengder av liljekonvall Convallaria 

majalis. Området har noen lokaliteter av vårmarihand 

Orchis mascula, og vi så på en av dem. 

Oppe på åsen så vi vårerteknapp Lathyrus vernus 

og mengder av skogfiol Viola riviniana som vokste sammen 

med liljekonvall og furuvintergrønn Pyrola chlorantha, 

som er nokså vanlig i området. Mariskoen Cypripedium 

calceolus hadde også kommet ut. Ikke mange planter, 

for lokaliteten har vært sterkt truet av oppgraving. Vi 

fortsatte så videre mot Bremsetjern og hvitrotlokaliteten 

Laserpitium latifolium. Her fant vi også marinøkkel Botrychium 

lunaria og skogjamne Diphasium complanatum, 

samt en del flueblomst Ophrys insectifera, som så vidt 

hadde kommet i blomst. På veien tilbake så vi frøstander 

etter bakkesøte Gentianella campestris og bladrosetter 

av solblom Arnica montana. 

Vi rastet på nordsiden av elva nær grensa til Øvre 

Eiker. Området kalles Brekkebråtan, og har en fantastisk 

rik tørrbakkeflora, med masseblomstring av blant annet 

stor stjernetistel Carlina vulgaris ssp. vulgaris, vårmure 

Potentilla neumaniana, bakkestarr Carex ericetorum, 

tornbeinurt Ononis spinosa ssp. spinosa, vill-lin Linum 

catharticum, hjertegras Briza media, akeleie Aquilegia 

vulgaris, nakkebær Fragaria viridis, krattalant Inula 

salicina og en mengde andre arter. Brokkurt Herniaria 

glabra og nonsblom Anagallis arvensis ble også funnet 

på området. 

Jorunn Marie Haugen 

6. juni til Surte i Hedrum 

Utdrag av planteliste: olavsstake Moneses uniflora, maigull 

Chrysosplenium alternifolium, markfrytle Luzula 

campestris. 

17. juni til Stokkøya i Langesundsfjorden 

Øyturer pleier å være populære, men denne gangen var 

det møtt fram kun 7 deltakere, i det fine været. Åshild fra 

Arøya fraktet oss med bår fra Helgeroa. Ingen av deltakerne 

hadde tidligere botanisert på Stokkøya. 

Et par steder var det fine edelløvskoger, med bl.a. 

lind Tilia cordata og eik Quercus sp. Flere steder så vi 

myske Galium odoratum, firblad Paris quadrifolia, nattfiol 

Platanthera bifolia og et par små bestander av vårmarihand 

Orchis mascula. Det beste funnet var likevel en 

ganske stor bestand (sammenhengende over flere meter) 

av legevintergrønn Pyrola rotundifolia ssp. rotundifolia. 

Dette er en art som trolig har svært få registreringer i 

Larvik kommune. 

Trond Grøstad 

1. juli til Moutmarka på Tjøme 

Det var 5 deltakere på turen. Vi parkerte bilene ved 

130 Blyttia 60(2), 2002

Helgerød og gikk bare gjennom den søndre delen av 

området. Det bei en fin tur i et særegent åpent kystlandskap. 

Området har tidligere vært beitet, men er nå i ferd 

med å gro igjen med bresk og annet kratt. Et myrområde 

er fortsatt intakt og bød blant annet på en fin bestand på 

ca. 50 stk. engmarihand Dactylorhiza incarnata ssp. 

incarnata. Av artslista ellers: engnellik Dianthus deltoides, 

nikkesmelle Silene nutans, lodnestarr Carex hirta, 

hestehavre Arrhenatherum elatius, vårmarihand Orchis 

mascula, engstarr Carex hostiana, loppestarr C. pulicaris, 

bevregras Briza media, nattfiol Platanthera bifolia, 

gulstarr Carex flava, sennegras C. vesicaria, blåstarr 

C. flacca, breiull Eriophorum latifolium, knegras Danthonia 

decumbens, blodstorkenebb Geranium sanguineum, 

strandskolm Lathyrus japonicus, stankbeinurt Ononis 

hircina, kattehale Lythrum salicaria, duskstarr Carex 

disticha, strandkål Crambe maritima, tettegras Pinguicula 

vulgaris, krattalant Inula salicina, storengkall Rhinanthus 

serotinus. 

Eivinn H. Hansen 

1. august til Svinevika – Sperrvika 

9 deltakere møtte på Skottebrygga da turen gikk til området 

mellom Svinevika og Sperrvika helt øst i gamle Tjølling. På 

veien kjørte vi innom Holkekilmyra, som har bestander av 

bl.a. dronningstarr Carex pseudocyperus og vasstelg 

Dryopteris cristata (den siste en rødlisteart). Ingen av 

disse har andre kjente lokaliteter innenfor Larvik kommune. 

Adkomsten til denne sumpskogen var imidlertid så 

vanskelig at vi måtte gi opp dette. Avsig av boreslam fra 

steinindustrien til dette området er meget stort, slik at 

eventuelle skadevirkninger burde vært utredet nærmere. 

Vi dro derfra direkte til målet for turen og parkerte mellom 

Svinevika og Håkavika. 

Området er tett bebygd av fritidsboliger, men har 

også gode bestander av ulike treslag. De fleste edelløvtrær 

er å finne i området. Sjansen for gode funn burde 

absolutt være til stede. 

Fra parkeringsplassen gikk vi i nordlig retning langs 

indre del av Håkavika. Vi fant her en liten bestand av 

busknellik Dianthus barbatus, sikkert forvillet fra en av 

hyttene i nærheten. 

Vel framme ved turens mål, en liten bukt ved Sperrvik, 

fant vi neslesnyltetråd Cuscuta europaea, ganske nær 

vannkanten. I samme område ble notert dikeforglemmegei 

Myosotis laxa ssp. cespitosa og tiggersoleie Ranunculus 

sceleratus. Det ble deretter søkt etter stor gjeldkarve 

Pimpinella major, som et par år tidligere ble funnet her 

av Trond Grøstad. Det tok ikke lang tid før vi fant noen 

ganske få individer i kanten av havreåkeren. 

Dermed var et av turens hovedmål oppnådd. Rasten 

ble tatt helt ute i havkanten i deilig, vindstille vær. Etterpå 

var vi heldige og kom over noen individer av liten sommervikke 

Vicia sativa ssp. nigra, i den samme havreåkeren. 

Også denne var kjent fra Grøstad og undertegnedes 

tur hit. 

På veien tilbake til utgangspunktet påkalte en svineblom 

Senecio noe interesse. Det viste seg imidlertid å 

være en noe utypisk landøyda Senecio jacobaea, med 

svært smale blader. 

Blyttia 60(2), 2002 


Tor Melseth 

15. august til Lepperødkilen 

Lepperødkilen er et våtmarksområde på østsiden av 

Hallevannet, ca 1 km fra rv. 302 ved Solberg. Været var 

grått og det blåste litt. 6 deltakere stilte opp. Vannstanden 

i Hallevannet var noe høyere enn ventet, heldigvis var 

de fleste utstyrt med gummistøvler. Vi fant mange interessante 

arter. Av artslista: ormehode Echium vulgare, 

sverdlilje Iris pseudacorus, kattehale Lythrum salicaria, 

klourt Lycopus europaeus, småpiggknopp Sparganium 

natans, kjempepiggknopp S. erectum, kransmynte Clinopodium 

vulgare, vasskryp Lythrum portula, botnegras 

Lobelia dortmanna, skjoldbærer Scutellaria galericulata, 

flikbrønsle Bidens tripartita, gul vannlilje Nuphar lutea, 

hvit vannlilje Nymphaea alba coll., dunkjevle Typha latifolia, 

sjøsivaks Schoenoplectus lacustris, buesivaks 

Scirpus radicans, kvasstarr Carex acuta, smal dunkjevle 

Typha angustifolia. 

Eivinn H. Hansen 

21. august til Kinnshalvøya 

Fellestur med TBF, se referat under denne grunnorganisasjonen. 

Buskerud Botaniske 

Forening 


Medlemmer: 31.12.2000: 59, 31.12.2001: 57. Medlemstallet 

er redusert med 2 stk i meldingsåret. Medlemmene 

fordeler seg slik: A-medlemmer: 32, B-medlemmer: 14, 

C-medlemmer:7, D-/familiemedlemmer: 4. 

Styret har i meldingsåret bestått av: Thore Ryghseter 

(leder), Bård Engelstad (nestleder), Audun Tjore (kasserer), 

Finn Roar Bruun (sekretær), Ragnhild D. Tjore 

(styremedlem), Ingrid Brun (varamedlem), Even Woldstad 

Hanssen (varamedlem). 

Styret har hatt to styremøter. Hoveddelen av arbeidet 

går med til planlegging av årets aktivitet. 

Revisor: Arne Kildebo. Valgkomite: Jorunn Saastad, 

Ingrid Brun. 

Hovedstyremedlemmer: Even Woldstad Hanssen er 

leder for hovedstyret i Norsk Botanisk Forening. 

Aktiviteter 

Det ble planlagt 8 turer i 2000. 3 var lør- eller søndagsturer, 

4 var ettermiddagsturer og 1 var overnattingstur til 

Brøstrud i Uvdal. I tillegg var 2 registreringsturer i Nedre 

Eiker med i programmet. Det ble holdt 1 medlemsmøte på 

høsten i tillegg til årsmøtet på våren. 1 tur ble avlyst pga 

av for lite oppmøte. Antall deltakere varierte mye, fra 0 til 

8. Best oppmøte var det på helgeturen til Uvdal med 11 

deltakere i alle aldersklasser. 


15. mai til Kløftefoss/Ramfoss i Modum kommune 

8 personer møtte fram ved til en aldri så liten vårjakt på 

en floristisk juvel i denne delen av fylket, nemlig mogopen 

Pulsatilla vernalis. Store forventninger, basert på tidligere 

131


års rapporter om solide kolonier på furumoer ved Kløftefoss, 

ble ikke innfridd. Om det var observasjonsevnen 

som hadde tapt seg i løpet av en lang vinter, eller om 

planten er i reell tilbakegang, kan kanskje være vanskelig 

å si. Men en kjapp forespørsel blant lokale oppsittere, 

tydet på det siste. Men så – i det vi egentlig hadde gitt 

opp håpet – står den der i veikanten i flott flor. Takk, Bård 

Bredesen, du reddet denne delen av turen! 

Området ellers var jevnt over av en skrinn lavfuruskog-type, 

men med litt rikere jordsmonn i den bratteste 

skråningen under Slettemoåsen. Her stod blant annet 

skoresildre Saxifraga adscendens og bakkestarr Carex 

ericetorum. 

Den godeste Bård ble da også en nøkkelperson i 

neste etappe, som gikk ned mot juvet ved Ramfoss og de 

foreslått vernede områdene på begge sider her. Her 

fortalte han med tilbørlig glød om planforslaget og om de 

viktigste kriteriene som er lagt til grunn for vernebehovet. 

Stor luftfuktighet i gjelet under fossen legger grunnlag 

for en rik lavflora. Og i tur og orden fant vi fram til dem i 

ei heller brattlendt li: huldrestry Usnea longissima, skoddelav 

Menegazzia terebrata, mjuktjafs Evernia divaricata 

(i mengder), kort trollskjegg Bryoria bicolor og randkvistlav 

Hypogymnia vittata. Ett eksemplar av soppen 

duftskinn Cystostereum murraii fikk vi òg demonstrert. 

Sammen med lavartene gir denne indikasjon på god kontinuitet 

i dette skogsmiljøet. 

Karplantene var vel ikke så mye å skrive hjem om 

herfra, men litt rikt var det iallfall i fuktigere sig nederst 

mot elvebredden. Her stod bl.a. blåveis Hepatica nobilis, 

myskegras Milium effusum og firblad Paris quadrifolia. 

Orkide-gourmetene fra Eiker fikk en mager trøst i å se 

knerot Goodyera repens – uten blomst selvsagt. 

Vårnatta var for lengst begynt å sige på da vi omsider 

fant veien hjem. 

Bård Engelstad 

23. mai til Skramneshaugen i Nedre Eiker 

5 deltakere møtte opp til denne ettermiddagsturen. Vi 

besøkte Skramnes gård og de kalkrike tørrbakkene på 

Skramneshaugen. 

Det ble ikke funnet vesentlige tillegg i forhold til de 

registreringene som ble gjort i forbindelse med det store 

registreringsprosjektet i Nedre Eiker. Totalt 166 arter er 

nå funnet på selve Skramneshaugen. Av interessante 

arter kan nevnes bakkemynte Acinos arvensis, bakkestarr 

Carex ericetorum, bakkeveronika Veronica arvensis, 

dunhavre Avenula pubescens, dvergforglemmeiei 

Myosotis stricta, engnellik Dianthus deltoides, fagerklokke 

Campanula persicifolia, fjellrapp Poa alpina, flatrapp 

P. compressa, flerårsknavel Scleranthus perennis, 

gullkløver Trifolium aureum, harekløver T. arvense, 

kung Origanum vulgare, lakrismjelt Astragalus glycyphyllos, 

nakkebær Fragaria viridis, prikkperikum Hypericum 

perforatum, smørbukk Sedum telephium, småstorkenebb 

Geranium pusillum, storarve Cerastium arvense, 

tjæreblom Lychnis viscaria, villøk Allium oleraceum. 

Sammensetningen av arter og mangfoldet på haugen 

gjorde denne ettermiddagsturen til en fin opplevelse for 

oss som deltok. 

Rundt selve gården var det rikelig med skoresildre 

Saxifraga adscendens, maria nøkleblom Primula veris 

og nyresoleie Ranunculus auricomus. 

