Sony Ericsson G900

Simen J Willgohs

Publisert 13. juni 2008

Sony Ericsson G900 er den første i Sony Ericsson serie av enklere UIQ-telefoner myntet mer på hverdagsbrukere enn det tidligere UIQ-telefoner har vært. Til nå har UIQ vært et avansert menysystem forbeholdt avanserte telefoner som P1i og P990i, og på ingen måte vært rettet mot vanlige brukere.

Med det er G900 en nyhet i seg selv. Med et standard talltastatur, piltast og en relativt normal størrelse er det heller ingenting som avslører at G900 er en fullblods smarttelefon med UIQ.

Men ytret kan altså lure. For i nærmere øyesyn blir det fort klart at den 2,4 tommer store skjermen til G900 er trykkfølsom, og at menysystemet ikke er Sony Ericssons vanlige, men siste versjon av Symbian UIQ. UIQ er da Sony Ericsson sitt Symbian-system, og kan mye av det samme som Series 60, men finnes i mindre omfang.

Den trykkfølsomme skjermen og UIQ-systemet er logisk nok veldig sentralt på telefonen. Dette gjør det mulig å bruke telefonen til langt mer avanserte oppgaver enn ellers, og erstatter alt fra PDA-en til notatblokken.

Et eksempel på dette er at telefonen kjenner igjen håndskrift, og du kan skrive for hånd i både meldinger, e-post, når du surfer eller når du lager huskelapper. Dette kommer i tillegg til at du kan skrive ting inn på vanlig måte med både ordbok og vanlig inntasting. Skjermen fungerer både med pekepenn og med direkte berøring.

UIQ-systemet åpner også for at du kan kjøre flere programmer samtidig. Når du lukker et program legger det seg i bakgrunnen, og ved å trykke på programikonet øverst i høyre hjørne kan du hente dem frem igjen. Du må også gå hit for å lukke programmer, noe du bør gjøre innimellom for at telefonen ikke skal bli treg.

Når du går inn på hovedmenyen er denne helt ulik den på tidligere UIQ-telefoner. I stedet for lange lister har Sony Ericsson gått over til et ikonsystem likt det på selskapets ordinære telefoner, og det gjør menyene både mer oversiklig og forståelig.

Undermenyene kommer opprinnelig i listevisning. Dette fungerer dårlig dersom du navigerer ved å trykke på skjermen fordi hvert valg er så lite, og du blir derfor tvunget til å bruke pekepenn eller piltast. Et alternativ er å be telefonen vise alle menyene i ikonform. Da slipper du å måtte bytte mellom å trykke på skjermen med fingeren og bruke tastene, og istedet kun basere deg på trykkskjermen.

En annen siste nyhet er at Sony Ericsson har gitt UIQ et eget panel av snarveisvalg på skrivebordet. Disse ligger til enhver tid fremme og gir deg mulighet til å komme raskt til ofte brukte funksjoner. Når du for eksempel skal til meldingsinnboksen, blar du deg til denne rett på skrivebordet.

Her kan du velge mellom en standardløsning og en jobbløsningen. Standardløsningen har snarveier til de mest brukte kontaktene dine i telefonboken, meldingsinnboks, kalender og mine snarveier. Velger du jobbløsningen får du opptil 15 snarveier rett på skrivebordet i tillegg til at kalenderen vises direkte på bakgrunnsbildet.

Med det skal det understrekes at den nye UIQ-løsningen er langt bedre og enklere å bruke enn den gamle. Sony Ericsson har lagt til langt flere funksjoner og løsninger i tillegg til at brukervennligheten er mye bedre.

Vi lurer også litt på hvorfor Sony Ericsson har valgt hybridløsning med både avanserte menyer og trykkfølsom skjerm i tillegg til vanlig tastesett. Sånn vi ser det blir dette et kompromiss der det hadde vært et alternativ å gi G900 større skjerm og derav tilpassede store menyikoner. Med dagens kompromiss er skjermen mindre, og du må som regel bytte en del mellom taster og skjerm mens du bruker telefonen. For de som liker taster er dette en god løsning, for de som har brukt HTCs Touch-modeller og er fornøyd med det, vil dette kunne være irriterende.

Menyene er ganske trege, og det er et soleklart minus. Telefonen bruker attpåtil lang tid på å starte opp programmer og laste inn ting. Dette går også ytterligere tregere når du har mange åpne programmer samtidig. Det hadde sånn sett vært bedre om telefonen i utgangspunktet lukket programmet i stedet for å skjule det, og at du selv valgte hvilke programmer du ønsket å holde åpne i bakgrunnen.

Designen forøvrig minner som sagt lite om en typisk smarttelefon - G900 er enkelt og greit for liten og lett til det. Størrelsen gjør den også til en av de mer lommevennlige Symbian-telefonene som finnes, og en het kandidat om du er ute etter et kompromiss mellom smarttelefon og noe som gjør seg bra i håndvesken.

G900 har mange snarveistaster som kommer godt med. Å skru av og på tastelåsen kunne ikke vært lettere - telefonen har en egen tast til dette på høyre side. Og skal du sjekke meldinger eller skrible ned et notat kjapt så fins det egne snarveier for dette også.

Piltasten er litt liten og knirker en del. Og selv om talltastene noen ganger føles litt unødvendige er de veldig gode i bruk. De har en viss avstand mellom seg, gir god motstand og er ikke for små. Det eneste vi har å utsette på dem er at de kanskje kunne vært litt mykere.

Salgspakken til G900 kunne med all fordel vært mer fyldig. Her følger det verken med minnekort eller overgang til 3,5 mm minijack. Nå må dette kjøpes utenom. Ikke at det er et stort problem, både kabel og minnekort kan anskaffes for under hundrelappen i de fleste butikker.

For ordens skyld kan det nevnes at det er mulig å bytte minnekort mens telefonen er på og batteriet i. Batteridekselet er også lett å ta av og på.

Følgende følger med i salgspakken til G900:

• Lader
• Øreplugger/håndfri
• USB-kabel
• Synkroniseringsprogramvare for Windows
• Brukermanual

UIQ er like avansert som Series 60, Blackberry og Windows Mobile på de fleste områder. Men programutvalget til Windows og S60 er overveldende i forhold, og selv om UIQ gir flere muligheter enn S60 med trykkskjerm, så kommer G900 til kort programmessig.

Men for kalenderen og øvrige planleggingsfunksjoner har dette lite å si. Her stiller G900 sterkt, med det meste av funksjoner og muligheter. Spørsmålet blir da: Fungerer det bra?

Siden G900 har en egen snarveistast for notisblokken, så sier det seg selv at denne funksjonen er essensiell. Med kun to trykk er notisblokken klar for skribling, og alt av funksjoner kan brukes med fingeren.

Akkurat dette er genialt med notisblokken. Du kan velge mellom å taste inn notatet, skrive det for hånd med penn eller satse på tommelen. Det siste krever litt trening, men er veldig praktisk om du skal skrive noe i farten.

Under notisarket fins det fire funksjoner, skrivevalg, viskelær, fargevalg og alarmvalg. Når du lagrer notatet kan du lagre det som privat, arbeid eller haster. Du kan også klippe ut, lime inn, fjerne og angre på handlinger i notatet, som i ethvert avansert redigeringsprogram på PC-en. Notater du har lagret vises under notatmenyen frem til du sletter dem.

At det er så enkelt å lage, lagre og kategorisere notater gjør kalenderen overflødig i svært mange tilfeller.

Dette skyldes imidlertid ikke at kalenderen er dårlig. Det er den nemlig ikke. Sammenlignet med kalenderen på de fleste Sony Ericsson-telefoner ligger G900 lysår foran på den fronten. Kalenderen er svært avansert, og gir den et stort spekter av muligheter.