Thore Ryghseter 

7. juni til Haraldsfjell på Hurum 

1 deltaker møtte opp i tillegg til turleder. Synd for de som 

ikke tok seg tid til en botanikk-tur denne kvelden. Været 

så vel skummelt ut, med regnbyger og mørk himmel. Vi 

fikk imidlertid oppholdsvær – i hvert fall det meste av 

tiden. Vi startet ute ved hyttefeltet nede ved sjøen og 

gikk straks i gang med å fråtse i et flott tørrberg med 

mange fine godbiter; bergmynte Origanum vulgare, 

bakkemynte Acinos arvensis, vårmarihand Orchis mascula 

og dunkjempe Plantago media. Vi fortsatte langs 

sjøen i retning Haraldstangen og fant masse; havstarr 

Carex paleacea, murburkne Asplenium ruta-muraria, 

rødflangre Epipactis atrorubens, brudespore Gymnadenia 

conopsea, nattfiol Platanthera bifolia, strandkål 

Crambe maritima, strandvortemelk Euphorbia palustris 

og en flott bestand av murtorskemunn Cymbalaria muralis. 

Videre ut mot selve Haraldstangen fant vi ett eksemplar 

av flueblom Ophrys insectifera samt masse krattalant 

Inula salicina. Dette er virkelig en perle. Bård fant også 

en starr som minnet mistenkelig på hartmannstarr Carex 

hartmanii. Etter dette tok vi et sveip innover og opp i 

høyden for å se på kalkfuruskogen. Den stod ikke helt til 

forventningene, og snart begynte det og regne. Våte 

som katter ruslet vi tilbake til bilen. Som en (stor) trøst 

fant vi to gigantiske eksemplarer av vårmarihand i full 

blomst. Om akset var mellom 15 og 20 cm så overdriver 

vi ikke. En bra tur. Dette området inneholder mye spennende 

som fortjener oppmerksomhet. 

Finn Roar Bruun 

14. juni til Såtvedtåsen i Kongsberg kommune 

Ikke altfor mange frammøtte (4 stk.), men været var 

upåklagelig. Kalkfloraen var der fra første steg, men de 

sørvendte urene og edelløvskogen ga likevel ikke så 

mange funn. Nikkesmelle Silene nutans var vel dagens 

beste. Av andre ting fra lia ovenfor Såtvedt kan nevnes 

humle Humulus lupulus, leddved Lonicera xylosteum, 

rødflangre Epipactis atrorubens og brunrot Scrophularia 

nodosa. 

Vel så interessante var et par-tre funn langs skogbrynet, 

i kanten av åkerlandskapet. Her stod bl.a. hvit 

gåseblom Anthemis arvensis, russemure Potentilla intermedia 

og vårkål Ranunculus ficaria. Den siste så lenge 

ut til å være forsvunnet fra Kongsberg kommune. 

Fraværet av orkideer var kanskje den største overraskelsen 

denne dagen. 

Bård Engelstad 

24. juni til Gampehue i Sigdal kommune 

5 deltakere møtte opp til denne søndagsturen i Sigdal, 

helt på grensen mot Modum kommune. 

Vi besøkte en ørliten kalkfuruskog i området rundt 

steinbruddet. 

På veien opp mot steinbruddet fant vi store mengder 

132 Blyttia 60(2), 2002

(!) marinøkkel Botrychium lunaria. Det var hundrevis på 

et nokså lite område, noe som undertegnede aldri har 

sett maken til. 

Blant de artene vi merket oss på turen, kan følgende 

nevnes: svarterteknapp Lathyrus niger, vanlig nattfiol 

Platanthera bifolia, tyrihjelm Aconitum septentrionale, 

blåveis Hepatica nobilis, stortveblad Listera ovata, gulaks 

Anthoxanthum odoratum, kranskonvall Polygonatum 

verticillatum, myskegras Milium effusum, firblad Paris 

quadrifolia, trollbær Actaea spicata, furuvintergrønn Pyrola 

chlorantha, blodstorknebb Geranium sanguineum, 

barlind Taxus baccata, knollerteknapp Lathyrus linifolius, 

skogskolm Lathyrus sylvestris, lakrismjelt Astragalus 

glycyphyllos, rødflangre Epipactis atrorubens, rundskolm 

Anthyllis vulneraria, bakkestjerne Erigeron acer, 

skogmarihånd Dactylorhiza fuchsii. Det var en stor 

bestand av skogskolm langs veien. 


11.-12. august: helgetur til Brøstrud i Nore- og Uvdal 

kommune 

11 deltakere møtte opp på Brøstrud gård tidlig på lørdag 

formiddag. 

Lørdag gikk turen til Imingfjell. Vi kjørte forbi Imingfjell 

fjellstue og kjørte på høyre side av Sønstevann. Vi 

parkerte der Normannsslepa tar av fra veien og botaniserte 

langs denne første halvdel av dagen. Deretter kjørte 

vi ca. 1 km videre innover mot bommen og botaniserte i 

skåningen overfor veien. Det viste seg at skråningen 

var artsrik. Av lørdagens artsliste kan nevnes: bakkesøte 

Gentianella campestris, bjønnbrodd Tofieldia pusilla, 

blankstarr Carex saxatilis, bleikvier Salix hastata, blålyng 

Phyllodoce caerulea, brearve Cerastium cerastoides, 

dvergjamne Selaginella selaginoides, fjellbunke Deschampsia 

alpina, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum, 

fjelljamne Diphasiastrum alpinum, fjellkvann Angelica 

archangelica ssp. archangelica, fjellkvein Agrostis mertensii, 

fjellsyre Oxyria digyna, fjellstarr Carex norvegica, 

fjelltistel Saussurea alpina, fjellveronika Veronica alpina, 

flekkmure Potentilla crantzii, greplyng Loiseleuria procumbens, 

grønnkurle Coeloglossum viride, gulsildre Saxifraga 

aizoides, gulstarr Carex flava, hvitmjølke Epilobium 

lactiflorum, hvitsoleie Ranunculus platanifolius, 

hårstarr Carex capillaris, kastanjesiv Juncus castaneus, 

kranskonvall Polygonatum verticillatum, jåblom 

Parnassia palustris, melbær Arctostaphylos uva-ursi, 

rypefot Lycopodium clavatum ssp. lagopus, myrfrytle 

Luzula sudetica, myrtevier Salix myrsinites, osp Populus 

tremula (ca. 1220 m o.h.), rosenrot Rhodiola rosea, 

skavgras Equisetum hyemale, snømyrull Eriophorum 

scheuchzeri, snøsøte Gentiana nivalis, svartstarr Carex 

atrata, svarttopp Bartsia alpina, sveltull Trichophorum 

alpinum, søterot Gentiana purpurea (ved Imingfjell fjellstue), 

tettegras Pinguicula vulgaris, tranestarr Carex 

buxbaumii ssp. mutica, trefingerurt Sibbaldia procumbens, 

trillingsiv Juncus triglumis, ullvier Salix lanata. 

Middag ble inntatt på Imingfjell fjellstue. 

Søndag ventet vi oss regnvær, men heldigvis passerte 

det i løpet av natta. Etter frokost dro vi – 7 stykker 

denne dagen – innover mot Solheimsstølen. Ca. 3 km før 

Blyttia 60(2), 2002 


stølen stanset vi for botanisering. 

Myrene i dalbunnen ble finkjemmet og noen meget 

interessante funn ble registrert. Her er utdrag fra artslista 

fra søndagens utflukt: agnorstarr Carex microglochin, 

bakkesøte Gentianella campestris, bjønnbrodd Tofieldia 

palustris, blankstarr Carex saxatilis, breimyrull Eriophorum 

latifolium, dvergjamne Selaginella selaginoides, fingerstarr 

Carex digitata, fjellbakkestjerne Erigeron uniflorus, 

fjellforglemmegei Myosotis decumbens, fjellfrøstjerne 

Thalictrum alpinum, fjellkvann Angelica archangelica 

ssp. archangelica, fjellsnelle Equisetum scirpoides, 

fjellstarr Carex norvegica, fjellstjerneblom Stellaria 

borealis, fjelltistel Saussurea alpina, flekkmure Potentilla 

crantzii, grønnkurle Coeloglossum viride, gulsildre Saxifraga 

aizoides, gulstarr Carex flava, gytjeblærerot Utricularia 

intermedia, hengeaks Melica nutans, hodestarr 

Carex capitata (!! – funnet av Finn Wischmann), hårstarr 

Carex capillaris, kastanjesiv Juncus castaneus, kjerteløyentrøst 

Euphrasia stricta, mulig linesle Urtica dioica 

ssp. sondenii (ikke bekreftet), jåblom Parnassia palustris, 

melbær Arctostaphylos uva-ursi, moselyng Cassiope 

hypnoides, myrfrytle Luzula sudetica, myrsaulauk Triglochin 

palustre, myrsnelle Equisetum palustre, myrtevier 

Salix myrsinites, rosenrot Rhodiola rosea, rynkevier 

Salix reticulata, smånesle Urtica urens, småpiggknopp 

Sparganium natans, småsivaks Eleocharis quinqueflorus, 

sotstarr Carex atrofusca, stor myrfiol Viola epipsila, 

svarttopp Bartsia alpina, tranestarr Carex buxbaumii 

ssp. mutica, trilingsiv Juncus triglumis, tvebostarr 

Carex dioica. 

Hodestarr er turens store funn – første funn i Buskerud 

fylke. 

Smånesle og agnorstarr var også morsomme funn. 

Dette er kanskje et område vi bør komme tilbake til. Det er 

ikke hver dag en dumper over så mye interessant. 


6. september til Eikeren i Øvre Eiker 

6 deltakere. Vi bestemte oss for å oppsøke et område 

som ingen av oss hadde vært, så vi kjørte inn mot Hakavik 

kraftstasjon. En skogsbilvei som gikk innover mot Buvatnet 

ble fulgt og vi botaniserte på hver side av veien. 

Området viste seg å være mindre rikt enn vi håpet på. 

Tysbast Daphne mezereum, alm Ulmus glabra og firblad 

Paris quadrifolia langs bekken var det beste funnene 

denne ettermiddagen. 

Det ble likevel en trivelig tur i nytt terreng. 


Østlandsavdelingen 


Medlemssituasjonen pr. 31.12.2001: A-medlemmer291 

(282 året før), B-medlemmer 80 (86 året før), C-medlemmer 

18 (17 året før), livsvarige medlemmer 28 (uendret) 

og æresmedlemmer 1 (uendret). 

Styrets medlemmer 2001: Anders Bryn, Astrid Eithun, 

Hanne Hegre Grundt, Bjørg Føyn Hofsvang, Auen Korbøl, 

Randi Werner. Gry Hoell var med i styret fra april til oktober. 

Medlemmer i komiteene: Ekskursjonskomiteen: Astrid 

133


Skrindo (leder), Finn Wischmann, Tore Berg, Kåre Homble 

og Kjell Tore Hansen. Møtekomiteen: Anne-Cathrine Scheen, 

Øyvind Traagstad, Klaus Høiland, Siri Kjølner. Hemulene: 

Kristina Bjureke, Helge Høeg, Siri Rui og Aslaug 

Hagen. Firbladkomiteen: Tor Arne Carlsen, Siri Fjellheim, 

Pernille Bronken. Revisorer: Stein Flateby og Odd Stabbetorp. 

Valgkomiteen: Aslaug Hagen, Randi Werner og Ivar 

Holtan. Arrangementskomiteen: Sonja Eide og Jorunn 

Saastad, Lokalflorakomiteen: Harald Bratli, Jan Wesenberg, 

Finn Wischmann, Odd Stabbetorp, Øystein Ruden, 

Jorunn Marie Haugen, Jon Magne Grindeland og Gunnar 

Engan. 

I det følgende viser alle tall i parentes oppmøte på ulike 

typer arrangementer. 

Møter 

Møtene er holdt klokken 19.00 på rom 3508, Biologibygget 

på Blindern. Kaffe og kaker er servert av arrangementskomiteenetter 

hvert foredraget. Det er fortsatt problem å 

få yngre medlemmer til å interessere seg for møtene til 

ØLA. Møtekomiteen har høsten 2001 hatt avlastning av 

styret i ØLA til å arrangere møtene. 

24. januar: Klaus Høiland: Livets tre! Organismenes 

system og evolusjon belyst med de nye molekylære 

teknikkene. (28). 

14. februar: Årsmøtet! Tor Arne Carlsen og Astrid Eithun 

fortalte fra hovedfagsekskursjonen på Madeira. (24). 

21.mars: Tor Øystein Olsen: Orkidéprakt på Slåttemyra. 

(29). 

25.april: Brita Stedje: Fra fargesprakende blomsterprakt 

til underlige endemismer. Inntrykk fra Kapplandets 

flora. (21). 

10. juni: Vårtreff i Botanisk Hage på Tøyen. Arrangert av 

styret i ØLA. 

19. september: Ørjan Totland: Hvorfor er det så mange 

«kjedelige» blomster i fjellet? (19). 

17. oktober: Rune Anderaa: Ser vi ikke skogen for bare 

trær? (18). 

7. november: Ivar Mysterud: Rome, sau og alveld – fortsatt 

en gåte? (23). 

5. desember: Thomas Marcussen: På fioljakt i Europa og 

Kaukasus. (31). 

Firbladet 

Firbladet kom ut med fire nummer i 2001. Det har inneholdt 

møte-, ekskursjons- og hemulprogrammer i tillegg til små 

artikler, vernesaker, anekdoter og referater. Innholdet er 

også blitt lagt ut på foreningens hjemmesider. 