Som på de fleste kalendre kan denne først spesifisere oppføringen som avtale, årsdag, påminnelse eller heldagshendelse. Deretter får du den vanlige muligheten til å spesifisere hva, hvor og når. Men i tillegg kommer valg for gjentagelse, om avtalen er foreløpig, hvem som leder møtet og eventuelle deltagere ved nummer og e-postadresser.

I tillegg kan du knytte til eventuelle notater du har tatt rett til oppføringen.

Når du så er ferdig lagres oppføringen enten på uspesifisert sted, eller i egen mappe. Denne løsningen er enda bedre enn privat/arbeid-spesifisering, ettersom du kan skille mellom flere arbeidsplasser, viktighet og andre faktorer som måtte spille inn.

Mappesystemet er universelt, og fungerer på tvers av alle de tre funksjonene notatblokk, kalender og oppgaveliste. Oppgavelisten kommer også hendig med i situasjoner der du skal gjøre en oppgave innenfor en bestemt tid og med en bestemt prioritet. G900 har tre prioritetsnivåer.

Det eneste minuset med oppgavelisten er at den ikke synkroniserer automatisk med kalenderen. Nå må du velge om oppføringen skal ligge i oppgavelisten eller i kalenderen. Til gjengjeld er det et eget valg i menyen å overføre oppføringen direkte til kalenderen, noe som fungerer smertefritt.

Ellers er adresseboken bunnsolid, med mulighet til å lagre all slags informasjon, organisere kontakter i grupper og eventuelt synkronisere dem med Microsofts Activesync.

Som de fleste andre smarttelefoner har G900 også filbehandler. Dette gir deg rask og utilslørt innsikt i hvilke filer som ligger på telefonen, og lar deg organisere filer og oppføringer mer effektivt. Telefonen har også en plassregner som oppgir hvor mye plass det er igjen på både minnekort og telefon. Avanserte menyvalg gjør det også mulig å opprette nye mapper, flytte og klippe ut filer for så å lime dem inn der det måtte passe.

G900 har også i tillegg et par funksjoner som er mindre vanlig, ihvertfall på ordinære telefoner. Dette er PDF-leser, mobilversjon av Office, visittkortskanner og lommelykt.

PDF-leser og Quick-office er vanlig på avanserte Symbian-telefoner fra Nokia og Windows, og G900 skiller seg sånn sett ikke spesielt ut. PDF-leseren kan lese PDF-filer enkelt og greit. Quickoffice er av siste og mest avanserte versjon for UIQ, og kan både redigere og lage nye Office-filer, også i Powerpoint.

Visittkortskanner derimot er mer spesielt. Samtidig er det utrolig hendig å ha dersom du ofte skal legge inn visittkort og ikke har tid eller orker å legge inn all informasjonen selv - om du får det til å virke. For når skanneren virker, er løsningen genial. Gjennom gjenkjennelse av sammensetning av tegn, forstavelser og plassering på kortet kan nemlig skanneren legge inn informasjonen rett i telefonboken.

I tillegg har telefonen lommelyktfunksjon, der den bruker G900 til å lyse opp nøkkelhull og sende SOS-signal.

Bruker du Microsoft Exchange i jobben er dette kompatibelt med G900. Telefonen støtter dette fullt ut Push-epost, kalendersynkronisering, kontaktsynkronisering og vedlegg.

Bruker du ikke Exchange har telefonen støtte for SyncML og eventuell synkronisering med Sony Ericsson PC-Suite mot Windows og Isync mot Mac OS.

E-postleseren er forøvrig helt grei, men vi skulle ønske at den kom med nedlastingsbegrensning som forhåndsinnstilling. Første gang vi startet opp telefonen endte vi opp med samtlige 9867 e-post på vei ned i innboksen, noe som fikk telefonen til å kræsje. Setter du et tak på 200 e-post går det smertefritt å laste ned samtidig som du får med deg alt det viktigste.

G900 kommer med Opera 8.65 forhåndsinnstallert. Sammenlignet med andre forhåndsinnstallerte nettlesere for smarttelefoner så er Opera ofte overlegen, med mulighet for flere faner samtidig, zooming, mulighet for å legge leseren horisontalt og fullskjermmodus. Pluss en hel del mer.

Men det er ikke bare oppgavebehandling, nettleser og kalender G900 kan bra. Den har også fått en del teknologier ombord.

Som seg hør og bør i denne prisklassen er både 3G og Wi-fi på plass. Dermed kan du surfe rimelig raskt i 3G-nettet, og eventuelt spare noen kroner og få raskere hastighet ved å hoppe over på trådløst nett når det er tilgjengelig. Når telefonen finner tilgjengelige nett, vil det vises med et lite ikon oppi venstre hjørne.

Problemet til G900 er at den ikke har super-3G eller Edge. Dette er to teknologier vi ser på som helt essensiell i så avanserte telefoner som G900, og enda mer når telefonen tross alt er rettet mot en gruppe som krever det siste av teknologier. Når 3G og Wi-fi ikke er tilgjengelig faller telefonen ned til GPRS-hastighet, som gjør at det tar evig lang tid å laste ned e-post til telefonen og surfe.

Vi forstår enkelt og greit ikke hvorfor Sony Ericsson har gjort det. For de fleste proffbrukere kommer størrelse og pris langt ned på prioriteringslisten opp mot full funksjonalitet. Men her har kanskje Sony Ericsson tenkt annerledes. Til syvende og sist betyr det uansett at G900 er delvis ubrukelig som e-post og surfetelefon utenfor 3G-nettet. Og uten HSDPA (super-3G) går det tregt selv i 3G-nettet, i forhold til hva du vil få ut av for eksempel Nokia N95 eller E51.

Ellers mangler GPS også.

Utover manglende støtte for super-3G, Edge og GPS er det få mangler med G900. Telefonen har bluetooth 2.0 med A2DP-støtte, slik at du kan bruke telefonen både med trådløs håndfri, trådløse musikkhodesett og rask dataoverføring.

Når det kommer til tale- og lydkvalitet generelt er alt dette midt på treet.

Ellers er batterilevetiden slett ikke verst, med hele 12 timers taletid i GSM-nettet. Det som trekker ned er taletiden i 3G-nettet som er på knappe 4 timer. Hviletiden er på hele 380 timer.

Det store, store minuset til slutt er responsen på telefonen. G900 er ikke nødvendigvis treg i seg selv, men det at det fort er mange programmer som kjører og flere programmer er tunge å laste, gjør at det blir en del ventetid. Spesielt mediamenyene og e-postleseren bruker tid på å starte opp. Til gjengjeld går det kjappere når de først er i gang og ligger i dvale i bakgrunnen. Men blir det mange programmer i bakgrunnen, så blir telefonen til også treg.

Dette er ikke et så stort problem at mange vil føle seg rammet. De fleste som har vært borti smarttelefoner før vet at ting kan ta litt tid - G900 er dermed ikke et horribelt eksempel. Men er du utålmodig og vil ha en telefon som reagerer kjapt uansett hva, bør du kanskje lete videre.

Som en av tre Sony Ericsson-telefoner med fem megapikslers kamera har G900 mye å leve opp til på kamerafronten. Det virker kanskje litt rart å gi G900 et fem megapikslers kamera når telefonen ellers kun er rettet mot menn i dress med forkjærlighet for kalendre og nyttefunksjoner generelt, men det er tydelig at kamera er en viktig satsning med G900.

Når det er sagt så skal det også sies at G900 har omtrent de samme kameraspesifikasjonene som Sony Ericssons kameraéner K850i. Bildestabilisator er på plass, det samme er både autofokus og mulighet til å ta flere bilder.

Noe som er spesielt for G900 er at kamerasøkeren lar deg få velge fokuspunkt i motivet. De fleste kamera gir deg mulighet til å velge hvor mange fokuspunkter det skal være, eller velger det kameraet mener er mest naturlig. På G900 kan du enkelt og greit sette fingeren der på skjermen du mener telefonen skal fokusere, og så gjør den nettopp det.