Lokalflorakomitéen 

Lokalflorakomitéen har i 2001 hatt 8 arbeidsmøter. Frammøtet 

har variert mellom 3 og 6 personer. Vi har fortsatt 

arbeidet med dataregistrering og koordinatfesting av herbariebelegg 

ved Botanisk museum, Tøyen, og koordinatfesting 

av opplysninger fra ekskursjonsberetninger i Blyttia. 

Vi har også dataregistrert diverse notater og tilbakemeldinger 

om artsfunn. En del tid ble brukt til tilrettelegging 

av herbariebelegg for registrering i Museumsprosjektet. 

Dette materialet vil i 2002 bli korrekturlest og koordinatfestet. 

Vi arrangerte en inventeringstur ved Blylaget på 

grensa mellom Frogn og Nesodden. 

Valgkomite 

Valgkomiteen har i 2001 jobbet tett sammen med styret i 

ØLA for å rekruttere medlemmer til verv i ulike komiteer 

og styret. Innsats på dette arbeidet vil på sikt bedre 

ressurstilgangen for Østlandsavdelingen. 

Hemulene 

Østlandsavdelingen av Norsk Botanisk Forening tilbyr 

alle planteinteresserte familier et barnetilbud som heter 

«Hemulene». Navnet har vi lånt fra Hemulen i Mummidalen 

som går og undersøker planter med sin lupe. Styret har i 

2001 hatt kontakt med Tove Jansson som har godkjent at 

vi bruker dette navnet. 

2001 har vært et år med lav aktivitet. Programpunktene 

har vært like mange som tidligere, men vi har 

hatt færre barn per arrangement. Flere tidligere ekskursjonsledere 

har ikke hatt mulighet til å stille i år, og 

Aftenposten har flere ganger ikke tatt inn våre meldinger 

om aktiviteter. Har snakket med dem, og de vil fra nå av 

ha programmet pr. mail, og ikke fax – da tar de det inn i 

fortsettelsen. Vi håper år 2002 blir et mer aktivt år! 

24. januar: Blomsterliv i vintermørke! Blomstertur i veksthusene 

på Tøyen med spesiell vekt på spredning og 

tilpassing. Ledere: Aslaug Hagen og Anne Cathrine 

Scheen. Godt fremmøte. 

14. februar: Kom å se på 10 000 år gammelt pollen! Helge 

Høeg kom til Botanisk museum på Tøyen for å lære 

oss noe nytt. Helge Høeg er til daglig ansatt ved 

oldsakssamlingen i Oslo. Han studerer hvordan man 

kan bruke gamle pollenkorn for å danne seg et bilde 

av hvordan vegetasjonen var her for tusener av år 

siden. 3 barn, 2 voksne. Meget bra opplegg, så det 

var synd at det kom så få. 

24 mai: Tur med tema: Spiselige planter. Vandring til Sarabråten 

i Østmarka med Sigurd Engelhart og Hanne 

Sickel. De lærte ut mye om både spiselige og mindre 

spiselige planter. Møteplass var Skullerud T-banestasjon. 

6. juni: Blomster og bier og annet rart i Botanisk hage. 

Denne forsommerkvelden (Sveriges nasjonaldag) så 

vi dypt inn i blomstenes hemmelige liv. Vi arbeidet 

med lupe og fant pollenbærere og arr i mange forskjellige 

blomster og snakket om hvordan blomstene 

pollineres. Leder var Kristina Bjureke. 5 barn, 5 voksne. 

13. juni: Blomstertur mitt inne i byen! Dette ble en annerledes 

bytur – hemulene vandret langs nedre Akerselva 

og kikket på plantelivet. Klaus Høiland ledet 

turen, og han kunne konstatere at middelalderen på 

hemulene lå over 50 år. Programmet ble satt inn under 

«Hva skjer i Aftenposten» – men ikke under «For 

barn». Møtested var Bentsebru bussholdeplass. 

9.juni. Natursti i Botanisk hage. Program i tilknytning til 

NBF/ØLA’s info-stand på Vårtreffet. Ansvarlig: Kristina 

Bjureke og Aslaug Hagen. Meget bra besøkt 

natursti med planter som pris. 

29. august: Bli gartner for en kveld i Victoriahuset på 

Tøyen. Hvordan er det å jobbe med planter hele dagen? 

Gartnerne Anne Finnanger og Nils Skinnarland 

hadde satt opp ett flott program hvor barn fikk sette 

avleggere, vanne og stelle planter, men det kom kun 

2 barn med sine foresatte. De fikk en fin kveld og to 

134 Blyttia 60(2), 2002

store poser med hjem med avleggere m.m. 

14. oktober: Oppdag moser og lav! Tur i Østmarka med 

Siri Rui og Einar Timdal som ledere. Oppstart ved 

Sandbakken. 5 barn og deres foresatte. Fin tur, til 

tross for lavt oppmøte. 

Naturvernsaker 

NBF ØLA har i løpet av 2001 engasjert seg i følgende 

saker: 

Dvergtistelens skjebne på Ulvøya er fulgt opp etter 

at eiendommen fikk nye eiere som var i gang med å 

bygge på huset. Vi fikk kontakt med de nye eierne, men 

siden det var ukjente folk som stod for utgraving osv, fikk 

vi i hvert fall markert det aktuelle området. Dette ble det 

tatt hensyn til, men i begynnelsen av august når plantene 

ble sjekket, var ingen av rosettene i blomst. I slutten av 

august ble Randi Werner kontaktet av Østlandssendingen 

radio avd. I morgensendingen 17.sept. sendte de et intervju 

med Jan Wesenberg, Torbjørn Rødberg og Randi Werner 

om vern av truede planter i Oslo kommune. Samme dag 

sendte NRK Østlandssendingen fjernsynsavd. opptak 

fra Ulvøya hvor T. Rødberg og R. Werner viste og fortalte 

om dvergtistelen. ØLA regner med å kunne følge med på 

dvergtistelens skjebne også i år 2002. 

Villnissaken – ØLA har jobbet for å kunne ivareta 

resterende villmarksbiotoper i nærmiljøet (innenfor ring 

tre). Alle bydeler har mottatt brev fra ØLA hvor vi uttrykker 

bekymring for nedbygging av slike områder i Oslo. 

Golfbaneforslag i Maridalen – det ble gitt full støtte til 

aksjonsgruppa som arbeider mot opprettelsen av 

golfbanen. ØLA ble etter styrevedtak kollektivt meldt inn 

i aksjonsgruppa mot bygging av golfbanen. Forslaget om 

utbygging ble senere lagt til side, og området er nå fredet 

som landskapsvernområde. 

ØLA-observatører – det ble holdt kontakt med noen 

av ØLA-observatørene, men ingen tok kontakt med ØLA 

om hjelp til konkrete saker. 

Fornebu – det ble foretatt en tur til Fornebu for å se 

på en dragehodelokalitet truet av utbygging, men saken har 

ikke blitt fulgt opp med videre arbeid. Det er avholdt et 

møte med Torbjørn Røberg: «Vern og forvaltning av rødlistearter 

i Oslo og Akershus – ofret på sektortenkningens 

alter?» Prosjektet setter fokus på utrydningstruete arter 

og deres stillinger i Oslo og Akershus, med hovedvekt på 

ukjente og lite kjente dyre- og plantearter. 

Ekskursjoner 

Det har vært arrangert 10 ekskursjoner, se referatene. 

Komiteen har hatt to møter i 2001 samt kontakt via telefon 

og e-post. Nytt av året er at 2001-komiteen skal lage 

vårprogrammet for 2002 slik at programmet kan komme 

med i Blyttia før sommeren. 

Styrets tanker om året som har vært 

Styret har vært underbemannet i hele styreperioden. Vi 

har hatt 10 ordinære møter, i tillegg til møter om Vårtreff, 

hjemmesider, naturvernsaker osv. Det har vært avholdt 

et felles møte med alle komiteene, et såkalt stormøte. Vi 

har holdt stand på Vårtreffet, i år med lysbildeshow og 

nye plakater. ØLAs hjemmesider har i løpet av året blitt 

tilgjengelig for alle via hovedforeningens side, og all 

nødvendig informasjon om møter og ekskursjoner har 

vært tilgjengelig der. Styret har vært representert på alle 

Blyttia 60(2), 2002 


møtene, og de fleste av ekskursjonene i 2001. Styret i 

ØLA har hatt forholdsvis lite kontakt med hovedforeningen 

og vi har ikke fått det presset på naturvernsaker som vi 

gjerne ville. Til gjengjeld har vi vært noe mer synlige i 

mediebildet og innad i ØLA, vi har vervet flere nye Amedlemmer 

og vært aktive i prosessen fram mot nye 

styre- og komite-medlemmer for 2002. Styret ønsker 

dessuten å takke alle i komiteene for flott innsats i 2001! 


13. mai til Bønsneshalvøya mm. i Hole 

Ca. 10 deltagere totalt hadde møtt opp i det pene vårværet. 

Flott dag, bjørkene sto med lysegrønne musører, 

og kirsebær hadde akkurat begynt å blomstre. Etter å ha 

møttes ved Bønsnes kirke gikk vi ut til Leine. I veikantene 

her sto ett av turens hovedmål, lodnefiol Viola hirta i 

optimal blomstring, samt marianøkleblom Primula veris 

og korsknapp Glechoma hederacea. Det var også mye 

av disse tre på plenene, som nå tok seg flott ut i gult og 

blått. 

Ca. 50 m nedenfor den vestligste hytta, på den gamle 

plassen kalt Hukebakk, gjorde vi trolig et interessant marikåpefunn, 

da vi innimellom de vanlige artene (som fløyelsmarikåpe 

og glansmarikåpe) fant noen individer av trolig 

vollmarikåpe Alchemilla subglobosa, som dog var litt 

uutviklet og bør sjekkes senere på året. I området var 

også bakkefiol Viola collina, stort sett avblomstret, i motsetning 

til lodnefiol, og enkelte hybrider. Her fantes også 

litt bakkestarr Carex ericetorum, og enkelte vinterstandere 

av villgulrot Daucus carota ssp. carota. 

Vel nede langs stranden var Salix-beltet for det 

meste ikke kommet i blomst enda, bortsett fra de tidligste, 

som gråselje S. cinerea og svartvier S. nigricans, mens 

selje S. caprea var generelt sett avblomstret. Pilegruppen, 

som her har mange representanter, hadde langt igjen til 

blomstring. 

Langs stranden var unge skudd av blåbringebær 

Rubus caesius, mye nyresoleie Ranunculus auricomus 

i full blomst og blad av akeleie Aquelegia vulgaris. På 

grusstranden ble dessuten funnet litt fjellsnelle Equisetum 

variegatum sammen med noen engfioler Viola canina 

og kanskje rankfiol V. stagnina – enda ikke i blomst, bare 

noen blad. 

Ved Leine brygge vokste mer lodnefiol. 

Vi gikk opp bakkene fra Leinestranda. Nederst ved 

husene vokste litt ekte malurt Artemisia absinthium, og 

oppover bakken passerte vi noen vinterstandere av villgulrot. 

Vi spiste litt N for Leinekrysset på en fin tørrbakke. 

Her var mye bakketimian Thymus pulegiodes med deilig 

duft, noen rosetter bitterblåfjær Polygala amarella i knopp, 

mer lodnefiol, litt sandfiol Viola rupestris og bakkestarr 

Carex ericetorum. 

Vi dro så til noen skrenter rett Ø for Vaker, men 

underveis tok noen av oss en rask stopp foran et rødt 

hus like V for Pjåka (ligger litt Ø for Bønsnes kapell) og så 

på en tue vårmure Potentilla taebarnemomtanii i blomst 

og mer lodnefiol. Langs veien litt lenger mot Ø var en 

stor, forvillet forekomst av vårpryd Puschkinia scilloides. 

Skrentene Ø for Vaker avslørte en rik flora, med 

135


dvergmispel Cotoneaster integerrimus, litt trefingersildre 

Saxifraga tridactylites (3 x), en hel del vårmure, nesten 

bare i knopp, litt bakkefiol Viola collina, mye sandfiol V. 

rupestris, vårerteknapp Lathyrus vernus og blad av ung 

villøk Allium oleraceum. Derfra dro vi til Bergerbakkene. 

Straks vi steg ut av bilene så vi på veiens V-side mye 

sandfiol og vårmure i full blomst, bakkefiol, sammen med 

unge rosetter av pimpernell Sanguisorba minor og og 

visne fjordårsblad av kalkgrønnaks Brachypodium pinnatum. 

På veiens Ø-side var også spredte tuer av vårmure 

og rikelig med sandfiol, begge også her i full blomst, 

nakkebær Fragaria viridis, bakketimian, bitterblåfjær, 

samt vinterstandere av stjernetistel Carlina vulgaris og 

ulike knoppurtarter Centaurea spp. Vi fant også noe som 

kanskje var hybriden mellom bakke- og lodnefiol, ren 

lodnefiol går ikke så langt mot N. 

Bergerbakkene, som også har vært besøkt tidligere, 

var interessante å være på på et tidspunkt hvor så lite 

sto i blomst, men hvor vårmure og sandfiol sto i optimal 

blomstring, slik at vi kunne legge merke til hvor mye det 

egentlig var av dem her. 

I kalkfuruskogen litt lenger S, nær et gjerde, fant vi 

mattestarr Carex pediformis. 