Søkeren skiller seg ikke noe ut utover dette.Greit nok, du kan stille inn modus, bildeantall, blits og fokus rett i søkeren. Men alle øvrige innstillinger som bildestørrelse, hvitbalanse, selvutløser og effekter finner du først etter tre menyvalg.

Forøvrig bruker søkeren hele skjermen og gir tydelig informasjon over hvilke innstillinger som er valgt. Det er bra.

Ser vi på bildene vi har tatt med G900 er det enkelte ting som kan understrekes: Telefonen tar veldig gode bilder for å være kameratelefon, gjengir farger godt og gir flotte bilder. Men den sliter med store lyskontraster, sterkt sollys, og å fokusere på nært hold.

(Klikk for større bilder)

I tillegg til kameraet, har G900 både Java-støtte for spill og programmer, mediaspiller og radio.

Det sier seg selv at G900 på ingen måte utmerker seg som noen voldsomt avansert spilltelefon. Det følger med ett spill, en avansert utgave av Sudoku, og det burde vel si sitt.

Men det betyr ikke at du ikke kan få gode spillopplevelser med G900. Telefonen har en svært god Java-støtte, spesielt når det kommer til 3D, der telefonen sparker det meste som fins på markedet. Og siden Sony Ericsson har prioritert å ha vanlige taster på G900, burde de fleste UIQ-spill og spill for UIQ-telefoner fungere bra på G900.

MP3-spilleren i G900 er ikke helt lik den på vanlige musikktelefoner fra Sony Ericsson, men er i stedet mer lik den i Sony Ericsson W960i - som også kjører Symbian UIQ. Riktignok er det forskjeller fra denne og, ettersom G900 kjører en nyere versjon av UIQ. Men som vi skrev i testen av W960i, dette er markedets beste programvare, enkelt og greit.

Grunnene til det er mange, men det handler mye om at musikkspilleren og mediafunksjonene forøvrig er noe atskilt fra resten av telefonprogramvaren. Her blar du deg fra fotoalbum til musikkspiller og videospiller med fingeren, og systemet fungerer vel så bra om ikke bedre enn med vanlig piltast.

Musikkspilleren er ikke bare brukervennlig, den har også alt av funksjonalitet du trenger. Det fins egen kategori for Podkaster, lydbøker, Samle-CD-er i tillegg til at telefonen kan alt det en vanlig MP3-spiller kan, som å lage egne spillelister, kategorisere etter artist, album og sangnavn, spille tilfeldig og gjenta. I tillegg kommer det en fiffig funksjon der telefonen lager en spilleliste utifra et bestemt tiår, et bestemt år eller et tilfeldig valgt år.

Dette kommer da i tillegg til FM-radio med RDS-støtte og TrackID-funksjon. Radioen er en av de bedre vi har sett i mobiltelefoner, mens TrackID som kjent lar deg identifisere sanger og låter bare ved å la telefonen spille inn en snutt og så sjekke opp lydkartet mot TrackID-serverne.

Lydkvaliteten er i tillegg svært god. Produsenten har slitt i lengre tid med dårlig lydkvalitet, selv i sine musikktelefoner. Men G900 har god lydkvalitet jevnt over, med langt bedre bassgjengivelse enn andre Sony Ericsson-telefoner, god diskantkontroll og et generelt bredt lydbilde. I tillegg kan G900 spille høyere enn de fleste telefoner fra produsenten.

Hva dette skyldes er vanskelig å si. Sony Ericsson kan ha fyrt inn ny programvare som gjør at lyden blir bedre, men det kan også skyldes ny maskinvare.

Sammenlignet med dedikerte MP3-spillere og skikkelige lydanlegg kommer G900 naturligvis til kort.

Så vi lurer jo virkelig på hvorfor i all verden Sony Ericsson ikke har lagt med en overgang til vanlig hodesett i salgspakken. For G900 er ironisk nok en av selskapets beste musikktelefoner.

Videospilleren er også helt grei, med støtte for fullskjermsmodus og spoling. Her kommer dessverre treghetsspøkelset inn igjen, og lasting av filmer og spoling kan ta litt tid.

Ellers støtter G900 både temavalg, bakgrunnsbilder, ringetoner og annet en måte være vant til fra andre Sony Ericsson-telefoner.

G900 er Sony Ericssons første forsøk på å lage en smarttelefon for de uten stresskoffert og stiv dress.

Dette er en smarttelefon med både trykkskjerm og tastatur. Oppsiktsvekkende nok er telefonen både liten og lett, og er godt bygget, føles solid og har jevnt over gode taster og mange snarveistaster.

Konseptet med vanlig talltastatur og trykkskjerm i ett er en utfordring. Tidligere har både LG og HTC kombinert dette med glans. Vi mener Sony Ericsson også lykkes godt i forsøket, og gir brukeren stor valgfrihet med G900.

Det er nyttefunksjoner G900 utmerker seg spesielt på. Det er nyttefunksjoner G900 utmerker seg spesielt på. Greit nok, G900 erstatter kanskje ikke de aller mest avanserte Windows-, Blackberry-, eller Series 60-telefoner.Likevel er den god på nyttefunksjoner og underholdning, og gjør denne kombinasjonen eksemplarisk bra.

Notisblokken, for eksempel, gjør hverdagen mye enklere, der du håndskribler ned notater på null komma niks. Er det mer omfattende avtaler, bruker du kalenderen i stedet, der du også kan spesifisere om avtalen er foreløpig eller endelig. I tillegg kommer godsaker som visittkortskanner, god telefonbok, og omfattende Opera-nettleser.

G900 har også et kamera som tar gode bilder med god fargegjengivelse og kontrast. Oppløsningen er på fem megapiksler, og telefonen har autofokus. En funksjon som gjør G900 unik er at du kan trykke på det området i søkeren du vil fokusere på.

G900 har heller ikke Walkman-status, men er ironisk nok en av de beste musikktelefonene Sony Ericsson har laget. Lydkvaliteten slår nemlig de fleste Walkman-telefoner, og musikkspilleren er morsom og enkel å bruke.

Menysystemet UIQ, som G900 bruker, er også forbedret. Det er lettere å forstå, mer oversiktlig og mer tilpasset allmennbrukeren. Du trenger med andre ord ikke en doktorgrad for å forstå Sony Ericssons smarteste telefoner.

Sony Ericsson har av en eller annen grunn valgt å droppe både super-3G og Edge i G900. Dermed får du i praksis tregt internett utenfor byer. Dessuten mangler telefonen GPS.

Et annet problem er at telefonen er noe treg. Dette merkes ikke så godt når du navigerer i menyene eller skriver melding. Men dersom du har flere enn fem program oppe samtidig, eller skal starte et program som er tungt å laste, kan det ta tid.

G900 er dermed den mest gjennomførte Symbian-telefonen fra Sony Ericsson så langt syns vi. G900 er like lommevennlig som Sony Ericsson M600i, og nesten like proff som Sony Ericsson P1i. Det er en del teknologi som mangler, men dersom du ikke syns dette er så viktig og virkelig trenger en telefon som både forstår jobben din og kan underholde, så er G900 en solid kandidat.

Telefonen kombinerer det beste fra M600i og P1i i én og samme telefon, pluss en hel del til. Det er en del teknologi som mangler, men dersom rask internettilkobling eller GPS ikke er viktig, og du heller vil ha en mobil som er like god til jobb som musikk, bør du vurdere G900.

Det finnes mange alternativer. Nokia N82 eller N95 8GB er konkurrenter med bra kamera og flere funksjoner, men uten trykkskjerm. Alternativt kan du vurdere HTCs Touch-telefoner som kommer både med og uten tastatur.