De mest utholdende av deltagerne avsluttet turen 

med et besøk på Røsholmstranda i Ringerike for å se på 

Salix-vegetasjon (noen hundre m S for kiosken). Høsten 

året før hadde TB og TK her funnet et par busker av den 

innførte arten kurvpil S. viminalis, som hadde benyttet 

anledningen til å hybridisere med diverse av de spontane 

artene i krattet langs stranden, og vi håpet nå å samle inn 

gåsunger av disse. Vi kom midt i den beste blomstringstiden, 

og samlet inn hybridene med gråselje, ørevier og 

(mest kuriøst) med lappvier S. cinerea x viminalis, aurita 

x viminalis og lapponum x viminalis. Disse tre hybridene 

vokser med en busk hver like i nærheten av den sydligste 

av kurvpilbuskene, og spesielt ørevier/kurvpilhybriden 

er svær. Alle hybridene, samt kurvpilene, viste seg å 

være hunbusker. Dette er ett av de få stedene i landet 

hvor kurvpil møter lappvier, som her vokser spredt langs 

strendene. Denne hybriden er ny for Norge, og i Skandinavia 

tidligere bare funnet ett sted i Sverige. 

Også flere poppelarter er tildels grundig forvillet langsetter 

strendene her: balsampoppel Populus balsamifera 

(sprer seg med rotutløpere og danner svære kratt), 

og litt berlinerpoppel (?) P. cf . berolinensis. 

Tore Berg og Tor Kristensen 

22. mai: ettermiddagstur til Hovedøya 

25 deltagere stilte på forsommerens ettermiddagstur til 

Hovedøya. På grunn av sen og kjølig vår var utviklingen 

av floraen kommet svært kort, men vi fikk allikevel sett 

meget av øyas godbiter, om enn bare i knoppstadium 

eller kanskje til og med bare i vegetativ tilstand. Fra bryggen 

gikk ferden opp gjennom løvskogen, med mengder 

av nyresoleie Ranunculus auricomus. På knauser ut 

mot stranden i nordvest ble forskjellen på dvergmispel 

Cotoneaster scandinavicus og den sjeldnere svartmispel 

Cotoneaster niger demonstrert. Nyresildre Saxifraga 

granulata blomstret her rikelig, og vi fant også ett enkelt 

blomstrende individ av oslosildre Saxifraga osloënsis, 

mens dragehode Dracocephalum ruyschiana og hjorterot 

Seseli libanotis både her og andre steder på øya ennå 

ikke var kommet i blomst. 

På veien mot klosterruinene så vi bl. a. nakkebær 

Fragaria viridis, åkermåne Agrimonia eupatoria og 

mengder av blomstrende slåpetorn Prunus spinosa. På 

kalksteinsveggene i klosteret vokser murburkne Asplenium 

ruta-muraria rikelig, og ellers fant vi i klostergangene 

sprikepiggfrø Lappula squarrosa og stivsvingel Festuca 

trachyphylla. Derimot lette vi forgjeves etter den ettårige 

musehale Myosurus minimus, som tidligere var å finne 

oppå murkronen, men som formodentlig er forsvunnet 

som en følge av Parkvesenets beplantninger av klostermurene 

med utenlandske bergknapp-arter. 

På vei utover mot Kruttmagasinet i sydvest fikk vi 

hele den rike tørrbakkefloraen, og fikk bl. a. med oss 

enghavre Avenula pratensis, blodstorkenebb Geranium 

sanguineum, knollmjødurt Filipendula vulgaris, bakketimian 

Thymus pulegioides, og selvfølgelig bakkekløver 

Trifolium montanum, Oslos fylkesblomst med eneste 

spontane norske lokalitet på Hovedøya. 

Den «offisielle» delen av turen ble avsluttet på en av 

ryggene innefor «Badebukten» i syd, blant berggull Erysimum 

hieracifolium, fjellrapp Poa alpina, blomstrende 

flekkmure Potentilla crantzii, og «rødfrøløvetann», Taraxacum 

av Erythrosperma-gruppen, men mange valgte å 

bli igjen på Hovedøya utover aftenen i det fine været. 

Per Sunding 

17. juni fra Sandvika til Kolsås 

Det velkjente geologiske Kolsås-profilet stod for tur 

søndag den 17. juni 2001. Været var upåklagelig og 6 

personer tok beina fatt i motbakkene. Underveis så vi på 

bergarter, kvartærgeologi, lokalklima og selvsagt planter. 

Ekskursjonen nøt i den forbindelse godt av den svært 

plantekyndige og lokalkjente Per Øygard, som for øvrig 

er over 90 år. Han viste oss spennende lokaliteter, blant 

annet med skogstarr Carex sylvatica, hjorterot Seseli 

libanotis, legesteinfrø Lithospermum officinale, gulveis 

Anemone ranunculoides, stolt henrik Chenopodium bonus-henricus, 

rødeik Quercus ruber, åkermåne Agrimonia 

officinalis og andre viderverdigheter. Det endte i det 

hele med at vi ikke fikk fullført det geologiske profilet, men 

heller hengav oss i Per Øygards hender, som vi alle var 

enige om at ga oss en botanisk suksess. 

Anders Bryn 

27. juni og 25. juli til Slåttemyra ved Movatn 

27 personer deltok på den første ekskursjonen til Slåttemyra, 

der myras flotte marihandprakt og skjøtsel av gamle 

slåttemyrer var hovedformålet med turen. På den andre 

ekskursjonen deltok 5 personer, og hovedformålet var 

blomstrende myrflangre Epipactis palustris. 

Slåttemyra ble nyttet til slått og husdyrbeite fram til 

ca 50 år siden. I 1981 ble 120 daa fredet som naturreservat, 

etter at myra ble oppsøkt av Asbjørn Moen i 

1970. Slåttemyra var sterkt preget av gjengroing og forfall 

da rydding av trær og busker med påfølgende årlig slått 

og raking startet høsten 1997. Skjøtselen bygger på en 

botanisk rapport og skjøtselsplaner. Dessuten er 41 

136 Blyttia 60(2), 2002

fastruter lagt ut i ulike retninger innenfor reservatet og 

skal på sikt vise effekten av skjøtsel og gjengroing. 

Marihandblomstringen var praktfull, og mange arter 

og krysninger ble demonstrert. I nord er smalmarihand 

Dactylorhiza traunsteineri vanligst, mens engmarihand 

D. incarnata, med små prikker på bladene, fins mer spredt. 

I kantene fins skogmarihand D. fuchsii og flekkmarihand 

D. maculata. Øystein Ruden demonstrerte ulike overganger 

mellom de to sistnevnte artene. 

I sør er myra tørrere og der er krysningen mellom 

flekkmarihand og smalmarihand den vanligste orkidéen. 

Den har tilnærmet blomst som smalmarihand, men har 

flekker på bladene. Myrflangre hadde tidlig blomstring i 

år, og bare ett eneste individ sto fremdeles i blomst den 

25. juli, men vi observerte hundrevis med sterile individer. 

Den rekordfuktige høsten 2000 gjorde at området med 

myggblomst Hammarbya paludosa var oversvømmet, 

og denne spede orkidéen ble derfor ikke funnet innenfor 

fastruten der den tidligere fantes rikelig, men på noe 

tørrere land. Stortveblad Listera ovata er sjelden i reservatet, 

og gleden ble derfor stor når den ble funnet på et 

nytt sted. I alt er det registrert 10 arter og tre hybrider av 

orkidéer på Slåttemyra. 

Kåre Homble fant en ny starrart, strengstarr Carex 

chordorrhiza, og han demonstrerte forskjellen mellom 

den vanlige stolpestarr C. nigra ssp. juncella og den 

mer sjeldne tuestarr C. cespitosa. Det ble dessuten kommentert 

at liljekonvall Convallaria majalis er påfallende 

vanlig på myrflata i sør sammen med hjertegras Briza 

media. 

Vi avsluttet vandringene med en diskusjon omkring 

problemet med gjengroing og forfall av vernekvalitetene 

i kulturbetinget natur og behov for ressurser til forvaltningen 

av verneområdene våre. 

Tor Øystein Olsen 

1. juli til Ramsåsen Bærum 

Vi var seks som møtte opp på Kattås parkeringsplass 

for i første rekke å registrere hvordan det står til med 

den en gang (ekstrem-)rike floraen i myr- og sumpskogområdet 

mellom Ramsåsen og Ringiåsen. For en som har 

fulgt dette området siden 1940-årene var det et trist og 

deprimerende gjensyn! Her møttes atskillige edle kystplanter 

og kontinentale arter. Området ble omhyggelig 

skamgrøftet i 1957, og senere er det anlagt ski- og joggeløyper. 

Etterhvert grodde de åpne myrpartiene igjen og, 

de edleste artene, først og fremst myrflangre Epipactis 

palustris, forsvant. Endel gamle edelløvtrær var slaktet. 

Det er bittert å tenke på at dette kunne vært unngått hvis 

ikke skjebnen hadde vært vrang! Vi snublet oss fram 

over kvister og felte busker og trær og tette nyplantninger 

av gran, langs grøfter og veier som hadde ført til uttørking 

og erosjon. Til tross for gammel lokalkunnskap var det 

nesten umulig å orientere seg. 

En liten trøst var det at mange av de beste artene 

hadde overlevd, om enn tildels sterkt redusert og undertrykt. 

Vi fant skogsvingel Festuca altissima, storrapp 

Poa remota, sanikel Sanicula europaea og grov nattfiol 

Platanthera chlorantha. Et eksemplar av nattfiolen på en 

vegkant tiltrakk seg vår oppmerksomhet ved å være 

Blyttia 60(2), 2002 


svært grovt og 80 cm høgt. Den grøftede rike sumpskogen, 

med ask og svartor bød på mye slakkstarr Carex remota, 

endel langstarr C. elongata og praktfullt blomstrende 

skogmarihand. Et gras som vokste der skogsøtgras Glyceria 

lithuanica en gang fantes, var så kort kommet at 

det ikke lot seg identifisere med sikkerhet. 

Til tross for svært lummert vær med spredte regnbyger 

kunne vi nyte lunsjen i utkanten av skogen uten å 

registrere plagsomme insekter, og i stedet hvor langt lys 

skogsnegl beveget seg mens vi spiste. 

Fra sumpskogen tok vi oss gjennom tett ungskog og 

ble mottatt av over 100 blomstrende skogmarihand på en 

liten flekk, før vi nådde det forhenværende rikmyrområdet 

i senkningen vest for Ringiåsen. Uttørkingen her hadde 

ført til økt dekning av trær, men her var blomstrende 

skogmarihand i tusentall, og vi registrerte fortsatt taglstarr 

Carex appropinquata, mens stautstarr Carex acutiformis, 

som tidligere opptrådte i stor bestand, ikke lot seg oppdrive. 

Finn Wischmann og Kåre Homble 

8. august: ettermiddagstur til Langvannet i Lørenskog 

Én turdeltaker (Tore Berg) møtte opp i regnværet, i tillegg 

til ekskursjonslederen. 

Turens formål var å se på myr- og sumpvegetasjonen 

langs nord- og vestsiden av Langvannet. Det er dårlig 

fremkommelighet langsetter vannet, så vi valgte å transportere 

oss i bil mellom tre på forhånd utplukkede områder. 

Disse utgjør til sammen en stor del av våtmarkene langs 

vannet. 

Vi startet botaniseringen i et lite sumpområde helt i 

nordenden av vannet. I nedstigningen fra Marcus Thranes 

vei støtte vi på den enorme skjermplanten kjempebjørnekjeks 

Heracleum mantegazzianum, en art som 

dessverre er blitt en trussel mot artsmangfoldet i næringsrike 

vann- og elvekanter og myrområder. Antakelig er 

den ganske ny her på stedet. Det meste av bestanden 

holder foreløpig til langs veikanten, men noen individer 

hadde kommet seg ned i sumpen. For å hindre videre 

spredning, hadde undertegnede spadd opp de fleste 

individene før blomstring (iført beskyttelseshansker mot 

plantesaften!), så på ekskursjonsdagen var det bare få 

planter å se. 

Av mer hyggelige planter i denne 10 meter brede og 

50 meter lange sumpen fant vi bl.a. elvesnelle Equisetum 

fluviatile, stor andemat Spirodela polyrrhiza, myrkongle 

Calla palustris, selsnepe Cicuta virosa, melkerot Peucedanum 

palustre, sverdlilje Iris pseudacorus, klourt Lycopus 

europaeus, engforglemmegei Myosotis scorpioides 

og springfrø Impatiens noli-tangere, angitt noenlunde i 

rekkefølge fra vika og innover. Etter å ha krysset sumpen, 

gikk vi videre over en kolle og ned til myra ved utløpet av 

Ellingsrudelva/Nuggerudbekken. I kanten av myra fant vi 

en del eksemplarer av gul frøstjerne Thalictrum flavum. 

For øvrig er den øverste delen av myra dominert av 

vassrørkvein Calamagrostis canescens. Litt nærmere 

vannet dominerer kvasstarr Carex acuta. Begge disse 

to artene danner markerte tuer, slik at fremkommeligheten 

på myra er forholdsvis dårlig. Nedenfor kvasstarrbeltet 

137


utgjør myrkongle Calla palustris en stor del av vegetasjonen. 

Der var overflaten atskillig slettere, men myra 

gynget faretruende mye, så vi våget oss ikke utpå. På 

god avstand fant vi likevel et eksemplar av kjempesoleie 

Ranunculus lingua i blomst. Ellers på myra fant vi bl.a. 

selsnepe Cicuta virosa og en del eksemplarer av myrmjølke 

Epilobium palustre. På vei tilbake over kollen fant 

vi en busk som vi tror er sibirlønn Acer ginnala, antakelig 

frøspredd. 

Vi dro deretter til en nedlagt hoppbakke som ligger 

ca 300 m sydøst for utløpet av Ellingsrudelva. Her 

spaserte vi ned unnarennet til vannkanten for bl.a. å se 

om nordlandsstarret Carex aquatilis ssp. aquatilis som 

undertegnede fant her for 15 år siden, vokste der fremdeles. 

Det gjorde det, antakelig på samme sted som sist 

og i omtrent den samme lille mengden. I likhet med i det 

forrige området, fant vi også selsnepe, kjempepiggknopp 

Sparganium erectum, myrkongle, stor andemat Spirodela 

polyrrhiza og kvassstarr her. 

Det siste og mest utbytterike området vi besøkte på 

turen, var den store myra nedenfor Lørenskog Rådhus. 

Her gikk vi først bort til en grunn vik litt nord for det aller 

største myrområdet. Her gjenfant vi kjempesoleie nøyaktig 

samme sted som for 10 år siden. Vi telte ca 10-15 

individer, de fleste avblomstrede eller sterile. Vi fant også 

nordlandsstarr her. Den sistnevnte så ut til å ha noe mer 

lubne aks enn individene ved hoppbakken. Vi trasket 

videre til den store myra. Der fant vi, i tillegg til arter vi 

hadde sett tidligere på dagen, myrstjerneblom Stellaria 

palustris, dvergmaure Galium trifidum (nedimellom torvmose), 

skjoldbærer Scutellaria galericulata, flikbrønsle 

Bidens tripartita, vassgro Alisma plantago-aquatica og 

sjøsivaks Schoenoplectus lacustris. 

Et generelt inntrykk under turen var at vegetasjonen 

og artsutvalget hadde forandret seg lite siden undertegnede 

var her for 10-15 år siden. For øvrig var artsutvalget 

forholdsvis likt på de 3 områdene vi besøkte. 

Ivar Holtan 

19. august til Kongsrudtjern-området (Skedsmo, 

øst for Leirsund) 

Seks deltakere møtte fram for å oppleve det framtidige 

verneområdet rundt Kongsrudtjern, lengst øst i Skedsmo 

kommune. Litt av det foreslåtte verneområdet tilhører 

tilgrensende Fet kommune. Turen ble delvis planlagt for 

å se på den botaniske verdien av skogområdene i vest, 

som det var usikkert om ville bli tatt inn i verneområdet. 

Vi startet fra Branderud og gikk sørover vest for Kongsrudtjernet 

(148 m o.h.), til den nedlagte plassen Finnbråten, 

og tilbake i vest via høgdeområdet Haukåsen (248 m 

o.h.) og Breimåsan. 

Berggrunnen vest for Kongsrudtjern består av gneis 

med innslag av basiske bergarter, og vi kunne i ei li med 

lågurtskog observere blåveis Hepatica nobilis, vårerteknapp 

Lathyrus vernus, tysbast Daphne mezereum, 

kranskonvall Polygonatum verticillatum, leddved Lonicera 

xylosteum, storkransmose Rhytidiadelphus triquetrus, 

skogfagermose Plagiomnium affine, palmemose 

Climacium dendroides og rosettmose Rhodobryum 

roseum. 

På grunn av en beverdam i bekkeutløpet fra Kongsrudtjern 

var vannstanden i sumpskogen på vestsida av 

tjernet mer enn en halv meter høgere enn normalt, og 

vanskelig å ta seg fram gjennom Men vi observerte fine 

bestand av kjempemose Pseudobryum cinclidioides, 

fjørkransmose Rhytidiadelphus subpinnatus, spriketorvmose 

Sphagnum squarrosum, krattorvmose S. centrale, 

skyggehusmose Hylocomiastrum umbratum og blanksigd 

Dicranum majus, foruten myrkongle Calla palustris. 

På en skyggefull bergvegg vokste den i Akershus kun 

spredt forekommende trollurt Circaea alpina. På skyggefulle 

bergvegger på vestsida av sumpskogen så vi også 

krusfellmose Neckera crispa, kystfagermose Mnium 

hornum, putevrimose Tortella tortuosa, lurvteppemose 

Porella cordaeana og den på Romerike sjeldne ryemosen 

Antitrichia curtipendula; og ellers saglommemose Fissidens 

adianthoides og krokodillemose Conocephalum 

conicum. Av vedboende sopper observerte vi på granlæger 

blant annet hyllekjuke Phellinus viticola og på en 

stubbe tjærekjuke Ischnoderma benzoinum. 

På grunn av den høge vannstanden var det kun med 

stor forsiktighet vi kunne ta oss ut på myrflatene mot 

tjernkanten i sør, der vi kunne påvise sveltull Trichophorum 

alpinum, blystarr Carex livida, myrstjernemose 

Campylium stellatum og messingmose Loeskypnum 

badium. Pors Myrica gale forekommer vanlig ved Kongsrudtjern, 

men vi fant den også på tilbaketuren: på vestsida 

av Svarttjern. 

Et skyggefullt skar fra sørvest til nordøst på Haukåsen 

huset en del grov osp, for framtidig mangfold av 

biller og sopp, og grønnever Peltigera aphtosa vokste 

på en skyggefull bergvegg her. 

På nordvestkanten av Breimåsan var det store bestand 

av myrkongle Calla palustris i en noe tørr sumpskog 

med svartor; og med orekjuke Inonotus radiatus på 

død svartor. Sumpskogens tørkepreg skyldes sannsynligvis 

en kombinasjon av tidligere drenering i nærheten 

og eldre hogstflate inn i kanten av sumpskogen. 

En hjertelig takk til Leif Gjerde som med stor entusiasme 

ledet oss gjennom det interessante området. 

Kåre Homble 

1-2. september til Gamle Nes kommune på Hedemarken 

Deltagere: Finn Wischmann, Jorunn Haugen, Asle Bruserud, 

Tore Berg, Eivind Siig Meen, Inger Nes, Anders Often. 

Karplantefloraen i gamle Nes kommune (i dag en del 

av Ringsaker) kommune, Hedmark ble i detalj kartlagt av 

Finn Wischmann i 1958-1961. Kommunen, som er ca 

100 km 2 , ble delt i 132 delområder, og det ble tatt opp en 

kryssliste for hvert delområde. Det ble registrert ca 550 

ulike karplantetaksa. Nå 40 år senere har vi begynt på 

det samme arbeidet på nytt for dermed å kunne få 

detaljkunnskap om endringer av floraen på landskapsnivå. 

Arbeidet ble påbegynt i 2001 og fortsetter sesongen 

2002. Det er store endringer ikke minst knyttet til grøfting 

av myrer og sumpskog, et systematisk bestandsskogbruk 

og opphør av beite gjennom mye mindre ku og sau i 

kommunen. De 132 delområdene som Finn registrerte 

floraen i er helt nøyaktig inntegnet på flyfoto så vi vet 

138 Blyttia 60(2), 2002

akkurat hvor plantelistene er fra og Finn tok bra med 

belegg, men likevel har det vært en del enkeltfunn som 

har vært vanskelig å gjenfinne. Derfor var det veldig fint 

å ha med Finn rundt på gamle trakter denne helga for å 

kunne få eksakt lokalisering av en del godbiter. 

Vi starte med å lete etter bittergrønn Chimaphila 

ubellata i Kiseskogen. Lokaliteten har vært søkt gjenfunnet 

tidligere uten å ha lykkes, men ved hjelp av Finns 

gode hukommelse gikk vi omtrent rett på forekomsten. Vi 

fant en pen forekomst i «Kiseskogen» mellom Kampetind 

og Kise (UTM: NN WG 9804,4046), ca 120 skudd i lysåpen 

barblandingskog over et areal på ca 3 x 4 m. Litt nedenfor 

og vest for denne forekomsten var det et fint lite parti 

med gransumpskog med grøftesoleie Ranunculus flammula 

og nubbestarr Carex loliacea. På grunn av storstilt 

grøfting av sumpskog har disse artene pluss andre krevende 

sumpskogsarter som veikstarr Carex disperma 

og dalfiol Viola selkirkii gått svært sterkt tilbake på Nes 

siden 1960. 

På lørdag startet vi med å se etter knottblom Microstylis 

microstylis på den ene av dens to lokaliter fra 

1960, litt VNV Bjørnstad (PN 017,399). Her var sumpskogen 

grøftet og ganske gjengrodd så arten har trolig 

forsvunnet, men det er fortsatt et rikt område med en 

liten intakt forekomst av engmarihånd Dactylorhiza incarnata. 

Deretter dro vi til strandenga ned for Sandvoll (NN 

974,396) hvor Finn fant tre marinøkler (vanlig marinøkkel 

Botrychium lunaria, huldrenøkkel B. matricarifolium og 

høstmarinøkkel B. multifidum) på samme sted i 1958. 

Stedet var helt gjengrodd med strandkrattskog, mens det 

den gang var åpen beitemark ned til Mjøsa, så forekomstene 

kan trygt betraktes som utgått. 

Deretter dro vi til den «klassiske» rike kalkknausen 

ved Sterud østre hvor det tidligere var store forekomster 

av noe som syntes å ha vært villtimotei Phleum pratense 

ssp. nodosum. Vi ble ikke riktig klok på det vi fant av 

timotei her. Knausen er noe gjengrodd og forekomsten 

kan ha gått ut, men dette er og blir et litt dubiøst takson 

som det ikke er helt greit å bli klok på. Ved fjøset på Østre 

Sterud var det en god del bulmeurt Hyoscyamus niger, 

og inne i et tomt plastveksthus var det en kjemperosett 

av samme art, bortimot en meter i diameter, en klar norgesrekord. 

Så dro vi ned til Vestre Sterud og gikk bortover 

den kortvokste og beita stranda mot vest hvor det lengst 

mot vest er en fin liten sump med engmarihånd (PN 

001,385); og på stranda var det mye fjellsnelle Equisetum 

variegatum, åkersnelle E. arvense og merkelige mellomformer 

mellom disse to og eventuelt med noe elvesnelle 

E. fluviatile med på lasset for å skape ekstra forvirring. 

På søndag dro vi først opp til Duenger for å se på en 

nyoppdaget forekomst av møllesøtgras Glyceria grandis 

på noe sumpete engmark litt øst for gården (PN 0523, 

4303). Her fantes ca 10 kloner spredt over et areal på ca 

5 x 20 m. En telefon til Kvål Engelstad Hedmark forsøksring, 

noen dager senere, kunne fortelle av det for 5-6 år 

siden var sådd ut strandrør Phalaris arundinacea (sorten 

«Vantage») på den forsumpete enga for å prøve å binde 

denne slik at den kunne bli mer brukbar som eng. Frøet 

kom fra Canada og det er svært trolig at møllesøtgraset 

har fulgt med som frøforurensning. I nærheten, i kanten 

Blyttia 60(2), 2002 


av kornåkeren dumpet vi over et eksemplar av bråtestorkenebb 

Geranium bohemicum – ikke akkurat et typisk 

sted for denne arten, men likevel er det typisk nok det at 

den strengt tatt kan dukke opp hvor som helst og ikke 

akkurat på bråter som det er svært så lite av i skogen i 

dag. Litt lengere mot vest, rett vest for Enger (PN 052,426) 

var det et fint parti med sørvendt blandingskog (PN 

052,426) og her kikket vi på en liten forekomst av kalkgrønnaks 

Brachypodium pinnatum, en regionalt svært 

sjelden art som heldigvis fortsatt har en liten håndfull 

forekomster på Hedemarken. Helgeturen ble avsluttet 

med klatring og klyving etter huldreblom Epipogium 

aphyllum i østskrenten av Liberget. Skogen på lokaliteten 

har fortsatt urskogspreg, så selv om vi denne gangen 

ikke kom langt nok opp til å finne arten er det all grunn til 

å tro at den fortsatt vokser her. 

For oss som har holdt på med reinventering av Nesfloraen 

40 år etter Finns registreringer var det umåtelig 

givende å kunne ha med Finn på en ny runde i gamle 

trakter og selv om mye er forandret, skogen er grøftet, 

bestandskogbruket har tatt over og beitinga har opphørt 

er det fortsatt mange godbiter å se på i kalkområdene på 

Nes. 

Anders Often 

23.september til Akershus festning i Oslo 

5 deltagere til å begynne med, noe avtagende etterhvert. 

Hensikten med turen var dels å fremvise en gammel og 

sjelden «festningsplante», nemlig hunderot Ballota nigra 

ssp. nigra, og dels se om vi kunne finne andre planter 

knyttet til festningens historie, samt generelt se på tørrbakkene 

på og rundt festningen. 

Vi startet med å besøke hunderotlokaliteten under 

murene innerst i trekanten litt V for Vippetangen. Denne 

var tydeligvis blitt slått for å gjøre festningens omgivelser 

mer «presentable» i forbindelse med kronprinsbryllupet 

tidligere, slik at nesten alle stenglene lå pent avkuttet på 

bakken! Dog hadde deler av en stengel overlevd med 

blomster, slik at planten kunne demonstreres. Dermed 

var det også mulig å demonstrere en typisk trussel mot 

planteelementet tilknyttet festninger ol, nemlig mangel på 

kunnskap hos de som forvalter festningene. Imidlertid 

har planten et solid rotsystem, så vi regner med den vil 

klare seg trass i «halshuggingen.» 

Rundt hunderoten vokste planter som jordbær Fragaria 

vesca, markmalurt Artemisia campestris, brennesle 

Urtica dioica, sneglebelg Medicago lupulina, hvitdodre 

Bert av arrangementskomiteeneroa incana, døvnesle 

Lamium album o.l. 

Vi gikk så nordover langs Akershusstranda og så på 

bergskrentene mot Akershus innenfor den nedlagte jernbanen. 

Ved N-enden av den sydligste tunellen passerte 

vi en busk stikkelsbær Ribes uva-crispa. Her var det 

naturlig nok mest tørketålende ting som berggull Erysimum 

hieracifolium, flatrapp Poa compressa, små- og stankstorkenebb 

Geranium pusillum og robertianum, markmalurt 

(mye), villøk og strandløk Allium oleraceum og vineale, 

smørbukk Sedum telephium, bitter- og hvit bergknapp S. 

acre og album, samt sneglebelg – altså ikke noe voldsomt 

å rope hurra for så langt. 

139


Dette endret seg da vi kom til sydenden av den nordligste 

av de to gamle tunnellene som Havnesporet har 

gått gjennom. I tunnellåpningen, som nå er avsperret 

med et nettingjerde, fant vi en «ny» delforekomst av 

hunderot, med et svært, 1,50 m høyt og sterkt forgrenet 

eksemplar mot gjerdet, og innenfor så vi en flate på ca. 1 

x 1 m med mange stengler, omenn ingen så høye. Her 

lyktes det altså å se denne planten i full vigør, og pga. 

gjerdet kan heller ikke «lukedemonene» komme til – så 

denne bestanden burde være noenlunde beskyttet. 

I dette området så vi også slyngsøtvier Solanum 

dulcamara og svaleurt Chelidonium majus, og nær tunnellen 

også firefrøvikke Vicia tetrasperma, og åkerveronika 

Veronica agrestis, under en rosebusk. 

Langsetter Akershusstranda og tildels klatrende 

oppover bergveggene står også en rekke plantede innslag, 

som blåregn Wisteria sinensis, eføy Hedera helix, 

klatrehortensia Hydrangia petiolaris og villvin Parthenocissus 

quinquefolia, samt ulike haveroser med sterkt 

fylte blomster. 

I Rådhusgata ved Kontraskjæret har det tidligere 

vokst mursennep Diplotaxis muralis, men den er tydeligvis 

borte nå. 

I et blomsterbed ved Rooseveltmonumentet fant vi et 

mer «klassisk» ugress, nemlig smånesle Urtica urens, 

og litt N for Escarpe du Nord mye av det mer moderne 

ugresset nesleskjellfrø Galinsoga ciliata. Her var også 

noen små flekker av skogkløver Trifolium medium. 

Inne på selve festningsområdet (rundt Karpedammen 

etc) fant vi ellers ikke noe spesielt, kanske fordi området 

er så «frisert». 

Tilbake i Kongens gate igjen, så vi avslutningsvis 

noen veikantugress (litt N for gangbroen som krysser 

den) som hundepersille Aethusa cynapium, grenmjølke 

Epilobium roseum og småtorskemunn Chaenorhinum 

minus. 

Ekskursjonen representerer langt fra noen grundig 

inventering av Akershusområdet, så det kan godt være 

«lommer» med interessante ting vi har oversett. Det mest 

lovende området er imidlertid den bratte vestsiden med 

sine berghyller og stup, men skal de kunne undersøkes 

må man ha stige! 

Tore Berg 

29. september til Sødra Cell, Tofte, Hurum 

Årets ruderatplantetur ble lagt til cellulosefabrikken Sødra 

Cell, Tofte, dels på selve bedriftsområdet, dels på barkfyllinger 

utenfor. Hensikten var å undersøke hva som 

var kommet med tømmertrafikken. 

De ca. 10 deltagerne fikk først en velsmakende lunsj 

i bedriftens kantine samtidig som vi ble ønsket velkommen 

av informasjonsjefen, Frank Tangen. Deretter fikk vi en 

omvisning i fabrikken og på bedriftsområdet hvor vi fikk 

gjennomgått produksjonsprosessen fra tømmer til cellulose 

ved Jan H. Mørch, noe som var lærerikt og nytt for 

de fleste. Imponerende var det hvor fullautomatisert hele 

produksjonen er. 

Så startet vi med å gå over selve det ellers avsperrede 

bedriftsområdet, spente på om det ville dukke opp noen 

«godbiter» i år. Og det gjorde det! 

På kaiområdet fant vi først peruskjellfrø Galinsoga 

parviflora og piggtistel Carduus acanthoides på selve 

transportanlegget (ett velutviklet eks. av begge), og langs 

sjøen (kai 3) en svær tue av ramkarse Coronopus didymus 

ilag med ett forvokst eks. av nonsblom Anagallis 

arvensis med delvis tre blad i krans, og litt lenger ute ett 

lite og ungt individ av en søtvier, ant. Solanum subglobosum, 

i knopp. Her var også endel mongolspringfrø 

Impatiens parviflora. 

Bak renseriet (bygning 10) dukket 3 velutviklede tuer 

av byfaks Bromus unioloides opp, nær den sto et svært, 

men sterilt eks. av flekksneglebelg Medicago arabica. 

På opplagsplassen for tømmer fant vi ca. 10 eks. 

(dessverre steril) heksehirse Panicum capillare, en steril 

tue geitvikke Galega officinalis, grenkarse Lepidium 

densiflorum (ett eks.), grønn busthirse Setaria viridis 

(spredt), og det mest ekslusive, møllekattehale Lythrum 

hyssopifolia, med en 7-8 stengler i blomst og frukt. 

En lastebilhenger var også plassert her, og på selve 

hengeren (!) fant vi liten busthirse Setaria geniculata 

(funn nr. 2 i Norge), nonsblom (ett eks. av hver), og så 

selve rosinen i pølsen: noen sterile eks. av sitronmelde 

eller jesuitterte Chenopodium ambrosioides. Selv om 

disse var sterile, var de lett kjennelige gjennom kombinasjonen 

av eikeaktige blad og karakteristisk duft: hele 

planten lukter diesel! «Dieselmelde» ville vært et langt 

mer karakteristisk navn. At planten skulle by på spesiell 

god te for jesuitter kan man betvile, men kanskje er det 

norsk lavkirlelig mistenksomhet ovenfor jesuitter som gjør 

seg gjeldende – grunnlovsforbudet som nektet dem 

adgang til riket ble først opphevet i 1956. 

N for pumpestasjonen kom vi over en flere m 2 stor 

bestand av fortiriltunge Lotus uliginosus, som satt så 

løst i jorden at det var lett å demonstrere dens lange 

basalutløpere fra rotsystemet som skiller den fra vanlig 

tiriltunge. 

På en flisvoll fant vi en liten steril tue av en meget 

mystisk mjelt Astragalus – sikkert en raring som er ny for 

Norge. Denne ble sammen med Solanum'en og flekksneglebelgen 

tatt med og satt inn i drivhus og har så 

langt trivdes fint – så vi får bere ta tiden til hjelp og håpe 

at den blomstrer. 

Etter endt økt på bedriftsområdet dro vi over til Toftedalen, 

som brukes som deponiområde for bedriften. 

Alt ved innkjørselen (vis-a-vis port 2) fant vi rikelig 

med piggtistel, flere store tuer fôrtiriltunge og en bestand 

av den klassiske giftplanten skarntyde Conium maculatum 

(flere, tildels store eks., samt flere rosetter). I motsatt 

veikant står en stor bestand av kardeborre Dipsacus 

sylvestris, rundt 10 kraftige og sterkt forgrenede planter 

med mengder av kurver, og mange rosetter. 

Litt innenfor, på et brakkområde rundt en idrettsplass, 

fant vi enkeltstående eksemplarer av kåltistel Cirsium 

oleraceum spredt over et større område, strandsvingel 

og kjempesvingel Festuca arundinacea og gigantea 

(spredte tuer av begge), og på noen jordhauger litt steril 

krypmure Potentilla reptans. 

En stor forekomst av en noe merkelig stankbeinurt 

Ononis hircina finnes også her, men den er mindre håret 

og lukter mindre. 

140 Blyttia 60(2), 2002

Her gjorde vi også turens beste funn, selv om vi 

først ble klar over det senere: vi fant en stor tue av en 

starr i vårstarr/bakkestarrgruppen, noen strå av denne 

ble tatt med og senere vist Finn Wischmann, som bestemte 

den til filtstarr Carex tomentosa – ny for Norge. Denne 

østeuropeiske kalkengplanten har sine nærmeste forekomster 

i det sydøstlige Sverige. 

Helt innerst i Toftedalen, rundt et deponi, var det 

rikelig med fortiriltunge, en tue strandtiriltunge Lotus tenuis, 

fôrvikke Vicia sativa (2 x med mange stengler) og 

et par busker kostgyvel Cytisus scoparius. 

Etter Toftedalen dro noen hjem, men de fleste holdt 

ut og fortsatte på barkdeponier utenfor fabrikken. 

Det første deponiet ligger nedenfor krysset mellom 

Vestre Strandvei/Granåsen. Selv om det er veldig gjengrodd, 

holder fortsatt en tue av en merkelig kveke Elytrigia 

cf. elongata ut, mens den tidligere svære bestanden av 

piggtistel har gått sterkt tilbake. Også kardeborre er kanskje 

forsvunnet herfra, den har gjerne opptrådt med ett 

til to individer. Men det dukket opp et par planter av narresennep 

Hirschfeldia incana, på omtrent samme sted 

som ballasthunderot Ballota nigra ssp. foetida viser seg 

år om annet – senest i fjor, men dessverre ikke i år. 

Nedenfor dette krysset, mot inngangen til Gamle 

Hurum fabrikker, viste Finn Lunde oss en kjempeforekomst 

av svinesennep Erucastrum gallicum. I dette området 

finnes også noen berlinerpopler, og en av dem er 

overgrodd av misteltein Viscum album. 

Han viste oss også en forekomst av strandkarse 

Lepidium latifolium på strandkanten nedenfor (S for) 

Shellstasjonen. Planten dannet her to tette delbestander, 

hver på flere m 2 , hver med mange skudd. Sammen med 

den vokste strandkål Crambe maritima. 

Tilslutt dro vi ut på en barkfylling 500 m V for Sagene, 

også denne dessverre sterkt gjengrodd de senere år, 

selv om enkelte av buskene holder seg eller ekspanderer. 

Som forventet fant vi lodnebjørnebær Rubus septentrionalis 

som nå danner et svært kratt som ekspanderer 

for hvert år, R. leptothyrsus som fikk en knekk for noen 

år siden men nå muligens begynner å ta seg litt opp igjen, 

gyvel og en kraftig busk akasie Robinia pseudoacasia 

som (vel for første gangen) hadde blomstret og sto med 

halvmodne belger. Vi så også en rikelig forekomst over 

flere m 2 av skarntyde, og piggtistel holder seg godt her 

og er fremdeles rikelig. 

Men vi fikk en uventet overaskelse her også, rett bak 

buskene med lodnebjørnebær vokste en flere m 2 tett og 

rikelig bestand av en påfallende rødblomstret då, som 

viste seg å være den meget celebre arten mykdå Galeopsis 

pubescens – tidligere kun funnet i 1991 med noen få 

eks., men på samme barkdeponi. Årets bestand var så 

stor og så rikelig fruktsettende at den burde kunne bygge 

opp en solid frøbank og kanskje holde seg. 

Stranden nedenfor kan også her by på strandkål. 

Med såpass mye rare funn var det en meget fornøyd 

gjeng som tilslutt ga seg på kvelden da skumringen alt 

hadde kommet langt. 

Vi vil tilslutt få takke Sødra for omvisning og bevertning, 

informasjonsjef Frank Tangen for tilrettelegging og informasjon, 

og Jan H. Mørch for interessant guiding i fabrikken 

Blyttia 60(2), 2002 


og om produksjonsprosessen, samt en av ekskursjonsdeltagerne, 

Finn Lunde, for fremvisning av artige funn. 

Tore Berg 

Østfold Botaniske 

Forening 


Styret har bestått av: Jan Ingar Iversen Båtvik (leder), 

Bjørn Petter Løfall (nestleder), Svein Åstrøm (sekretær), 

Monica Kristiansen (kasserer), Solveig Vatne Gustavsen 

(styremedlem) og Hermod Karlsen (styremedlem). Revisor: 

Bård Haugsrud. Valgkomite: Øivind Lågbu og Ole 

Petter Skallebakke 

Foreningen har hatt 3 styremøter og behandlet 21 

saker. 

ØBF har hatt 8 ekskursjoner og ett medlemsmøte. To 

av dem var fellestur for Østfold Botaniske Forening, NOF 

avd. Østfold, Østfold Entomologiske Forening, Fredrikstad 

Soppforening og Halden Soppforening. 

4. april: medlemsmøte på Tomb jordbruksskole med temaet 

«Rødlistearter – forteller utvalget sannheten?» av 

professor Klaus Høiland, ca 30 deltagere. 

Familieturen ved Foten i Onsøy 17. juni avlyst da kun 

lederen Svein Åstrøm møtte. 

2. september: fellestur – soppkontroll og utstilling i Ertemarka, 

Halden. Ledet av Halden Soppforening. 80- 

100 personer var innom utstillingen. 

Se forøvrig ekskursjonsreferatene. 

Foreningens medlemmer har utvist stor aktivitet. 

Medlemmene har samlet ca 500 kollekter av karplanter. 

To av styremedlemmene har begynt å plukke ut materiale 

ved herbariet i Gøteborg for dataregistrering i Oslo, 

anslagsvis 70% gjenstår. To-fire av medlemmene har 

dataregistrert materiale på Tøyen i Oslo av tilsendt 

Østfoldmateriale fra Vitenskapsmuseet, Trondheim, ca 

15 % gjenstår. Utplukking og dataregistrering av eldre 

materiale ledes av J. Ingar I. Båtvik. Bjørn Petter Løfall 

samlet ca. 1100 kollekter av lav og skrev 135 krysslister. 

Tre av styremedlemmene har deltatt i Statens vegvesen 

sitt veikantprosjekt med sluttføring av rapporten. 

Særlig gode funn er: Dråpekjuke fra Våler (Tom Hellik 

Hofton, Ola Wergeland Krog). Mosen grønnsko ble funnet 

på noen lok. i Våler (Tom Hellik Hofton, Ola Wergeland 

Krog), samt Askim (Guttorm Gundersen). Lavarten Leptogium 

schraderi ble funnet på to skjellsandbanker på 

Akerøya, Hvaler. Bleikfiol fra Trøgstad (Nils Orderud). 

Dvergsivaks fra Øra, Fredrikstad, gjenfunn av arten etter 

mer enn 20 år (J. Ingar I. Båtvik). Bittergrønn ble funnet 

på Søndre Sandøy, Hvaler (Gunnar Engan m.fl.) og Torsnes 

i Fredrikstad (medd. Svein Åstrøm). 

ØBF har 36 A-, 42 B- og 7 C-medlemmer, samt ett 

livsvarig og ett æresmedlem. Bare ett hefte av Natur i 

Østfold ble utgitt. Økonomien er OK. 


14. april til Åsermarka, Askim 

Overraskende nok møtte det fram hele 14 personer på 

141


denne turen hvor temaet var moser og lav. Vårturene 

synes å være populære uansett tema. Folk lengter vel ut 

etter vinterdvalen. 

Noen personer tjuvstartet med en tur i Onstadsundområdet 

tidligere på dagen uten at vi fant det helt store. 

Blant annet ble fløyelsglye Collema furfuraceum og ospekjuke 

Inonotus rheades på osp demonstrert i Onstadsundområdet. 

Dessuten ble også krusfagermose Plagiomnium 

undulatum vist. 

Åsermarka er foreslått som barskogsreservat, hoveddelen 

ligger i Askim kommune, resten i Trøgstad. Det 

foreslåtte verneområdet er en hovedsakelig vest til nordvendt 

granskogsli ved Glomma. Vi brukte tid for å komme 

inn til den nordlige delen som har den mest spennende 

kryptogamfloraen. På veien dit ble flere vanlige arter 

demonstrert. Det kan likevel være verdt å nevne en edelgran 

Abies alba som noen hadde lyst til å fjerne da den 

har lite her å gjøre. 

På Holmen, en halvøy ute i Glomma, ble både blåveis 

Hepatica nobilis og moskusurt Adoxa moschatellina 

funnet. Like nord for Holmen ble sprikeskjegg Bryoria 

nadvornikiana demonstrert sammen med den langt vanligere 

bleikskjegg B. capillaris. Sprikeskjegg er meget 

sjelden i Østfold idet den kun er kjent fra en lokalitet i 

Askim (Åsermarka) og en lokalitet i Rømskog. Denne 

gangen ble den funnet noe sør for tidligere kjente forekomster 

i Åsermarka. 

I kjerneområdet ble det funnet spor etter en tømmerrenne 

ikke langt fra der en 360 år gammel gran ble boreprøvet 

under undersøkelser i forbindelse med verneplanen. 

Ellers kan nevnes: Lungenever Lobaria pulmonaria 

på en selje, kystvrenge Nephroma laevigatum på 

rogn, stiftfiltlav Parmeliella triptophylla på flere trær, 

krukkenål Microcalicium disseminatum på gran. Turens 

største godbit var at yngstemann (Guttorm Gundersen) 

fant en liten forekomst av mosen grønnsko Buxbaumia 

viridis på en morken granlåg. 

Bjørn Petter Løfall 

22. mai til Årvolltangen i Rygge 

Denne ettermiddagen hadde vi tenkt oss en tur på Årvolltangen 

i Rygge for å se nærmere på en ramsløk-lokalitet 

Allium ursinum som er oppdaget i relativt ny tid. Årvolltangen 

er en lang odde som strekker seg ut i Vansjø med 

Mosse-elva i nord og selve innsjøen i sør. Området er 

lagt ut som friluftsområde i Rygge. Her finnes en del grov 

granskog, men også en del spor etter hogst fra relativt 

ny tid. Speiderne har en hytte her ute, og det er i nærheten 

av denne at det ryktes ramsløk skulle finnes. Ved 

nærmere undersøkelser viste det seg at forekomsten er 

relativt stor, men at den er sterkt truet av granplanting 

midt ute i bestandet. Vi bestemte oss derfor for å trå til 

denne kvelden med sag og ryddeutstyr for å bedre 

lysforholdene for arten på lokaliteten. Vi hadde selvsagt 

innhentet tillatelse fra Rygge kommune som grunneier på 

forhånd. Undertegnede, som leder av turen, innså snart 

at det neppe ville bli nok tid på én kveld til å rydde lokaliteten 

tilfredsstillende. Rune Aae og undertegnede dro 

derfor ut helgen i forveien for å fjerne noen grantrær. 

Den annonserte datoen kom det bare fire deltagere, 

men da var det meste av arbeidet ferdig. Området for 

øvrig er et skogsområde med enkelte bedre forekomster 

som furuvintergrønn Pyrola chlorantha og blåveis Hepatica 

nobilis. I Vansjø, som ligger inntil, er det gjort mange 

fine funn, men innsjøen er i dag svært forurenset og 

tilgrodd med takrør Phragmites australis som et resultat 

av landbrukets høstpløying og borttak av beitedyr. Belegg 

fra 1951 viser at på Tangen i Rygge fantes bittergrønn 

Chimaphila umbellata, den gang som eneste kjente voksested 

for arten i Rygge. Vi har imidlertid ikke klart å 

finne igjen bittergrønn i kommunen. 

J.Ingar I.Båtvik 

9. juni til Søndre Sandøy på Hvaler 

Årets tur til Hvaler skulle være en fellestur med andre 

naturfaglige foreninger i Østfold, men fordi det nesten 

bare var botanisk interesserte med på turen ble botanikken 

prioritert. Men vi hadde med både fuglefolk og insektfolk 

til å svare på spørsmål om flyvende og krypende 

skapninger. Til sammen var 21 personer med på denne 

turen som gikk i godt forsommervær. ØBF hadde tur til 

øya senest i 1998. Da konsentrerte vi oss om den svært 

artsrike søndre del av øya. Det gjorde vi også ved denne 

ekskursjonen, men vi startet med en tur på veien mot 

nordsiden av øya, der vi først stoppet opp ved en storvokst 

hybrid mellom engfiol og skogfiol Viola canina x 

riviniana. Ved veisvingen rett sør for Bakkevik fikk vi se 

griseblad Scorzonera humilis og klokkevintergrønn Pyrola 

media, før vi oppsøkte et kjent voksested for vassveronika 

Veronica anagallis-aquatica. Vi kunne konstatere 

at den fremdeles finnes på lokaliteten, men så tidlig 

på året var den relativt kortvokst og ennå ikke i knopp. I 

åkerkanten på veien til grøfta med vassveronika sto en 

del stivgjøkesyre Oxalis fontana ny for øya. 

Første stopp på veien sørover på øya var Sandø- 

Rød der vi fikk se hundetunge Cynoglossum officinale 

(som vokser flere steder på øya, bl.a. ved fergeleiet), 

fuglestjerne Ornithogalum angustifolium, svarterteknapp 

Lathyrus niger og en kattost som trolig var småkattost 

Malva neglecta. Den var imidlertid ikke i blomst, så funnet 

må verifiseres senere. Ved Ødegården beundret vi 

de vakre, store og mørke eksemplarene av vårmarihand 

Orchis mascula som vokser her. Før vi tok en rast ved 

Ødegårdsstranda fikk vi med oss et par forekomster av 

knollsoleie Ranunculus bulbosus og marinøkkel Botrychium 

lunaria. 

På turen videre fikk vi følge av Hans Kristian Rød, 

som bl.a. kunne vise oss engklokke Campanula patula i 

en villeng. Før vi kom til Stuevika fant vi mer fuglestjerne 

og en del furuvintergrønn Pyrola chlorantha. Ved sandstranda 

i Stuevika stoppet vi opp for å se på dvergsmyle 

Aira praecox som ble oppdaget her i 1991. Den vokser 

innimellom de ytterste furutrærne. Her har mange botanikere 

gått og tråkket før. Likevel greide vi å gjøre dagens 

funn nettopp her. Rundt føttene til to av de ytterste furutrærne 

vokser rikelig med bittergrønn Chimaphila umbellata. 

Etter antallet skudd å dømme må den ha stått her i 

mange år. Dette er den tredje kjente lokaliteten for bittergrønn 

på øya, så nå kan Søndre Sandøy trolig skryte av 

å ha landet rikeste forekomster av denne arten. 

142 Blyttia 60(2), 2002

Siste stopp på turen var Løkkeberg, der vi fant smånesle 

Urtica urens og orientveronika Veronica persica i 

store mengder som ugras i en potetåker, og vi konstaterte 

at brakkvalmue Papaver dubium fremdeles vokser her, 

selv om det bare var rosetter å påvise så tidlig på året. 

Gunnar Engan 

26. juni til Monaryggen, Eidsberg 

Turen ble lagt til Høysand grustak i den østlige delen av 

morenen. Hovedformålet var å se på den nyoppdagede 

forekomsten av klåved Myricaria germanica. Her ble en 

del busker beskuet og fotografert. Funnet er tidligere 

beskrevet i Natur i Østfold, hefte 2/2000. 

Andre del av turen var lagt til en gammel jernbanetomt 

på sydsiden av morenen, et sidespor som i sin tid ble 

anlagt for opplessing av grus, men som i dag ligger brakk. 

Stedet har en del arter som ikke er vanlige i indre Østfold. 

Av disse kan nevnes harekløver Trifolium arvense, gul 

gåseblom Anthemis tinctoria, hvitdodre Berteroa incana, 

rundskolm Anthyllis vulneraria, engnellik Dianthus deltoides 

og bakkestarr Carex ericetorum. 

Som vanlig på kveldsturer går tiden altfor fort, men 

det ble tid til en avsluttende rast med utveksling av erfaring 

og kunnskap om floraen, noe som alltid er svært verdifullt 

for deltagende amatører. Syv deltagere i klar kveldssol. 

Nils Orderud 

16. august til Opstad, Sarpsborg 

Kraftige tordenbyger like før turen ble arrangert får ta 

skylden for at bare 8 personer møtte. Det var heldigvis 

mest oppholdsvær under selve ekskursjonen. 

I sørkant av Raet, ved Opstad, like vest for ett av 

Norges største fornminnefelt, finnes en breelvavsetning 

med store masseforflytninger hvor det er dannet en liten 

intermediær myr og svartorskog. Myra domineres av 

loppestarr Carex pulicaris, samt innslag av breiull Eriophorum 

latifolium. Ellers ble det funnet forekomster av 

skavgras Equisetum hyemale med sporestander, liten 

forekomst med hjertegras Briza media, myrsauløk Triglochin 

palustre og gulstarr Carex flava. Myra var likevel 

noe artsfattigere enn forventet. 

Like øst for myra finnes en av de mektigste svartorsumpskogene 

i Østfold. Her er skogbunnen dekket med 

mongolspringfrø Impatiens parviflora. Leteaktiviteten i 

skogen ble hemmet av de mørke og regntunge skyene. 

Men gode bestander av slakkstarr Carex remota er også 

verdt å nevne herfra. 

Bjørn Petter Løfall 

26. august til Moss 

Ekskursjonen hadde som mål å vise fram de mange sørøstlige 

så vel som sørvestlige artene som har fått fotfeste 

i Mosseområdet de siste årene. Spesielt i den milde 

og våte høsten 2000 dukket det opp mange nye og uventete 

plantearter. En del av plantene ble funnet på gamle 

lagringsplasser for tømmer, men de fleste nyfunnene er 

fra langs kantene av nylig opparbeidete turstier gjennom 

Mosseskogene. Sannsynligvis er plantene brakt til landet 

som diasporer i barken på importert tømmer, blant 

Blyttia 60(2), 2002 


annet fra Baltikum. Etter barking på Pettersons industrianlegg 

har Moss kommune brukt en del av barken til 

opparbeiding av turveier. Det var nettopp disse turveiene 

som var hovedmålet for dagens ekskursjoner. 

Første stopp var imidlertid en gammel, nå ubrukt, 

tømmerlagringsplass i Trolldalen på veien mot Kambo. 

Her fikk vi studere store og vakre bestander av engklokke 

Campanula patula og halvparasittene blåmarimjelle Melampyrum 

nemorosum og storengkall Rhinanthus serotinus 

ssp. serotinus. Alle disse kommer sannsynligvis fra 

Baltikum. 

Resten av ekskursjonen ble viet turveiene. Første 

strekning ble stien bak Moss sjukehus. Her fins en av 

Norges få bestander av skoghøymol Rumex sanguineus, 

nå i fin frukt. Også flere større gyvelbusker Cytisus scoparius 

hadde overlevd den relativt kalde vinteren januarmars 

2001. I grasbakken langs hovedvegen sør for sjukehuset 

er vill gulrot Daucus carota ssp. carota et vanlig 

innslag. Den bratte turvegen ned langs hoppbakken vest 

for sjukehuset hadde fine bestander av småslirekne 

Persicaria minor, mongolspringfrø Impatiens parviflora, 

krattlodnegras Holcus mollis, kjempesvingel Festuca 

gigantea og kvitfrytle Luzula luzuloides. Nedenfor hoppbakken 

nær veikrysset stod restene av fjorårets giftkjeks 

Conium maculatum, men ingen nye planter var 

vokst opp i år. 

Neste stopp var Skredderåsen skole, kanskje Norges 

eneste barneskole med giftplanten bulmeurt Hyoscyamus 

niger. Denne planten er imidlertid i Moss mye vanligere 

på vegkantene nær Solgård avfallsplass. Vårt ekskursjonsmål 

på Skredderåsen var imidlertid turveien sørover 

mot Solbakken. Uvanlige plantearter her er skogkarse 

Cardamine flexuosa, småslirekne, mongolspringfrø, 

kjempesvingel og skogstarr Carex sylvatica. Den sistnevnte 

hadde imidlertid nå mistet alle sine frukter. Under 

en 2½ m høg busk av robinia Robinia pseudacacia i 

skogkanten vokste også lundstjerneblom Stellaria holostea, 

kystmaure Galium saxatile og lundgrønnaks Brachypodium 

sylvaticum. Lundstjerneblom har nå etablert 

seg flere steder i Moss og kan ha innvandret fra Baltikum 

der den er stedvis vanlig. Kystmaure og lundgrønnaks 

har imidlertid kommet fra vestligere strøk. Kystmaure er 

den registerte plantearten som i Moss gikk sterkest tilbake 

vinteren 2001, og sjøl om kystmaure var meget vanlig 

høsten 2000, er det ikke usannsynlig at den vil forsvinne 

helt etter en ny kald vinter. 

Bak Mosseporten handlesenter langs veien til Noreødegården 

ble Norges eneste forekomst av duftkjeks 

Chaerophyllum aromaticum demonstrert. Den stod nå 

med vakre og iøynefallende stilkkjertlete frukter. Også 

dette er en plante som er stedvis vanlig i Baltikum, men 

på akkurat denne lokaliteten var det ikke påfylt bark i den 

siste tiden. 

Neste stopp var turvegen øst for Solgård avfallsplass. 

Her fikk vi se sprøarve Myosoton aquaticum i fin 

blomst flere steder, dessuten ble en ny lokalitet for krypmure 

Potentilla reptans oppdaget. Ved vegen nedenfor 

Solgård avfallsplass sto bulmeurt i fin frukt mens krypgaukesyre 

Oxalis corniculata var på vei til å bli overvokst 

av konkurrerende grasarter og syntes ikke å ha blomstret 

143


i år. Langs veien blomstret for øvrig kjempesennep Sisymbrium 

altissimum side om side med hundesennep Descurainia 

sophia. 

Helt til slutt stoppet vi på parkeringsplassen vest for 

Nesparken. Her var det mange som fotograferte eller nøt 

synet av hunderot Ballota nigra og jordskolm Lathyrus 

tuberosus i full blomstring. Selv om Lids flora angir hunderot 

som kanskje utgått i Norge, så fins det i dag flere 

enkeltlokaliteter av arten i Moss. 

INNI GRANSKAUEN 

Vekk me’n! 

I Natur & Miljø Bulletin Nr. 2, 2002 leste jeg følgende: 

«Moss mistet misteltein 

... Før jul ga miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen 

i Østfold tillatelse til at en poppel med en stor 

misteltein i kunne felles på Jeløy i Moss kommune. 

Mistelteinen har vært fredet her i landet siden 1974 

[siden 1956, forf. anm.]. ... Poppelen stod i en rekke 

med fem trær som grunneier ønsket å fjerne for å 

lage adkomstvei til et hus på eiendommen. To av 

dem med misteltein. Fire av poppelene er nå 

hugget ned, mens en, som har to mindre eksemplarer 

av misteltein står igjen etter vedtaket hos 

fylkesmannen. Denne avgjørelsen er anket av 

utbygger og ligger nå til behandling hos Direktoratet 

for naturforvaltning. ... Seksjonsleder Rune 

Bergstrøm hos fylkesmannens miljøvernavdeling 

forsvarer avgjørelsen om å hugge treet med mistelteinen. 

– Vi vurderer en slik sak i en helhetlig 

plansammenheng. Utbyggingen er en del av en 

boligfortetning. Dette er vi i utgangspunktet for. I 

tillegg var det ene treet såpass medtatt vi mente 

det var forsvarlig å felle det, sier han. ... I følge 

Bergstrøm har miljøvernavdelingen liten erfaring 

med slike saker fra tidligere. – Nettopp derfor 

konsulterte vi fylkesmannen i Vestfold i denne saken. 

Spesielt Horten har betydelig mer misteltein 

enn oss, og har flere saker å vise til. At arten har 

ekspandert langs Oslofjorden de siste årene ble 

også tatt med i vurderingen.» 

Akk, først gladmeldinga: Direktoratet for naturforvaltning 

freder ei rekke arter som burde ha vært 

fredet for lengst. Men så tar DN’s klakører i fylkene, 

Artsutvalget langs turveiene i Moss, som var helt 

eksepsjonelt høsten 2000, var fremdeles godt sommeren 

2001, men noen få arter syntes å ha gått ut siste vinter, 

f.eks. heistarr Carex binervis, kåltistel Cirsium oleraceum 

og en sørlig form av breiflangre Epipactis helleborine, 

dessuten var reduksjonen i bestandene av kystmaure 

voldsom. Vi var 8 deltagere inkludert leder. 

Kåre Arnstein Lye 

i dette tilfellet miljøvernavdelingen i Østfold, grundig 

igjen og fjerner Norges første totalfredete art. Og 

dette med verdens mest syltynne, men mest brukte 

begrunnelse: Utbygging og atkomstvei – to nær 

sagt abrakadabra-ord i fylkes- og kommuneplanlegging. 

At miljøvernavdelingen faller for dens 

slags, er jo bare tragisk, men typisk – mer kan jeg 

ikke si om den saken. Snakker vi om kokkelimonke 

rundt omkring på etatskontorene? Hva slags råd 

var det egentlig de fikk i Vestfold? Jeg er ikke helt 

sikker på at fylkesmannen der bare sa «hogg i 

veg!» 

Godt at noen andre bryr seg: «... førsteamanuensis 

Ørjan Totland ved Institutt for biologi og 

naturforvaltning ved Norges Landbrukshøgskole, 

mener fylkesmannen har utvist dårlig skjønn, og 

at tillatelsen setter fylkesmannens troverdighet i 

fare. Ikke minst fordi det var andre alternativer til 

den omstridte adkomstveien. – Det er grunn til at 

en art er fredet. Da skal det tunge samfunnsmessige 

interesser til å fjerne arten. ... Adkomst til et 

bolighus hvor det i tillegg finnes alternativer bør 

ikke sortere i denne kategorien, sier han. 

– Nå hevdes det at det ikke er så få misteltein på 

Jeløy lenger. Hva sier du til det? 

– Hvis en fredet art ikke lenger er truet er det 

sannsynligvis fordi vernet virker. Det bør ikke 

brukes mot arten.» 

Kloke ord fra Ørjan Totland. 

Kanskje vi burde ta opp tradisjonen fra det forlengst 

nedlagte, erkereaksjonære, men velredigerte 

magasinet NÅ: Redaktørens lille nellik og 

ditto kaktus til personer eller etater som har gjort 

seg fortjent til dette. Gjett hvem som får nelliken 

og hvem som får kaktusen i nevnte tilfelle...? 

Klaus Høiland 

144 Blyttia 60(2), 2002


Astri Løken 

23.01.1940 – 06.04.2002 

Astri Løken døde plutselig i begynnelsen av april. 

Hun utdannet seg først til sivilingeniør i kjemi. På 

80-tallet tok hun fatt på botanikkstudiet i Trondheim 

og avsluttet med hovedfag. For å få fast lektorstilling 

søkte hun seg til Ørnes og Meløy videregående 

skole i Nordland. Her var Astri fra høstsemesteret 

1991 til sin død. 

Hun var sekretær i NBF Trøndelag avd fra 1985 

til 1991. Mens hovedstyret var plassert i Trondheim 

var hun også sekretær i hovedforeninga. Astri gjorde 

alltid et meget solid og pålitelig arbeid, og hun 

var en skattet medarbeider i NBF og i de seinere 

år i Prosjekt Saltens flora. 

Astri deltok flittig i prosjektarbeidet i Salten, 

både på seminarer i Bodø og ulike felttreff. Hun 

ga klart uttrykk for at hun satte stor pris på samværet 

med likesinnete. Som feltbotaniker var hun 

svært flink. 

Som eksempel på dette kan jeg vise til hennes 

førstefunn i Meløy av tindved, kvitmyrak, taglstarr 

og dverglodnebregne. 

I sommer hadde vi regnet med henne som 

sentral deltaker i vårt store planteregistreringsprosjekt 

i Sulitjelma og Balvatnet. Vi kommer til å 

IMC7 – Den 7. Internasjonale 

Mykologiske Kongress i 

F 

Oslo 2002 

Mykologisk forskning ved Universitetet i Oslo hevder seg i verdenstoppen. 

Derfor står UiO som arrangør av den syvende verdenskongressen i 

mykologi (IMC7). Det store arrangementet finner sted i tiden 11.–17. august 

og nå i mai 2002 er enn 1100 deltagere fra 78 land påmeldt. Soppforsk- 

ningen i Oslo har i hovedsak vært konsentrert omkring systematisk mykologi, 

savne Astri som den beskjedne og kunnskapsrike 

person hun var. 

Vi lyser fred over hennes minne. 

J 

I 

MINNEORD 

3 

Mats G Nettelbadt 

Salten Naturlag 


økologi og soppgeografi. Dette er også emner for flere symposier under 

kongressen, men aspekter ved mykologien som medisinsk mykologi, 

industriell mykologi, næringsmiddelmykologi, råte, cellebiologi og fysiologi, 

er også temaer for kongressen. 

Mykologi er ingen gammel vitenskapsgren i Norge. Etter en kort fase med Axel Blytt på slutten av 1800-tallet, kom 

den første mykologiske stillingen ved Universitetet i Oslo på slutten av 1960-tallet. Men før den tid, allerede fra 1919 

hadde vi en statsmykologstilling, og fra1941 Statens plantevern, som tok seg av soppsykdommer på kulturvekster. 

Etter hvert har vi fått gode miljøer innen plantepatologi, forstmykologi og mikrobiologi og mykologien har «blomstret» 

og «båret frukter», for å låne noen bilder fra botanikkens verden. 

Norske mykologer har god tradisjon for popularisering av soppstoff og har produsert fagbøker for menigmann 

med et sjeldent vidt spekter av temaer. I tråd med dette aspektet arrangeres også populærforelesninger, utstillinger 

og soppturer beregnet for det soppinteresserte publikum i tilknytning til kongressen. 

IMC7 i Norge vil være med på å få sopp og soppforsking fram i lyset. Soppene spiller en kjemperolle i naturens 

kretsløp og det er nesten utallige forskjellige arter av dem. De fleste kjenner vi enda ikke navnene på, livsbetingelsene 

for, eller virksomheten til. 

vii

BLYTTIA 60(2) – NR. 2 FOR 2002: 

B-BLAD 

RETURADRESSE: 

Blyttia, 

Botanisk Museum NHM, 

Postboks 1172 Blindern, 

N-0318 Oslo 


Sonja Eide: Purpurkarse Braya purpurascens vi 

MINNEORD 

Mats Nettelbladt: Astri Løken 23.01.1940 – 06.04.2002 vii 


Årsmeldinger og ekskursjonsreferater 2001 66 – 80 

– Fortsettelse 98 – 102 

– Fortsettelse 128 – 144 

Lokalfloraseminar 2002! 125 

Plantepresser 125 

IMC7 – Den 7. Internasjonale Mykologiske Kongress i Oslo 2002 vii 


Leif Galten: «Beretning om en botanisk Reise i Omegnen af Fæmunsøen» – gjenfangster og 

nye funn i den gamle mesters fotspor 81 – 95 

Oddvar Pedersen: Karplanteherbariene – hva har samlet seg der? 103 – 116 

Roger Halvorsen og Trond Grøstad: Kinnhalvøya i Brunlanes, Larvik i Vestfold og et funn 

av flytegro Luronium natans (L.) Rafin 117 – 121 


Anders Often: Klåved Myricaria germanica i lavfuruskog 122 – 123 

Kristian Hassel: Skjoldblad Hydrocotyle vulgaris funnet i Solund kommune i Sogn og Fjordane 123 

Per Arvid Åsen: Sivlilje Sisyrinchium montanum Greene på Nes Verk, Tvedestrand og ved 

Ubergsvannet, Vegårshei – et apropos til artikkelen om forekomsten ved Langesundsfjorden 

(Halvorsen 2002) 124 – 125 

Finn Wischmann: Hjertesukk om flangrer i herbariet 125 

Rettelse: Feil UTM i Blyttia 1/2002: Grøstad, T. 2002. Nyfunn av dunmjølke Epiloboium 

parviflorum Schreb. i Sandefjord (Sandar) kommune. Blyttia 60: 34-35. 125 


Ingvar Leiv Leknes: Tettegras – insektfangande plante 126 – 127 

BØKER 

John Inge Johnsen: Nylen, B. 2001. Sopp i Norden og Europa 95 – 97 

INNI GRANSKAUEN 

Klaus Høiland: Vekk me'n! 144 

Omslagsbildet: Vår mest samlete plante, engfrytle, samlet i vårt mest samlete fylke, Oslo, av en av våre store samlere 

i det 19. århundre, Mathias Numsen Blytt, og kontrollbestemt (konfirmert) av Finn Wischmann, som selv er tidenes 

største samler i Norge. Belegget er senere dataregistrert. Det dreier seg selvsagt om de offentlige herbariene – se Oddvar 

Pedersens artikkel på side 103. 

Cover illustration: Norway's most collected plant, Luzula multiflora, collected in the best covered county, Oslo, by one 

of the great collectors from the 19th century, Mathias Numsen Blytt, and confirmed by Finn Wischmann, himself the 

greatest collector of all times in Norway. Records for the speciemen are recently computerized. See Oddvar Pedersen's 

article on the public herbaria on page 103.

blyttia - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?